Silikonslanger og oksygen

I konkurranser opplever vi alltid ett og annet øl som er oksidert, men langt de fleste feilene er varianter over temaet gjæringsfeil.
Det hører jeg gjerne mer om. Det her dreier seg vel stort sett om prosesser der fritt oksygen ikke er invovert, og som gir andre produkter enn de vi vanligvis tenker på når vi snakker om oksidering på den kalde sida - altså de som er forårsaka av at vi har sluppet til oksygen?

Kjemikunnskapene mine er skrale, så jeg har litt vrient for å følge innvikla framstillinger av dette - sånn som hos George Fix i Principles of Brewing Science:).
 
Jeg aner ingenting om kjemien og når jeg sier oksidert så tenker jeg på "klassisk" oksidering i retning våt papp/skoeske/rosiner. Om silikonslanger klarer å gi samme smaksbilde som ester/fenolfeil, diacetyl eller DMS så er jeg både usikker på hva som skjer kjemisk og vil nok i såfall feildiagnostisere når jeg dømmer.
 
Jeg aner ingenting om kjemien og når jeg sier oksidert så tenker jeg på "klassisk" oksidering i retning våt papp/skoeske/rosiner. Om silikonslanger klarer å gi samme smaksbilde som ester/fenolfeil, diacetyl eller DMS så er jeg både usikker på hva som skjer kjemisk og vil nok i såfall feildiagnostisere når jeg dømmer.
Silikonslanger gjør ikke noe annet enn å slippe inn oksygen.

Men kan det du kaller klassisk oksidering være en gjæringsfeil?
 
Tviler på at mange hjemmebryggere bruker silikonslanger på karbonert (trykksatt) øl, det finnes mer egnede slanger for det.
 
Men kan det du kaller klassisk oksidering være en gjæringsfeil?

Alt av smaker og usmaker kan skyldes gjæringsfeil (evt gjæringsrett, om det er meningen det skal være sånn), men noe er mer typisk enn annet. Gjær lager jo alt mulig rart av smaker og aromaer.
 
Alt av smaker og usmaker kan skyldes gjæringsfeil (evt gjæringsrett, om det er meningen det skal være sånn), men noe er mer typisk enn annet. Gjær lager jo alt mulig rart av smaker og aromaer.
Hva er de vanligste gjæringsfeilene dere ser? Eventuelt de vanligste effektene av gjæringsfeil, hvis det er vanskelig å vite hva som er gjort feil.
 
Alt av smaker og usmaker kan skyldes gjæringsfeil (evt gjæringsrett, om det er meningen det skal være sånn), men noe er mer typisk enn annet. Gjær lager jo alt mulig rart av smaker og aromaer.
Det kan vel ikke stemme? De aller fleste usmaker skyldes gjæringsfeil, men at alle de som stort sett ikke gjør det, også kan skyldes gjæringsfeil, er jeg litt skeptisk til.

Forresten; angående risikoen for oksidering ved overføring fra fat til boks/flaske: At det ikke er så mange oksiderte øl i konkurranser, kan jo skyldes at folk gjør den overføringa tett opptil innsendinga. Ved romtemperatur skjer ikke oksideringa veldig fort. Jeg skal ikke påstå noe om det, men det er kanskje ei mulig forklaring?
 
Mtp. Overføring med silikon. Dersom vi tar som utgangspunkt at de (kan) slipper inn O2.
Hvordan påvirker da pumpeplasseringa O2 inntaket?
Tenker det da må være stor forskjell på trykk vs. sug (overtrykk/undertrykk).
Står pumpen ved gjæringstanken og trykker øl, eller ved brite-tanken og suger øl gjennom slangen?
 
Mtp. Overføring med silikon. Dersom vi tar som utgangspunkt at de (kan) slipper inn O2.
Hvordan påvirker da pumpeplasseringa O2 inntaket?
Tenker det da må være stor forskjell på trykk vs. sug (overtrykk/undertrykk).
Står pumpen ved gjæringstanken og trykker øl, eller ved brite-tanken og suger øl gjennom slangen?
Om jeg ikke har misforstått hva som har vært sagt om trykk i lignende situasjoner andre steder, spille det liten rolle.

Jeg trur det er null tvil om at silikonslanger slipper inn oksygen i langt høyere grad enn andre materialer. Det en i alle fall kan gjøre, er å redusere lengden på slangene mest mulig. Det mest effektive er å bytte ut silikonslanger med EVA-slanger.

Det aller enkleste er å ikke bry seg om denne effekten dersom en ikke merker problemer med oksidering. At den er reell betyr jo ikke at den er viktig. Jo flinkere du er til å redusere oksygeningress på andre måter, jo større andel av ingressen vil dette utgjøre - men samtidig vil det kanskje ikke være nok til at du merker det.
 
Om jeg ikke har misforstått hva som har vært sagt om trykk i lignende situasjoner andre steder, spille det liten rolle.

Jeg trur det er null tvil om at silikonslanger slipper inn oksygen i langt høyere grad enn andre materialer. Det en i alle fall kan gjøre, er å redusere lengden på slangene mest mulig. Det mest effektive er å bytte ut silikonslanger med EVA-slanger.

Det aller enkleste er å ikke bry seg om denne effekten dersom en ikke merker problemer med oksidering. At den er reell betyr jo ikke at den er viktig. Jo flinkere du er til å redusere oksygeningress på andre måter, jo større andel av ingressen vil dette utgjøre - men samtidig vil det kanskje ikke være nok til at du merker det.
Mener du at overtrykk vs. undertrykk ikke har noe å si? Det har en del å si i andre sammenhenger...
 
Mener du at overtrykk vs. undertrykk ikke har noe å si? Det har en del å si i andre sammenhenger...
Ja, det er nok det jeg mener. Væsketrykket inni slangen påvirker ikke gassutvekslinga gjennom slangen - så vidt jeg kan forstå. Men jeg er ikke fysiker, og er veldig forberedt på å få korrigert misforståelser:).
 
Det er nok feil, er det overtrykk i slangen vil du få mindre/ tregere diffusjon av gasser inn enn om det er undertrykk
 
Hørte på den siste Q & A i Brew Strong i går. Der kom igjen dette med silikonslanger opp, og det blei understreka veldig sterkt at silikonslanger egentlig var helt ubrukelige. Vanlige vinylslanger blei foreslått som et alternativ; de er mye tettere. Så når jeg flasker i dag, er det med vinylslanger.

Ølet er en Vestkyst, som er ganske utsatt for oksidering. Så jeg får passe på å sette til side noen flasker og teste dem over tid.
 
Kjører kontinuerlig sirkulering via RIMS ved mesking. Brukte silikonslanger før, men har gått over til korrugerte stålrør. Aner ikke om det blir bedre øl av det, men det føles bra!
Overfører fremdeles til gjæringskar med silikonslange, og sirkulerer gjennom den (og motstrømskjøler) siste del av koking/whirlpool. Blir litt upraktisk å gå over til stålrør, og vinyl tåler ikke temperaturen.
 
Hørte på samme podcast, men har egentlig litt vanskelig for å se for meg at det skal være et stort problem
Kommer selvfølgelig ann på hvor lange slangene er og kontakttiden
Bruker selv pvc slange til overføring etter gjæring, men savner fleksibiliteten til silikon
 
Hørte på samme podcast, men har egentlig litt vanskelig for å se for meg at det skal være et stort problem
Kommer selvfølgelig ann på hvor lange slangene er og kontakttiden
Bruker selv pvc slange til overføring etter gjæring, men savner fleksibiliteten til silikon
Det har funka greit i dag. Stivheta er vel prisen å betale for større tetthet, kanskje?

De var nokså klare på at det ikke skulle store lengdene til, og at du raskt plukka opp merkbare mengder.

Jeg har ikke tatt tida på overføringa fra gjæringskar til blandekaret jeg tapper fra, men det tar jo ei stund. Og så er det i tillegg slangen som det bare går gass gjennom. Og når det er såpass enkelt å bruke noe bedre enn silikon, gjør jeg det - sjøl om jeg ikke har grunnlag for å si noe om akkurat hvor stort problemet er.
 
Jeg hiver meg inn med noen innspill her. Synes også dette er interessant, både i øl- og gasslanger og i pakninger som den store o-ringen på corneliusfat. Jeg har gått til innkjøp av EVA-barrier slanger for overføring og gass, men er skeptisk til hvor stor effekten er på avstandene og tiden ølen skal være i disse ledningene. Oksygeningress via silikonslangene bør være en funksjon av overflate, tid, trykk, temperatur, etc. Et par meter fra gjæringskar til fat vil antakeligvis være neglisjerbart sammenlignet med et fullstendig tappeapparat ved et bryggeri, også ved små bryggerier, som ofte er sammenhengen disse problemstillingene nevnes i.
 
Jeg hiver meg inn med noen innspill her. Synes også dette er interessant, både i øl- og gasslanger og i pakninger som den store o-ringen på corneliusfat. Jeg har gått til innkjøp av EVA-barrier slanger for overføring og gass, men er skeptisk til hvor stor effekten er på avstandene og tiden ølen skal være i disse ledningene. Oksygeningress via silikonslangene bør være en funksjon av overflate, tid, trykk, temperatur, etc. Et par meter fra gjæringskar til fat vil antakeligvis være neglisjerbart sammenlignet med et fullstendig tappeapparat ved et bryggeri, også ved små bryggerier, som ofte er sammenhengen disse problemstillingene nevnes i.
"Just a few feet" var nok, i følge Zainasheff.

Mulig jeg bekymrer meg mer enn nødvendig. Jeg flaskekarbonerer alt ølet mitt, og det skal en del til før gjæren ikke greier å rydde opp når jeg gjør det, og ellers er rimelig forsiktig. Må nok forske litt mer.
 
Tilbake
Topp