humle pelets fra 2006, er de brukbare?

hole

 
Hei folkens jeg fikk en pose saaz humle pellets av en bekjent som ikke brygger lengre. men humla gikk ut på dato i 2006 er det bare å kaste dem eller kan de vere av nytte som bitter humle?  er det noen her som har brukt så gammel humle med brukbart resultat?
Humla var lagret i romstemperatur med et strikk rundt posen.
 
Romtemperatur og åpnet pose i flere år? Under slike forhold mister Saaz (skal vi se) rundt 50% av alfasyren i løpet av seks måneder. Det blir etter hvert en hel bråte med halvparter. Og tatt i betraktning at fersk humle garantert gir bedre smak og aroma, er det neppe verdt det. Humle er ikke så dyrt.
 
Ville ikke brukt humlen i vanlige brygg, men kanskje den kan brukes i lambic.
Hvordan lukter den?
 
hole skrev:
Hei folkens jeg fikk en pose Saaz humle pellets av en bekjent som ikke brygger lengre. men humla gikk ut på dato i 2006 er det bare å kaste dem eller kan de vere av nytte som bitter humle?  er det noen her som har brukt så gammel humle med brukbart resultat?
Humla var lagret i romstemperatur med et strikk rundt posen.

Kaste ja.. fra Skjåk over fjellet til meg  ;)
Som Lars sier er det Lambiek og kanskje flere belgiske øl som egner seg til bruk av gammel humle.
 
Er det noen som selger humle for lambicbrygging her til lands? Den slags står nok ikke først i køen enda, er mest nysgjerrig foreløpig.

Om det skulle skape forvirring, er denne humlen altså lagret tørt i flere år, slik at bitterhet og smak/aroma mer eller mindre forsvinner, men andre konserverende egenskaper bevares.
 
Det var vel mer eller mindre som jeg tengte. jeg hadde ikke tengt å bruke den nå alikevel, jeg har super styrian og helertrau mitlefrueh som er ganske ferske.
men Smaken på saaz humla er meget bitter, snerpende og syrlig, lukta er også syrlig og ganske tiltalende. så jeg kommer nok til å gjøre et forsøks brygg en gang jeg kjeder meg ;), da lærer jeg idetminste vorfor humla bør vere fersk og hva en gamel humle kan gjøre i et øl.

med det samme vi snakker om humle jeg har litt humle høstet i hagen i fjor høst, som jeg er litt usiker på, den hang nok lit lenge til tørk før jeg fikk pakket den. lukta minner lit om ridder ost, ganske god men veldig ulik de andre humlene jeg har. er den oksidert og da ubrukelig i godt øl?
jeg brukte litt av den til tørrhumling i mit forige øl og fant ikke noe usmak som syntes å stamme fra humla. jeg hadde også to forsøks flasker med humle, en med den hjemme avlede humla og en med en super styrian pelet. de to flaskene var både bedre karbonert og klarere en alle de andre flaskene og mere skumdanelse, smaken var også bedre en de andre flaskene men både jeg og madamen fåretrakk flaska med super styrian pelets.
Av ølet jeg planlegger å brygge til søndagen, kommer jeg også til å ta av noen flasker som jeg tilsetter forskjelig humle i flaska. da lærer jeg i allefal lit mere om de forskjellige humlenes smak og aroma.

takk for gode svar
 
Et lite oppfølgingsspørsmål med det samme man er inne på temaet ... i starten brukte jeg blomst, men gikk forholdsvis raskt over til pellets. Jeg har dermed en del blomst igjen liggende innerst i fryseren, som jeg nok ikke kommer til å bruke på noe vis. Hvordan bør jeg lagre dette på best mulig måte, for at de skal kunne brukes til lambic en gang i fremtiden? La det ligge innerst i fryseren? Legge humla i en lufttett boks, og legge den i boden hvor det mørkt og tørt?

-- Tobias
 
Du skal IKKE ha det lufttett. Det bør egentlig ligge åpent, spredt utover på en stekeplate eller noe sånt. Evnt. i en papirpose eller lignende. Humlen skal forbi stadiet der den lukter ridderost, som en annen bruker kommenterte lenger opp, før den er brukendes til lambic. Dessuten bør den ikke ligge i fryseren, men i romtemperatur, eller kanskje tilogmed varmere.

Har jeg lest. :)
 
Har hengt opp noe av fjorårets avling, og belager meg på venting i 2-3 år.
Tror det er vel så viktig at humla lagres tørt, enn at den behøver å ha det så veldig varmt.
Humle med lav alfasyre er best til dette, da noe av målet jo er å bli kvitt det meste av bitterheten.
 
Jeg går for en papirpose og legge den på loftet i 2 år. Klart at humle med lav bitterhet egner seg best men er det ikke slik at hvis alle bitterstoffer er borte, da var det ikke så viktig hva bitterheten har vært i utgangspunktet.
 
Høres bra ut Huub. La oss skåle i hverandres geuze i 2015! :laugh:

Jeg har selv ingen praktisk erfaring med brygging av lambicliknende øl, eller lagring av humle til dette formålet utover det påbegynte og tidligere nevnte prosjektet, men det hindrer meg selvfølgelig ikke fra å synse og grave litt. :)

I følge Jeff Sparrows bok Wild Brews (s. 124-129) vil oksideringen av humlen over tid eliminere bitterheten fra alfasyrer, samtidig som den gjør stoffer fra vesentlig mindre bitre stoffer fra betasyrer vannløselige. Innhold av betasyrer og polyfenoler (fine ord..:)) svekkes ikke i vesentlig grad. Betasyrene har også en antibakteriell effekt mot blant annet melkesyrebakterier i familien (?) lactobacillus, som i liten grad skal finnes i lambic. Derimot kommer det meste av syrligheten i lambic og geuze fra en annen type melkesyrebakterier - pediococcus. Polyfenoloene vil i denne sammenhengen beskytte ølet mot oksidering, og gjøre det mer stabilt. Lavalfasyreholdig humle skal etter sigende inneholde større andeler polyfenoler, som her er med på å gjøre den til en bedre "lagringshumle".

Denne typen aldrede/lagrede humler kan også inneha noe av sin "opprinnelige" aroma selv etter oksideringen, men denne forsvinner gjerne under koking av vørteren.
Jamil Zainasheff foreslår i Brewing Classic Styles (s. 226-227) tørr og varm lagring av hel humle i et halvår opp til flere år, avhengig av temperatur og luftfuktighet, mens Sparrow nevner at bryggeriet Mort Subite lagrer pellets i 5-7 år. Pellets bruker lengre tid på å bryte ned alfasyrene, mens noe "oppkverning" av hel humle kan akselerere prosessen. Man kan også spare tid ved å spre humlen utover for å øke kontaktflaten med luft, og/eller å bake dem på under 93°C til de begynner å bli brune. Lukter humlen ost, er den sannsynligvis ikke ferdig lagret enda.
 
Skål ja  :biersmile:

De er mer sannsynlig at jeg brygger en Rodenbach-aktig med Roeselare-gjær snart enn at jeg prøver meg på Lambiek. Men 2015 kan være en realistisk mål for en Vlaamse bruine også hvis jeg brygger den hvert år :)

Er det i det hele tatt noen her som har (hatt) flere brygg med Lambiek stående og blander til en Geuze? Blir du den første i Norge Lars?

apropos
Polyfenoloene vil i denne sammenhengen beskytte ølet mot oksidering
, er det ikke slik at Lambiek lagres i eikfat slik at oksygen kan komme gjennom treverke?  Heter det ikke oksidering også i denne sammenhengen? I plastfat går det for fort, i stål og i glassballong med gummyhette skjer ingenting.
 
Jeg skjønner at jeg må prøve meg på noe innen vilgjering ala lambic eller no etter vært, men det kan jo by på problemer med å finne egnede tre fat og lagrings plass. Kansje uglasert kjæramik krukke kunne gjort nytten, en kunne jo satt den inn med bivoks så ikke ølet rant ut før lagringen er ferdig.
Jeg har kun smakt en type geuze, minnet meg mye om en frisk muserende vin, det var godt men ikke en verdags øl.
Kan en klare å sette igang en vill gjering her i norge uten å tillsette en av gjær/bakterie blandingene som er i salg? Her hjemme går jo surdegen min så det suser, forøvrig startet surdeigs kulturen min i malten etter det forige brygget, jeg smittet den også med ølgjæren jeg brukte. Jeg vet at en ikke bruker laktobasilus i lambic i alle fal ikke i den mengden en har i en surdeigs kultur, men det kan jo være andre egnede basilusker som lusker rundt i krokene her eller på malten vår? :idea: Jeg vet det er lite sansynelig men man kan jo lure.

Men de neste øl'ene blir i allefal noe mere normale brygg med fersk humle og normal ølgjær.
Jeg har mange andre ideer som må prøves før lambic og vildgjær, neste prosjekt blir mere hjemme malting av diverse korn sorter. Har blitt lovet korn av en på forsøksringen her i skjåk, han skulle ha noen gamle landsorter av både bygg og hvete liggende på lager. rugen jeg maltet for bruk i den kommende søndagens brygg er Svedja-rug, dyrket i kjøkkenhagen min, det en gammel sort funnet i en vegg i finnskogen. Den spirte så fort at jeg trodde noe var galt men, spiringen gikk meget greit (bortimot hundre prosent spiring). når jeg krystaliserte den grønne rug malten luktet det øl fra ovnen, meget godt og lovende.
 
Malte selv  :skitbra:
tror jeg skal ta en studietur til Skjåk til vårs  ;)

Vet du også hvor mye enzymer en mask trenger? Jeg mener hvordan kan forholdet være mellom malt og ikke malt?
 
Høres ut som det kan bli flere interessante brygg fremover!

Jeg kommer nok også til å gå for en flandersk rød eller brun før jeg eventuelt prøver meg på lambic, men har litt "standardvare" som jeg ønsker å brygge også. Har vesentlig mindre tid til brygging om dagen, så fåglarna vet når det blir.

Det er bakterier og gjær overalt rundt oss, men hva en vil prøve ut i ølet er ikke like greit å si. Har foreløpig holdt meg til noe brettanomyces, og tidvise innslag av det jeg tror er relativt godartede melkesyrebakterier, selv om det ikke har vært intensjonen (bortsett fra 1 gang; Svartmyr).
 
Tilbake
Topp