Hva legger du i "rein", da? Ølet må jo smake noe.
Jeg har brygget en del Kølsch, og mange ganger blitt veldig fornøyd - men også hatt mislykkede batcher, hvor fruktigheten, og kanskje spesielt eplesmaken, har blitt for framtredende. De siste gangene har jeg brukt malt fra Bonsak, og syns jeg får frem en korn-/brødsmak som jeg mener kler ølet veldig godt. Litt beskhet fra humla (her varierer jeg med Mittelfrüh, Perle og Saaz) gir også litt preg.
Jeg har ikke smakt mange varianter fra profesjonelle bryggeri. Husker at jeg likte To Tårns "Kløsj" veldig godt, men det er sikkert fem år siden jeg smakte den, og nå er jo bryggeriet nedlagt.
Fritt for alle smaker/aromaer som ikke skal være der. Ingen fruktige estere, ingen merkbare fenoler.
Jeg synes Jamil Zainasheffs beskrivelse av hvordan dette ølet skal være, er god. Beskrivelsen hans stemmer med hvordan jeg har opplevd det:
Kølsch is a subtle beer, with a light grainy Pilsener ,malt aroma and flavor. It is subtle and soft with some grainy malt sweetness up front but with a crisp enough finish that the beer never really seems sweet. The other flavors often attributed to this beer, such as sulphur, hop flavor, hop aroma, and fruitiness, are usually very subtle in the examples that have them or not present at all. - A mistake some brewers make is to take any mention of fruitiness in the style guide and use that as a carte blanche to brew really fruity beers. While you might find some fruitiness in some examples, I am of the opinion that any fruit note in a Kølsch should be very subtle and more in the imagination than on the palate. (S. 98 i Brewing Classic Styles)
Zainasheff skriver ganske fornøyelig om sine egne forsøk på å få til en Kølsch slik han opplevde ølet under hva som virker som en ganske grundig studietur til Køln. (Han bygger på skikkelig empiri når han skildrer ølet slik han gjør ovenfor, altså
.) Sjøl om han kom veldig nær, var det likevel noe som manglet, sier han. Han tenkte at det kanskje rett og slett var atmosfæren i Køln som manglet, og prøvde å få kona til å kle seg opp i dirndl - en ide hun ikke falt for.
Ikke fru Zainasheff (Bilde fra Wikipedia)
Hvis vi støtter oss på feltstudiene til Zainasheff, og skal prøve å brygge en kølsch som den brygges i Køln, så er det altså ikke store spillerommet vi har smaks- og aromamessig. Ørlite grann fruktighet må vi kunne tillate oss, men det er alt. Og
helst skal den være nærmest helt umerkbar - mener vel Zainasheff. Og for min egen del, altså: Av de jeg har drukket, så var klart de beste, etter min mening, de som var
helt "reine".
Men hvis man nå har brygga en kølsch, og den har merkbare toner av aprikos og epler, og man er veldig happy med kølschen sin? Ja, da har man jo brygga et kjempegodt øl etter egen standard. Ingen grunn til å grave seg ned i stildefinisjoner og bli deprimert.
Å brygge for å få et øl man liker, og å brygge for å få et øl som er mest mulig likt det de brygger i Køln, er to ulike prosjekter - og begge er like legitime. Men har man vært i Køln og blitt frelst på det ølet man drakk - ja, da er man der hvor Zainasheff er.