Hvordan best regulere gjæringstemperaturen?

Hvordan skal vi på best mulig måte få regulert temperaturen under gjæringen?
Det utvikles endel varme under selv gjæringen. Hvordan kan man sørge for at den gjærende vørteren aldri blir for varm i forhold til rommet?
Tenker at om en skal ha gjæringstemp på 20 grader, så holder det jo ikke å ha et rom med stabil temperatur på 20 grader. For vørteren vil jo leve
under gjæringsprosessen og dermed utvikle mer varme tidlig i gjæringsprosessen og mindre varme etterhvert som gjæren blir mindre aktiv og dør ut.

Tanken var opprinnelig å lage et kjøle/varmeskap av feks en fryser med en ekstra varmekilde. Men jo mer jeg leser om emnet og jo mer jeg tenker på prosessen jo mer usikker blir jeg. Først er det jo motoren i en fryser. Her ser jeg for meg at det blir mange start/stopp noe som ikke er direkte heldig for motoren. Også er det jo slik at selv om man bruker en temperatur sonde direkte i vørteren så vil det jo ta tid fra vørteren blir FOR varm til kjølemotoren har kjølt ned til riktig temp.
Likens kan det bli andre veien. Faller tempen for mye på vørteren før varmekilden for opp tempen så slokner jo masse gjær på feil tidspunkt.

Nå har jeg jo ingen direkte erfaring med PID fra før så det kan jo være at alt løses i PID oppsettet og at den hensynstar alle viktige parametre også tregheten til væsken i forhold til temperatur endring.

Fint om noen kan skrive hvordan de har løst det med gjæringen. Slik jeg ser det er det jo bare to ting vi kan gjøre for å virkelig sikre et godt øl, det er jo gi best mulig forhold til gjæren i form av en starter og sikre fortsatt gode vilkår [Les:stabil temp] gjennom hele gjæringsprosessen.

Om noen har erfaringer som kan deles er det supert. Ellers tar jeg også imot alt av linker, bilder på oppsett etc.
Er et utrolig kunnskapsrikt forum dette her og en lærer masse underveis.
 
arve.thue skrev:
Nå har jeg jo ingen direkte erfaring med PID fra før så det kan jo være at alt løses i PID oppsettet og at den hensynstar alle viktige parametre også tregheten til væsken i forhold til temperatur endring.

En PID-regulator er laget nettopp for å ta hensyn til treghet i systemet som reguleres, så den vil sørge for at temperaturen er stabil i vørteren. Den vil også kunne settes opp til å begrense hvor ofte motoren i kjøleagregatet slår seg på.
 
Jeg har ei gjæringskasse laget i styrofoam, og den rommer akkurat tre 30 liters gjæringsbøtter. Denne varmes opp med ei 60 watts varmelampe som er koblet på en termostat (av/på, ingen regulering). temperaturen er veldig stabil.

Jeg antar at siden volumet er så lite så vil varmen som avgis under gjæringsprosessen være med på å styre termostaten.
 
Men vil da temperaturen være gjennomsnittlig feks 20 grader i løpet av gjæringstiden men likevel kanskje med flere hele graders forskjeller i +- ?
Eller snakker vi minimale temp avvik på +- 0,5 grader? Det jeg ikke fatter helt er hvor nøyaktig en PID klarer å holde tempen på selve vørteren.
Hvor store avvik fra ønsket temperatur vil en kunne se? (max/min avvik) Og hvor var er egentlig gjæren for temperatur svingninger?

Min forståelse er at feil temp kan forårsake alt fra tidlig død (på gjæren altså) til dannelse av fusel og uønskede stoffer/smaker.
Har sett at det finnes "heater-jackets" til koniske gjæringstanker som har integrert PID. Hvordan er disse i praksis? Da vil en jo måtte holde rommets temperatur ganske mange grader lavere enn ønsket temp for vørteren siden disse "heater-jackets" kun kan varme vørteren og ikke kjøle ned?
 
arve.thue skrev:
Tanken var opprinnelig å lage et kjøle/varmeskap av feks en fryser med en ekstra varmekilde. Men jo mer jeg leser om emnet og jo mer jeg tenker på prosessen jo mer usikker blir jeg. Først er det jo motoren i en fryser. Her ser jeg for meg at det blir mange start/stopp noe som ikke er direkte heldig for motoren. Også er det jo slik at selv om man bruker en temperatur sonde direkte i vørteren så vil det jo ta tid fra vørteren blir FOR varm til kjølemotoren har kjølt ned til riktig temp.
Likens kan det bli andre veien. Faller tempen for mye på vørteren før varmekilden for opp tempen så slokner jo masse gjær på feil tidspunkt.

PID er, etter mitt syn, litt "Fancy Schmancy" i denne sammenheng, ikke noe galt med å bruke det selvsakt, men unødvendig.
Skal man ha utbytte av en PID, må man ha hurtige av og påslag, ellers får man ikke regulert den midlede effekten man tilfører kompressoren i frysen,
altså er i realiteten en PID ikke serlig egnet til denne jobben.

Hvis du har ett gjæringskar på 20-30 liter i en fryseboks har dette så stor masse at temperaturendringer skjer ganske sakte.
Hvis du har temperatursensoren i fryseboksen, ikke i gjæringsbøtten, vil denne klare å fange opp temperaturenringer før noe har begynt å skje i ølet, så jeg har bedre erfaring med det.
Så hvis du benytter en elektronisk termostat tror jeg dette er vel så bra løsning som en PID.
 
Espen Unnvik skrev:
PID er, etter mitt syn, litt "Fancy Schmancy" i denne sammenheng, ikke noe galt med å bruke det selvsakt, men unødvendig.
Skal man ha utbytte av en PID, må man ha hurtige av og påslag, ellers får man ikke regulert den midlede effekten man tilfører kompressoren i frysen,
altså er i realiteten en PID ikke serlig egnet til denne jobben.

Perioden på en PID må selvfølgelig være såpass kort at du ikke får svingninger på grunn av den, men her er det snakk om et såpass tregt system at det neppe er noe problem. Etter min mening, er det tvert i mot når man har et så tregt system som en gjæringstank at man kan få nytte av den mer nøyaktige reguleringa en PID-regulator gir.

Noen som kan si noe kvalifisert om hvor mange ganger i døgnet et kjøleskap normalt slår seg av og på?
 
Espen Unnvik skrev:
Skal man ha utbytte av en PID, må man ha hurtige av og påslag, ellers får man ikke regulert den midlede effekten man tilfører kompressoren i frysen,
altså er i realiteten en PID ikke serlig egnet til denne jobben.

Største ulempen med en PID er vel det at den vil slå av og på varme/kjøle kilden veldig ofte, slik at du raskere vil slite ut en kompressor?
Det å bruke en PID i meskesammenheng eller tilsvarende, der du slår av og på varme-elementet x antall ganger iløpet av syklusen blir noe helt annet, da slike tåler dette.
Det er vel ikke lenge siden PID ble diskutert her, og når PID'n beregner at den trenger 80% ytelse av kilden, så slår den av og på kilden så mye at det utgjør 80& påslag iløpet av en syklus (f.eks at kilden har strøm i 48 sekunder, mens de andre 12 sekundene i minuttet er avslått)

Og.. gjøre det i et kjøleskap er nok litt kjedelig i lengden.
 
neslekkim skrev:
Det er vel ikke lenge siden PID ble diskutert her, og når PID'n beregner at den trenger 80% ytelse av kilden, så slår den av og på kilden så mye at det utgjør 80& påslag iløpet av en syklus (f.eks at kilden har strøm i 48 sekunder, mens de andre 12 sekundene i minuttet er avslått)

Det stemmer. Perioden du bruker må du selvfølgelig tilpasse utstyret og prosessen. For et varmeelement i et meskekar er kanskje noen sekunder eller et minutt passende, for et kjøleskap kanskje en halvtime eller time.
 
Gjærings-kjøleskapet mitt slår seg på ca 20 ganger i døgnet. Da skal det holde 10 grader i et rom hvor temperaturen varierer fra 16 til 19 grader. Kegatoren litt sjeldnere, den skal holde 7 grader i samme rom.

Jeg styrer kjøleskapet med et Arduino bord og SSR.
Tempraturene er som i vedlagte bilde.
Blå kurve er inni kjøleskap, grønn kurve er isolert på gjæringsbøtta.
Oransje kurve er kegatoren, som styres av en UT-100.


Jeg bruker ikke PID, syns ikke det er praktisk med en kompressor...
 

Vedlegg

  • Fermentor.png
    8,5 KB · Sett: 339
Synes Viktste sitt innlegg understreker mine påstander.

Kjøleskap/fryseboks + elektronisk termostat = mer enn godt nok.

Bonus = kjøleskape/fryseboks lider ingen nød.
 
perottol skrev:
Jeg har ei gjæringskasse laget i styrofoam, og den rommer akkurat tre 30 liters gjæringsbøtter. Denne varmes opp med ei 60 watts varmelampe som er koblet på en termostat (av/på, ingen regulering). temperaturen er veldig stabil.

Jeg antar at siden volumet er så lite så vil varmen som avgis under gjæringsprosessen være med på å styre termostaten.

Kan nevne at jeg lagde ett skap av styrofoam hvor jeg brukte toppen av en elektriskkjølebag (12V fra biltema) til å brygge lager om sommeren.
Kjøleelementet i disse kjølebagene er peltierelement, de er ikke spesielt effektiv, så de egner seg ikke til nedkjøling i stor skala, men OK til mitt bruk den gangen.
 
Jeg tenkte jeg skulle bruke ett peltier pr. gjæringskar (styrt med Arduino)
Godt å høre at ett peltier klarte tre kar  :ilike:
Så da er det bare å finne tid til å sette samen delene og få testet..
 
Viktste skrev:
Gjærings-kjøleskapet mitt slår seg på ca 20 ganger i døgnet. Da skal det holde 10 grader i et rom hvor temperaturen varierer fra 16 til 19 grader. Kegatoren litt sjeldnere, den skal holde 7 grader i samme rom.

Jeg styrer kjøleskapet med et Arduino bord og SSR.
Tempraturene er som i vedlagte bilde.
Blå kurve er inni kjøleskap, grønn kurve er isolert på gjæringsbøtta.
Oransje kurve er kegatoren, som styres av en UT-100.


Jeg bruker ikke PID, syns ikke det er praktisk med en kompressor...

Hvordan har det seg at kjøleskapet er varmere enn bøtta? (Forutsatt at bøtta står i kjøleskapet, eller er det noe jeg ikke har fått med meg her?=
 
Godt observert....

Jeg tror det er  2 grunner:
1. Plassering av sensor vs. bøtta vs. kjøle elementet... Når systemet har stabilisert seg opptar bøtta kulde fra kjøle-elementet før sensor "løst i skapet"
2. Jeg bruker thermistorer - det er godt mulig at kalibreringen ikke er helt i vater....

Jeg har noen TMP36 sensorer liggende som jeg skal bruke istedet (når ånden kommer over meg)...
 
Tilbake
Topp