Karbonering - flasking av trappist
- Trådstarter Torstein
- Startdato
Bruk f.eks denne kalkulatoren http://www.collectionsoft.com/mybrewcollection/bp0.html
legg in hhv 10 og 20 grader celcius og se forskjellen i mengde sukker. En bør absolutt ta hensyn til temperatur når en karbonerer på flaske!
En annen problemstilling blir det når (som nevt over) ølet kjøles ned etter endt utgjæring. Jeg vil tro at sålenge dene nedkjøligen blir gjordt over mange timer, så vil ølet ta opp CO2 fra omgvelsene (tomrommet i dunken). for å oppnå likevekt.
legg in hhv 10 og 20 grader celcius og se forskjellen i mengde sukker. En bør absolutt ta hensyn til temperatur når en karbonerer på flaske!
En annen problemstilling blir det når (som nevt over) ølet kjøles ned etter endt utgjæring. Jeg vil tro at sålenge dene nedkjøligen blir gjordt over mange timer, så vil ølet ta opp CO2 fra omgvelsene (tomrommet i dunken). for å oppnå likevekt.
Jeg har gått inn i BeerTools og prøvd litt.
For å få 2,5 volum kullsyre ved 5 °C trenger man 87g sukker, ved 10 °C trenger man 106 g og ved 20 °C trenger man 133 g.
Hva betyr dette? Jeg TROR, understreker TROR at dette er forventet serveringstemperatur, ikke den temperatur flaskene skal stå i for å utvikle kullsyre.
Når jeg prøver det samme med kunstig tilsetting av kullsyre, blir resultatet det samme: Ved 5 °C skal ølet ha 0,88 bar, ved 10 °C 1,21 bar for å få 2,5 volum kullsyre.
Min konklusjon: La ølet stå varmt for å utvikle kullsyre, så oppbevar ølet kjølig og server med den temperaturen du brukte i beregningen av sukkermengde.
janh
For å få 2,5 volum kullsyre ved 5 °C trenger man 87g sukker, ved 10 °C trenger man 106 g og ved 20 °C trenger man 133 g.
Hva betyr dette? Jeg TROR, understreker TROR at dette er forventet serveringstemperatur, ikke den temperatur flaskene skal stå i for å utvikle kullsyre.
Når jeg prøver det samme med kunstig tilsetting av kullsyre, blir resultatet det samme: Ved 5 °C skal ølet ha 0,88 bar, ved 10 °C 1,21 bar for å få 2,5 volum kullsyre.
Min konklusjon: La ølet stå varmt for å utvikle kullsyre, så oppbevar ølet kjølig og server med den temperaturen du brukte i beregningen av sukkermengde.
janh
Det spørs vel også på mengden øl. Det var kun ment som et eksempel, men i dette tilfellet på 21 liter. Men jeg ville nok brukt mengden ved 10 °C, 106g, så jeg må nok si meg enig. Men jeg bruker nesten utelukkende kunstig karbonering siden erfaringene med naturlig ga høyst variabelle resultat for min del.
Teori er kun et utgangspunkt. Egen erfaring vil justere det til et godt resultat. Forhåpentligvis.
janh
Teori er kun et utgangspunkt. Egen erfaring vil justere det til et godt resultat. Forhåpentligvis.
janh
Beant
Norbrygg-medlem
Hele forskjellen i mengde sukker kommer jo fra at kaldt øl kan løse opp mere Co2 enn varmt øl. Denne Co2 kommer jo fra gjæringa, og vi har alltid tenkt slik at på pils legger vi 10 °C til grunn for å beregne sukkerinnhold, mens på ale bruker vi 20 °C. Det som blir litt spesiellt er jo når du kjøler ned ei ale forut for karbonering. Hvilken temperatur skal brukes for å beregne sukkerinnhold? Tror ikke man behøver å ta hensyn til nedkjølinga, men det kan jo være at ølet oppnår likevekt på kort tid og med den begrensede mengden Co2 som er i romet over ølet :jaha:
EDIT: Enig med Janh, det er egene preferanser som må bestemme hvor kraftig man karbonerer, ikke en eller annen tabell.
EDIT: Enig med Janh, det er egene preferanser som må bestemme hvor kraftig man karbonerer, ikke en eller annen tabell.
Mengden sukker bestemmes etter hvilken temperatur ølet har etter gjæring, fordi temperaturen etter gjæring avgjør hvor mye av CO2-en fra gjæringsprosessen er løst opp i ølet.
Hvis du kjøler ned ølet etter gjæringen, tror jeg ikke den tar opp mer CO2 med mindre det påføres under trykk (men det er jeg ikke 100% sikker på). Dette har altså ikke noe med serveringstemperatur, og kan heller ikke sammenlignes med kunstig karbonering.
Hvis du kjøler ned ølet etter gjæringen, tror jeg ikke den tar opp mer CO2 med mindre det påføres under trykk (men det er jeg ikke 100% sikker på). Dette har altså ikke noe med serveringstemperatur, og kan heller ikke sammenlignes med kunstig karbonering.
Et problem som dukker opp ved estimering av CO2 innhold i ølet etter gjæring, er hvis man har åpnet beholderen etter gjæringen har avtatt (f.eks måling av SG). Dette gjøres ofte ved gjæringstemp som er ca. 20 grader. En vil da miste mye av CO2 laget som ligger over ølet. Når ølet da evnt. kjøles ned før flasking/fating vil ikke ølet oppnå metning av CO2, og det vil dermed inneholde mindre CO2 enn en tabell vil vise (som da viser likevekt ved en gitt temperatur).
Er ikke helt sikker jeg heller. Har egentlig flere spørsmål en svar.
Men når gjæren spiser sukker så dannes det CO2 og alkohol. Når en gjærer ut en ale på 20 grader så vil vel det si at gjæren er helt ferdig med å jobbe og har falt ned til bunns. Hvis man da gjører ned temperaturen til 10 grader så vil vel ikke gjæren klare å komme igang igjen slik at man får mere kullsyre i øllet?
Skal man tilsette kullsyre i øl trenger man jo trykk og det er det jo ikke i et gjæringskar? men hvis øllet ikke klarer å ta til seg CO2 i gjæringskaret så vil vel det være mulig å miste den co2en som man allerede har i øllet? Hva om man brygger en lager og gjærer på 10 grader intill den en ferdig, hvis man da øker tempen til 20 gader så vil vel man miste mesteparten av den CO2 en som man hadde?
Det vil jo si at hvis en kjøler ned øllet etter endt gjøring vil man ikke miste noe co2, men om man varmer det opp så vil man miste co2en som vi har siden gjæringskaret ikke står under trykk?
Hva med serveringstemperatur? skal man ta hensyn til det?
Men når gjæren spiser sukker så dannes det CO2 og alkohol. Når en gjærer ut en ale på 20 grader så vil vel det si at gjæren er helt ferdig med å jobbe og har falt ned til bunns. Hvis man da gjører ned temperaturen til 10 grader så vil vel ikke gjæren klare å komme igang igjen slik at man får mere kullsyre i øllet?
Skal man tilsette kullsyre i øl trenger man jo trykk og det er det jo ikke i et gjæringskar? men hvis øllet ikke klarer å ta til seg CO2 i gjæringskaret så vil vel det være mulig å miste den co2en som man allerede har i øllet? Hva om man brygger en lager og gjærer på 10 grader intill den en ferdig, hvis man da øker tempen til 20 gader så vil vel man miste mesteparten av den CO2 en som man hadde?
Det vil jo si at hvis en kjøler ned øllet etter endt gjøring vil man ikke miste noe co2, men om man varmer det opp så vil man miste co2en som vi har siden gjæringskaret ikke står under trykk?
Hva med serveringstemperatur? skal man ta hensyn til det?
Med forbehold om at jeg husker feil, så lærte jeg følgende på skolen....
Mengden oppløst gass i en væske avhenger av egneskapene til væsken,egenskapene til gassen, trykk og temperatur.
I vårt tilfelle er type væske, type gass og trykk konstant (hvis en neglisjerer de små trykkvariasoner været gir) Holder en temperaturen konstant og gjæringen er avsluttet, er systemet i likevekt. Det er da et gitt antall CO2 volumer i ølet. Dette ønsker en å ta hensyn til når en skal karbonere ølet, derfor trekker karboneringskalkulatorene fra dette volumet. Volumet CO2 estimeres med å oppgi temperatur på væsken etter endt gjæring.
Hvis en endrer temperaturen raskt er systemet ikke i likevekt og væsken er enten overmettet eller undermettet med gass. Over tid vil ølet avgi eller ta til seg gass for å oppnå likevekt. Denne gassen tas fra gjæringsdunken. som regel (forhåpentlig vis) vil det kun være Co2 den tar til seg, da Co2 er tyngst og vil ligge nærmest ølet. Hvis en har tatt sg måling under gjærigen kan en ha tilført oksygen til systemet, men jeg vil anta at det er negliserbart siden CO2 er tyngst).
Kalkulatorene forutsetter altså at ølet er mettet med CO2. Hvis en endrer på temperaturen, må selv anslå (utifra hvor lang tid ølet har hatt ti å oppnå likevekt.) om den er mettet eller ei. Hvis en kjøler ned for å få bedre bunnfelling, står vel (?) ølet ved denne temperaturen så lenge at en kan anta metning av CO2.
Så en presisering: Når en karbonerer naturlig ta en hensyn til temperatur på ølet idet en forsegler flasken/fatet. Når en karboerer kunstig må en ta hensyn til serveringstemperatur.
Mengden oppløst gass i en væske avhenger av egneskapene til væsken,egenskapene til gassen, trykk og temperatur.
I vårt tilfelle er type væske, type gass og trykk konstant (hvis en neglisjerer de små trykkvariasoner været gir) Holder en temperaturen konstant og gjæringen er avsluttet, er systemet i likevekt. Det er da et gitt antall CO2 volumer i ølet. Dette ønsker en å ta hensyn til når en skal karbonere ølet, derfor trekker karboneringskalkulatorene fra dette volumet. Volumet CO2 estimeres med å oppgi temperatur på væsken etter endt gjæring.
Hvis en endrer temperaturen raskt er systemet ikke i likevekt og væsken er enten overmettet eller undermettet med gass. Over tid vil ølet avgi eller ta til seg gass for å oppnå likevekt. Denne gassen tas fra gjæringsdunken. som regel (forhåpentlig vis) vil det kun være Co2 den tar til seg, da Co2 er tyngst og vil ligge nærmest ølet. Hvis en har tatt sg måling under gjærigen kan en ha tilført oksygen til systemet, men jeg vil anta at det er negliserbart siden CO2 er tyngst).
Kalkulatorene forutsetter altså at ølet er mettet med CO2. Hvis en endrer på temperaturen, må selv anslå (utifra hvor lang tid ølet har hatt ti å oppnå likevekt.) om den er mettet eller ei. Hvis en kjøler ned for å få bedre bunnfelling, står vel (?) ølet ved denne temperaturen så lenge at en kan anta metning av CO2.
Så en presisering: Når en karbonerer naturlig ta en hensyn til temperatur på ølet idet en forsegler flasken/fatet. Når en karboerer kunstig må en ta hensyn til serveringstemperatur.
Beant
Norbrygg-medlem
Så er det jo, som du nevner faren for at ølet faktisk tar opp O2 under slik kjøling.
Et lite tankeeksperiment: 25 liter øl i en 30 liter bøtte. Kjølt ned fra 20 °C til 10 °C etter endt gjæring. Teoretisk skal ølet nå ha øket Co2-innholdet med 0,3 volumenheter. 0,3*25 liter gir en økning i Co2-mengden på 7,5 liter fra et volum/headspace på bare 5 liter... En umulighet, vel?
på større headspace går det jo, men for vår del gjærer vi ofte i labb-dunker som ofte er godt fulle (med unntak av hveteøl, da ;D )
Et lite tankeeksperiment: 25 liter øl i en 30 liter bøtte. Kjølt ned fra 20 °C til 10 °C etter endt gjæring. Teoretisk skal ølet nå ha øket Co2-innholdet med 0,3 volumenheter. 0,3*25 liter gir en økning i Co2-mengden på 7,5 liter fra et volum/headspace på bare 5 liter... En umulighet, vel?
på større headspace går det jo, men for vår del gjærer vi ofte i labb-dunker som ofte er godt fulle (med unntak av hveteøl, da ;D )
