Miguel
Norbrygg-medlem
Det er godt mulig, men hvis din er langt fra en referanse, er det da en kölsh?
Kan vi snakke om Kölsch?
- Trådstarter Unik74
- Startdato
Det er godt mulig, men hvis din er langt fra en referanse, er det da en kölsh?
Thomas Søreide
Norbrygg-medlem
Tja - den er gjæret med WLP029, på 14 grader, fire uker på gjæringskar - den har korrekt humleprofil og bitterhet - Pilsmalt (litt syremalt) - mesker på 65 grader...
Jeg vil påstå at jeg legger meg i selen for å få til en god kølsch - og jeg mener at den er et ganske mye bedre øl enn Fruh, som var en skuffelse..
- Skal sies at jeg bare har smakt Fruh en gang - mulig jeg var uheldig.
- Har aldri drukket kølsch i Tyskland - Skulle innom Cologne i sommer på Interrail, men dit kom jeg aldri denne sommeren..
- Som Finn er inne på - jeg er helt sikker på at det finnes andre kølsch typer som jeg ville oppfattet som bedre enn Fruh (ihvrtfall den som jeg har smakt..
Miguel
Norbrygg-medlem
Sikkert debattert i hjel i tråden. Men hvis Früh er en referanse.. Da skal man skal ha rimelig (understatement) god stålkontroll på hva man driver med skal man gjenta dette ølet flere ganger. Det var bare "litt" av "mye", estermessig. Estere er det vanskeligste å kontrollere synes jeg.
Det at det er kjedelig er greit nok, men bryggeteknisk så er dette ganske massivt. Jeg vil påstå at det kreves mer nøyaktighet enn en Helles, hvis vel å merke, Früh er en god referanse.
Det at det er kjedelig er greit nok, men bryggeteknisk så er dette ganske massivt. Jeg vil påstå at det kreves mer nøyaktighet enn en Helles, hvis vel å merke, Früh er en god referanse.
Finn Berger
Moderator
Nå er ikke Früh det eneste referanseølet på lista: Inderøy Kvamsholmer, Ægir Kvase Kølsch, Gaffel Kölsch, Dom Kölsch, Früh Kölsch.
Gaffel har jeg smakt på tapp på Ständige Vertretung i Berlin, og jeg har hatt den med hjem på flaske. Den er nydelig; rein og fin. Jeg er veldig uenig i definisjonen til Norbrygg. De snakker om vinøse fruktestere - og det skal det ikke være merkbare mengder av. Zainasheff (i BCS) sier dette om fruktighet i en kølsch, og det er jeg helt enig i: ... very subtle in the examples that have them or not present at all. ... should be more in the imagination than on the palate.
Thomas Søreide
Norbrygg-medlem
Hva er det som gjør Fruh til Referansen..? Er det opplest og vedtatt? Vinner den konkurranser for beste kølsch..?
- Spør ikke for å være sarkastisk, men fordi jeg ikke vet bedre..
- Jeg ville blitt overrasket om Fruh overbeviser samlede dommerpanel i konkurranser..!
- Spør ikke for å være sarkastisk, men fordi jeg ikke vet bedre..
- Jeg ville blitt overrasket om Fruh overbeviser samlede dommerpanel i konkurranser..!
Miguel
Norbrygg-medlem
Jeg svarer, men ikke spør meg om dette. Jeg kan ikke kölsh. Men hvis dette er en av referansene iallefall, så vet man sånn ca hvor landet ligger.
Men f.eks hvis det skal bedømmes i "norsk pils", så kommer man ikke unna de store i norge, ingen av de er spesielt fantastiske, synes jeg iallefall men de er referanser. Löwenbrau har jo vunnet masse priser for deres Helles og over flere år såvidt jeg vet, men det ølet (fra boks) er ikke spesielt dritgodt det heller, godt, men ingen højdare.. Men det er et referanseøl.
Finn Berger
Moderator
Kølsch er omtrent det vanskeligste som fins å brygge - etter min erfaring, i alle fall. Det er nesten umulig å få den rein nok. Og det er akkurat det der Zainasheff sier om at den typiske kølschkarakteren - som altså er den der fruktigheten - skal du få bort 99,9% av, sånn at den nesten bare er noe du innbiller deg er der fordi du veit du drikker en kølsch, som gjør det så vanskelig.
Miguel
Norbrygg-medlem
Det var akkurat slik jeg opplevde Früh. Må være vanskelig som fy å brygge konsistent for en hjemmebrygger. Men nå har jeg bare smakt en skarve boks da, sannsynligheten for at forskjellige brygg ut av tanken smaker forskjellig er jo stor, så de blender kanskje for å jevne ut forskjellene. Men det som slo meg er at det er så LITE av esterne, men fortsatt tydelige.
Men F.eks på Ringnes, der smaker jeg forskjeller. Noen er bra, og noen er mindre bra. Det er nesten så jeg kan kjenne på rapen til dama om dette er en batch med mer banan enn andre, siden det er hun som kjøper det oftest
Finn Berger
Moderator
Ikke heng deg opp i den flaska med Früh som du har drukket. Stikk innom Ständige Vertretung ("Stäfi") neste gang du er i Berlin, og drikk Gaffel. (Det er ei Rhinlandsk kneipe med trad mat fra det området. Hyggelig. Ikke så langt unna Riksdagen.)
Finn Berger
Moderator
Det var akkurat slik jeg opplevde Früh. Må være vanskelig som fy å brygge konsistent for en hjemmebrygger. Men nå har jeg bare smakt en skarve boks da, sannsynligheten for at forskjellige brygg ut av tanken smaker forskjellig er jo stor, så de blender kanskje for å jevne ut forskjellene. Men det som slo meg er at det er så LITE av esterne, men fortsatt tydelige.
Men F.eks på Ringnes, der smaker jeg forskjeller. Noen er bra, og noen er mindre bra. Det er nesten så jeg kan kjenne på rapen til dama om dette er en batch med mer banan enn andre, siden det er hun som kjøper det oftest
Kan du kjenne det, er det for mye av det. Jeg kjente det alt for tydelig i den jeg drakk. I en Gaffel kan jeg ikke kjenne det - sjøl om jeg veit at det er en kølsch jeg drikker. Men jeg kan klare å innbille meg at jeg kkenner det.
Miguel
Norbrygg-medlem
Nå er det lenge siden jeg har vært i Berlin og det skjer ikke ila de neste årene, planen er Dortmund. Men skal se om jeg finner noe import, for jeg ble litt nysgjerrig på denne ølstilen nå.
Thomas Søreide
Norbrygg-medlem
Jeg sier ikke at mitt øl er en perfekt kølsch, opp mot en standard - sier bare at jeg er glad mitt ikke smaker som Fruh.. Hadde det gjort det ville jeg latt være å brygge det..
Har fått god tilbakemelding på mitt brygg - også fra øldommere, men har aldri sendt det inn til konkurranse.
- Kanskje man skull prøvd det..?
Har fått god tilbakemelding på mitt brygg - også fra øldommere, men har aldri sendt det inn til konkurranse.
- Kanskje man skull prøvd det..?
Miguel
Norbrygg-medlem
Tja, siterer du noen nå? Hvis en trent gane virkelig ikke kjenner det, da er det artig.
Miguel
Norbrygg-medlem
Du er registrert medlem, så du kan få bedømt gratis utenom konkurranser. Da ville jeg sendt en mail til bedø[email protected] (?) @Finn Berger og spurt etter de dommerne som kan kölsh best.Jeg sier ikke at mitt øl er en perfekt kølsch, opp mot en standard - sier bare at jeg er glad mitt ikke smaker som Fruh.. Hadde det gjort det ville jeg latt være å brygge det..
Har fått god tilbakemelding på mitt brygg - også fra øldommere, men har aldri sendt det inn til konkurranse.
- Kanskje man skull prøvd det..?
glennrlie
Norbrygg-medlem
Finn Berger
Moderator
Jeg kjenner det i alle fall ikke.
Første gang jeg smakte en kølsch, smakte jeg den mot en pils. Husker ikke merkene; dette er lenge siden, men det var i Tyskland. Og jeg hadde venta meg en eller annen spesiell smak - og blei rimelig sjokka over at jeg faktisk ikke kunne forstå at det ikke var en pils jeg drakk.
Hva legger du i "rein", da? Ølet må jo smake noe.
Jeg har brygget en del Kølsch, og mange ganger blitt veldig fornøyd - men også hatt mislykkede batcher, hvor fruktigheten, og kanskje spesielt eplesmaken, har blitt for framtredende. De siste gangene har jeg brukt malt fra Bonsak, og syns jeg får frem en korn-/brødsmak som jeg mener kler ølet veldig godt. Litt beskhet fra humla (her varierer jeg med Mittelfrüh, Perle og Saaz) gir også litt preg.
Jeg har ikke smakt mange varianter fra profesjonelle bryggeri. Husker at jeg likte To Tårns "Kløsj" veldig godt, men det er sikkert fem år siden jeg smakte den, og nå er jo bryggeriet nedlagt.
Finn Berger
Moderator
Fritt for alle smaker/aromaer som ikke skal være der. Ingen fruktige estere, ingen merkbare fenoler.
Jeg synes Jamil Zainasheffs beskrivelse av hvordan dette ølet skal være, er god. Beskrivelsen hans stemmer med hvordan jeg har opplevd det:
Kølsch is a subtle beer, with a light grainy Pilsener ,malt aroma and flavor. It is subtle and soft with some grainy malt sweetness up front but with a crisp enough finish that the beer never really seems sweet. The other flavors often attributed to this beer, such as sulphur, hop flavor, hop aroma, and fruitiness, are usually very subtle in the examples that have them or not present at all. - A mistake some brewers make is to take any mention of fruitiness in the style guide and use that as a carte blanche to brew really fruity beers. While you might find some fruitiness in some examples, I am of the opinion that any fruit note in a Kølsch should be very subtle and more in the imagination than on the palate. (S. 98 i Brewing Classic Styles)
Zainasheff skriver ganske fornøyelig om sine egne forsøk på å få til en Kølsch slik han opplevde ølet under hva som virker som en ganske grundig studietur til Køln. (Han bygger på skikkelig empiri når han skildrer ølet slik han gjør ovenfor, altså
.) Sjøl om han kom veldig nær, var det likevel noe som manglet, sier han. Han tenkte at det kanskje rett og slett var atmosfæren i Køln som manglet, og prøvde å få kona til å kle seg opp i dirndl - en ide hun ikke falt for.
Ikke fru Zainasheff (Bilde fra Wikipedia)
Hvis vi støtter oss på feltstudiene til Zainasheff, og skal prøve å brygge en kølsch som den brygges i Køln, så er det altså ikke store spillerommet vi har smaks- og aromamessig. Ørlite grann fruktighet må vi kunne tillate oss, men det er alt. Og helst skal den være nærmest helt umerkbar - mener vel Zainasheff. Og for min egen del, altså: Av de jeg har drukket, så var klart de beste, etter min mening, de som var helt "reine".
Men hvis man nå har brygga en kølsch, og den har merkbare toner av aprikos og epler, og man er veldig happy med kølschen sin? Ja, da har man jo brygga et kjempegodt øl etter egen standard. Ingen grunn til å grave seg ned i stildefinisjoner og bli deprimert.
Å brygge for å få et øl man liker, og å brygge for å få et øl som er mest mulig likt det de brygger i Køln, er to ulike prosjekter - og begge er like legitime. Men har man vært i Køln og blitt frelst på det ølet man drakk - ja, da er man der hvor Zainasheff er.
Sist redigert:
Det er solid overpitching hvis du brukte hele gjærkaka. Jeg har vel aldri gjort akkurat sånn, men har vært i nærheten, og har opplevd en "opp som en løve og ned som en skinnfell"-effekt av det.
Teorien bak er at når veldig mange sultne sjeler hiver seg over et begrensa matfat, vil det gå voldsomt for seg, men ingen vil få nok, alle blir slitne, og så går de og legger seg, og etterlater seg en ufullført jobb.
Vel, det er teorien, men den stemmer jo ikke alltid med virkeligheta. Jeg er spent på å høre hvordan det går
Litt spent sjøl, så jeg dro en prøve i dag og målte SG til 1.010... gjæret i 4 døgn nå og fremdeles aktivitet i gjærlåsen. Blir spennende å se hvor langt ned den klarer å dra seg, og er nesten frista til å sette en batch litt underpitcha med slurry for å se hvordan det slår ut... Prøvesmaking viser heller ingen tegn til noe suspekt...heller tvert i mot
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Litt spent sjøl, så jeg dro en prøve i dag og målte SG til 1.010... gjæret i 4 døgn nå og fremdeles aktivitet i gjærlåsen. Blir spennende å se hvor langt ned den klarer å dra seg, og er nesten frista til å sette en batch litt underpitcha med slurry for å se hvordan det slår ut... Prøvesmaking viser heller ingen tegn til noe suspekt...heller tvert i mot
Der kan man se
. Teorier kræsjlander noen ganger i kontakten med virkeligheta. Jeg kommer ikke til å begynne å gjøre det på den måten der likevel, men det var veldig interessant. Nå overpitcher jeg rutinemessig sjøl også - men ikke så kraftig - uten at jeg opplever noe negativt. Det snåle er at jeg som regel får ganske rolig gjæring, men den blir raskt ferdig likevel. Det kan nok ha sammenheng med at jeg gjærer i den kjølige enden i alle fall i starten. Så kombinasjonen av rikelig med (god) gjær og en litt lav temperatur er blitt min måte å gjøre det på - som regel. Sikkert mange som har kommet fram til det.
Fikk du noen særlig økning i gjærmasse? Jeg får som regel relativt lite gjær i bunnen av karet, og det må jo bety at gjæren ikke har trengt å pushe grenser gjennom å formere seg mange ganger. Det tar jeg som et godt tegn. (Teorien sier også at det er bra, fordi det gir en moderat esterproduksjon. Skjønt det er noe teori som sier det motsatte, også. Sjølsagt
.)Den største faren ved overpitching er risikoen for å få for stor produksjon av høyere alkoholer (fusel). Det kan hende du ikke kjenner dem før ølet er ferdig karbonert. Dette sagt bare for plage deg litt til
.Jeg venter spent på sluttkapittelet.
Similar threads
