Hei, Roar!
Ser at du ikke har fått noen respons ennå, så jeg gjør et forsøk (og la det være sagt med en gang - denne forklaringen er VELDIG forenklet):
Fordelen med stegmesking er altså, grovt sett, at
tid som regel er lettere å kontrollere enn
temperatur. Ved å meske på bestemte temperaturtrinn, er det ikke fullt så nøye med noen få grader opp eller ned som det er ved ettstegsmesking.
Det vi gjør ved to-stegsmesking, er å regulere fylden i det ferdige ølet ved å bestemme
hvor lenge beta-amylasen skal få lov til å virke i forhold til alfa-amylasen (fordi disse enzymene er mest aktive ved ulike temperaturer, og ødelegges også ved forskjellige temperaturer). Ved ettstegsmesk benytter vi oss av
hvor aktivt hvert enzym er ved en gitt temperatur; ved stegmesking
hvor lenge hvert enzym får lov å være maksimalt aktivt.
Hvis vi mesker lenge på første trinn (altså i en typisk to-trinns-mesk) så blir det mer lett forgjærbart sukker i forhold til tyngre forgjærbart sukker i vørteren. Og hvis det er veldig stor andel av lett forgjærbart sukker i vørteren, så vil ølet bli sterkere og føles tørrere, men også "tynnere" - med mindre kropp/munnfølelse og fylde, fordi det er mindre restsukker i ølet. Motsatt vil ølet bli mer alkoholsvakt og føles mektigere, søtere og "tyngre", hvis det er mye restsukker.
Kunsten er altså å finne balansen her, for den øltypen du ønsker å lage; og dette kan være lettere med stegmesking da det stort sett stort sett er
tiden på de ulike stegene som bestemmer balansen/fylden, ikke
hvor nøye du treffer en gitt temperatur (som ved ettstegsmesking). Har du et upålitelig termometer, dårlig isolert meskekar, trekkfulle bryggerlokaler, eller hva vet jeg, så kan kanskje stegmesking være tingen.
For stegmesking har det altså ikke så mye å si om temperaturen på et gitt trinn er et par-tre grader fra eller til, men for ettstegsmesking kan det være helt avgjørende.
Ølet blir altså ikke nødvendigvis noe "bedre" ved stegmesking, men vi kontrollerer i gitte tilfeller fylden i det ferdige brygget bedre gjennom å regulere
tiden for hvert meskesteg, fremfor kun én og helt avgjørende mesketemperatur. (Dette er litt enkelt sagt, for den aktuelle gjærkultur, bruk av spesialmalt osv, spiller også inn - men generelt).
Jeg tror nok ikke du vil merke noen større forskjell på disse to metodene, men det er jo alltid artig å prøve noe nytt.
En annen ting er ved bruk av undermodifisert malt, brygging av spesielle øltyper osv; da kan stegmesking være helt nødvendig. Men det er vel ikke det vi snakker om her.
Så om du synes ettstegsmesk fungerer greit for deg, og at du stort sett får det ølet du hadde tenkt deg, så bare fortsett med den metoden. Tror som sagt ikke du vil merke den helt store forskjellen.
Alt dette kan du forresten lese om i "Moderne hjemmebrygging" av Lars Bjørnstad og Espen A. Haavardsholm. Og dessuten i en av artiklene (under "Det lille ekstra (for medlemmer i Norbrygg)" her på forumet:
http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,571.0.html )
For å beregne mengden vann finnes det formler, men det er lettest å bruke et program som f.eks Beersmith (http://www.Beersmith.com/): Hvis du legger inn data for ditt utstyr, temperatur på maltet og meskekaret, osv, så er det faktisk temmelig nøyaktig: Jeg treffer nå som regel innenfor ± 1 grad i mesken, og det er i praksis mer enn godt nok for stegmesking.
Så nå lurer jeg faktisk på å "ta steget" tilbake til ettstegsmesking igjen; det er jo mindre jobb og går stort sett raskere, selv om utbyttet visstnok skal bli marginalt lavere; men samtidig føles det liksom litt tryggere med stegmesking, av en eller annen grunn - større tabbemarginer, kanskje? Det blir en avveining.
Hvor varmt vannet skal være til de ulike trinn, det kommer an på en rekke faktorer; men jeg tror nok ikke vannet bør være over 76 grader på første trinn; og det er vel også vanlig å lage en litt tørrere mesk til første trinn enn man gjør ved ettstegsmesking.
Til neste trinn brukes varmere vann, helt opp mot kokhett. Hvor varmt og hvor mye, kommer som sagt an på flere faktorer; ikke minst så må du jo ha nok plass i meskekaret ... ;D
Men jo større mengde vann, jo lettere er det også å kontrollere temperaturen, fordi hver desiliter da ikke spiller så stor rolle; men jo tynnere blir også mesken, noe som igjen gjør at enzymene virker mindre effektivt slik at du må meske lengre, osv.
Som sagt: Får du jevnt over de ønskede resultater med ettstegsmesking, så bare fortsett med det; det er det enkleste.
Her er likevel et lite eksempel som kanskje kan være til nytte:
Sist jeg mesket, brukte jeg 5750 g malt og tilsatte 14 liter vann som holdt 73 grader. Temperaturen i mesken (med mitt utstyr) ble da 62 grader - som planlagt.
Etter en time skulle jeg (i flg Beersmith) tilsatt 7,12 liter vann som holdt 96 grader, for å få mesketemperaturen opp i 72 grader. Dessverre kom det en liten "skvulp" for mye oppi, så jeg kom ut på 73 grader; men det er ikke så verst likevel, og i praksis mer enn godt nok.
Så sto dette altså godt innpakket i en time til; og da jeg tok av lokket, var temperaturen i mesken mellom 72 og 73 grader (målt i midten).
Og så var det på med skyllevann 76-78 grader, og skylling som vanlig.
Effektiviteten for denne bryggingen var i flg Beersmith litt over 88% på alle trinn.
Skulle jeg hatt et fyldigere øl, så ville jeg altså bare gått ned på tiden for første trinn, til f.eks en halv time.
Å ta et mellomsteg på 66 grader slik du lurer på, vet jeg ikke om vil ha noe særlig for seg. Det ville vel egentlig være det samme som å forlenge begge trinn, bare mer tungvint og arbeidskrevende. Å meske på 66 grader i en ettstegsmesk er jo nettopp et kompromiss mellom de to temperaturene i to-stegs-mesken, f.eks 60 og 70, eller 62 og 72 grader. Dette er de temperaturene hvor hvert av de to beskrevne enzymene antas å være på sitt mest aktive. På den annen side, så har enzymene i mesken visstnok godt av en pause mellom hvert trinn - det er noe med proteinkjeder og sånt. Prøv deg fram! Dette er veldig komplekse greier, så det er ikke alltid at teori og praksis stemmer helt overens.
Håper dette var litt oppklarende. :