Finn Berger
Moderator
Er du sikker på det? Jeg har aldri lest noe sted at man ikke skal ta en OG-prøve fra krana etter kok og nedkjøling.
Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Den er til og med bedre
- synes jeg, da.Jeg for min del ville ha vannet ut. For det første synes jeg lyse lagere er best omkring 5%, og for det andre blir det fort litt alkoholsmak når styrken er høyere. Men det er jo ikke noe i veien for å brygge sterkere lyse lagere. Festbier, som det serveres på Oktoberfesten i München, er jo et sånt øl. Ca. 6%. Det skal ikke være veldig bittert, heller.
Finn Berger
Moderator
Hva slags meskeregime har du? 34/70 er jo den lagergjæren som har høyest utgjæring; gjerne godt opp på 80-tallet. Men det forutsetter sjølsagt at du mesker for høy gjærbarhet, også.
Jeg kjørte en time på 65°, 25-30min på 72° og 10min på 78°
Effektivitet på 93,3% :O
Visste ikke det var mulig en gang...
Finn Berger
Moderator
Der er du helt på maks, trur jeg.
Du får en del dekstriner fra de to stega over 70, så ikke maks gjærbarhet. Jeg ville tru opp mot 80%.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Her var det vel pre-boil SG han målte. Mener å huske han brygger på en Robobrew, med silkar og skylling fra hevet posisjon vil den tynneste vørteren være øverst, og det tar noen minutter med røring/sirkulering/koking før det er godt blanda.
Det burde jo være riktig, men ser du har målt en høy OG uansett, som ikke samsvarer med den pre-boil du hadde (veit ikke avkoket ditt men antar 4-5 liter). Så en av målingene er vel feil da. Du må tynne ut med 4.5 liter for å treffe 1.049.
93% er mulig å få til, har hatt flere batcher med utbytte i det området, men normalen ligger på 82-85% for meg. Som Holmentoppen og har vært inne på, er batcher på den størrelsen der "sweet-spot" på utbytte i maltrør-maskiner. Som Finn sier får du dekstriner (ikke-gjærbare komplekse sukkerbindinger) fra øvre temperaturområdet, her henter du et par "pynte-poeng" på OG'en din. Selv om dette er sukkerbindinger, smaker ikke dekstriner søtt. En gjær med genet var. diastaticus vil derimot kunne konvertere bindingene til alkohol.
Finn Berger
Moderator
Aha - da skjønner jeg
.Jeg henger meg fort opp i det der, for mange påstår at du må koke ei stund for å få blanda vørteren skikkelig. Og da er det ikke bare snakk om maskiner med rør. Og det stemmer ikke - eller det gjør det i hver fall ikke på Lunner
- det holder lenge å røre godt."Pyntepoeng" var forresten et godt begrep
.
Vil ikke en time på 65 grader gi god utgjæring. Det er vel ikke slik at trinn over 70 i etterkant bygger sammen sukkerstrenger... ?
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
God utgjæring får man helst ved lavere meskeeffektivitet, siden prosent gjærbare sukkerarter er større, når man ikke har målt 70C+ i hele mesken. Over 70C får man dekstriner, høyere OG, høyere meskeeffektivitet, men ølet blir ikke nødvendigvis sterkere - dermed en lavere utgjæring relativt til 1.000.
Finn Berger
Moderator
90% av stivelsen er lagret i store korn. Ved 65 grader, eller litt over, har du løst opp disse, slik at denne delen av stivelsen er tilgjengelig for enzymene. Etter en time på 65 grader er nok andelen gjærbart sukker høy. Men de resterende 10% av stivelsen er lagret som små korn som ikke løses opp før du passerer 70 grader. Det er neppe noe særlig beta-amylase igjen etter timen på 65 grader, og den denatureres dessuten svært raskt ved 70 grader, så den stivelsen som konverteres på dette trinnet, ender stort sett som dekstriner.
Dekstriner bidrar med lite eller ingenting til ølet. De gir hverken smak eller munnfølelse, og er ikke gjærbart - med mindre du bruker enzymer som bryter dem ned, eller gjær som produserer slike enzymer ("diastsaticus-typer"). Den eneste effekten de har, er å gi høyere OG og FG, så begrepet til Steinar - "pyntepoeng" - er treffende.
Av samme grunn er det forøvrig nokså meningsløst å bruke dekstrinmalt (Carapils) for å tilføre dekstriner. Det bygger på en gammel myte om at dekstriner bygger munnfølelse.
Du får nok ikke veldig mye økning i OG og FG, heller. Skal du få løst opp all stivelsen, må du nemlig opp i 94 grader. (Dette gjelder for bygg.)
erikraude
Norbrygg-medlem
Åssen er det med dekstriner og skumfasthet? Jeg har trodd det gir litt ekstra fint skum.
Finn Berger
Moderator
Så vidt jeg veit har det ingen betydning der. Når steget på 72 grader sies å gi bedre skum og munnfølelse, henger det sammen med at det produseres glycoproteiner, men steget skal holdes lenge for å gi den effekten; 40 minutter+.
Sist redigert:
erikraude
Norbrygg-medlem
Jøss. Jeg synes så tydelig de ølene har fått så fint skum, men så lenge har jeg aldri holdt det. Jaja, placebo er også en effekt.
Finn Berger
Moderator
hehe - jeg har aldri tenkt så mye over det der med skum. Jeg kan jo lansere Bergers skum-lov: Så lenge du brygger på en vettug måte, og lager godt øl, vil du aldri komme til å bekymre deg om skummet
. Men det er kanskje fordi jeg nesten alltid legger inn det der lange steget på 72 grader?
Finn Berger
Moderator
42,5 og 37, yttermål med lokk. Går ut fra at du skal ha den inn i et gjæringsskap? Du må jo beregne noe for gjærlås/blow off, også - men det har du sjølsagt tenkt på.
Finn Berger
Moderator
Jeg lurer på det samme
. Det går nok.
