Det er en del påstander i denne tråden som ikke helt stemmer – særlig sett i lys av moderne praksis innen ølbrygging med tørrgjær.
1. Tørrgjær kommer med alt den trenger
Moderne tørrgjær (fra f.eks. Fermentis, Lallemand, Mangrove Jack’s) er forbehandlet med nødvendige næringsstoffer. Den inneholder allerede biotin, pantotensyre, steroler, umettede fettsyrer, samt mineraler som sink og magnesium. Dette gjør at tørrgjær ikke trenger tilleggsnæring ved rehydrering – faktisk advarer produsentene mot dette, fordi det kan skade cellemembranene.
2. Fullmaltsvørter har mer enn nok mikronæring
Vørter laget av byggmalt (som pilsner- og pale malt) inneholder naturlig høyt nivå av FAN (frie aminosyrer), B-vitaminer og sporstoffer. Så lenge vørteren er laget av full malt, og det ikke er overdreven bruk av sukker eller klaring, får gjæren alt den trenger.
3. Når er ekstra næring faktisk relevant?
Det finnes noen tilfeller der det kan være nyttig med tilleggsnæring:
- Veldig høy OG (over 1.080)
- Store sukkertilsetninger (som reduserer FAN)
- Svært klar eller filtrert vørter
- Brut IPA eller lignende spesialøl
- Gjær som gjenbrukes mange ganger
- I vinproduksjon, særlig med frukt eller bær
I slike tilfeller kan man vurdere Fermaid O/K eller DAP – men da kun etter gjæren er aktiv,
aldri under rehydrering.
4. Praktisk anbefaling for tørrgjær i øl
- Rehydrer i rent vann (35–40 °C), aldri i vørter
- La stå 15–20 min før pitching
- Ikke tilsett noe i rehydreringen
- Pitch rett i vørter, eventuelt temperert ned
- Oksygener godt før eller samtidig med pitching
Hva trenger gjæren for å gjøre jobben sin i praksis?
Det handler ikke om å tilsette mest mulig næring, men om å gi riktige forutsetninger:
- Rehydrering i rent vann
- Riktig pitch rate (0,5–1 g per liter ved normal ABV)
- God oksygenering
- Stabil og korrekt temperatur
- Fullmaltsvørter med riktig pH (5,2–5,4 i mesk)
Oppsummert:
I vanlig hjemme- og mikrobrygging med tørrgjær og maltet bygg er det
ikke behov for ekstra næring. Det viktigste for en sunn og effektiv gjæring er
god prosesskontroll – nok gjær, oksygen, riktig temperatur og god mesketeknikk.
Forskjellen mellom god og dårlig gjæring ligger ikke i tilsetning av biotin eller DAP i rehydrering – men i hvor godt man mestrer selve bryggeprosessen.
I stedet for å bruke penger på unødvendig gjærnæring, er det langt mer verdifullt å investere i:
- Oksygenutstyr
- pH-meter
- Grunnleggende vannjustering tilpasset ølstilen man brygger.