Gjærnæring

[Mc.]

139 kr. for 28 gram er i overkant synes jeg.
Dataarket sier opp mot 50 gram pr.159 liter . Det blir fort 7 gram pr. 23 liters batch og da 33.5 kr. pr. batch.
50 gram er i øvre anbefalt dose, men det er lett at en legger seg der for å være sikker.
Servomyces gir en kostnad på ca 2 kr. pr. batch.
Mulig jeg har regnet feil selvfølgelig. Da er det bare å korrigere meg.

 

[Finn Berger]

139 kr. for 28 gram er i overkant synes jeg.
Dataarket sier opp mot 50 gram pr.159 liter . Det blir fort 7 gram pr. 23 liters batch og da 33.5 kr. pr. batch.
50 gram er i øvre anbefalt dose, men det er lett at en legger seg der for å være sikker.
Servomyces gir en kostnad på ca 2 kr. pr. batch.
Mulig jeg har regnet feil selvfølgelig. Da er det bare å korrigere meg.

Akkurat, ja. Jeg så ikke på prisen. Whitelabs overrasker vel ikke akkurat der.

Du kan ikke se på Servomyces som et alternativ. Det er kun et sinktilskudd, noe som ikke alltid sies så klart.

Fermaid O i stor pakning kommer på 50 øre grammet, og det blir 3-4 kroner per brygg (25 liter). Da trenger du eventuelt sink i tillegg. Jeg bruker en sinksulfatoppløsning jeg blander i hop sjøl, og den er omtrent gratis. (Problemet er å få tak i sinksulfatet.) Så utgiftene mine til gjærnæring er ganske små, sjøl om jeg faktisk bruker en god del. Skulle jeg brukt Fanmax, hadde det blitt ille!

 

[Vinnes Ølet]

Kommer stadig nye produkter, kan denne ha noe for seg? Ikke så dyr i bruk.

Fermoplus PerfectBrew-Zn 500 g

Fermoplus PerfectBrew-Zn är en jästnäring berikad med zink och formulerad för att främja jästcelltillväxt för att ge en bra jäsning samt en ren smakprofil. ANVÄNDNING: 10-12 g/hL. Häll direkt i den kylda vörten eller återfukta först 1 del Fermoplus till 10 delar sterilt vatten.

maltmagnus.se

 

[Finn Berger]

Jeg ser i beskrivelsen av Fanmax at det "øker konsentrasjonen av sink og kalsium".

Jeg synes det er grunn til å være litt skeptisk til å bruke ei gjærnæring som øker konsentrasjonen av kalsium dersom man justerer vannet med kalsiumholdige salter. Grunnen er at du fort får feil balanse mellom magnesium og kalsium.

Men dersom man har vanlig mer eller mindre mineralfritt norsk vann, og ikke tilfører salter, kan det vel være greit med en liten dose ekstra kalsium.

 

[Finn Berger]

Kommer stadig nye produkter, kan denne ha noe for seg? Ikke så dyr i bruk.

Fermoplus PerfectBrew-Zn 500 g

Fermoplus PerfectBrew-Zn är en jästnäring berikad med zink och formulerad för att främja jästcelltillväxt för att ge en bra jäsning samt en ren smakprofil. ANVÄNDNING: 10-12 g/hL. Häll direkt i den kylda vörten eller återfukta först 1 del Fermoplus till 10 delar sterilt vatten.

maltmagnus.se

Ser ut som et greit alternativ til vanlige gjærnæringer, som f.eks. den vanlige fra Wyeast.

Den inneholder diammoniumfosfat, som jeg er skeptisk til å bruke - men det gjør den jo ikke dårligere enn andre som også inneholder stoffet.

For meg er den ikke aktuell. Jeg vil ikke ha ei gjærnæring med sink, fordi jeg vil ha separat kontroll på hva jeg tilfører av nitrogen og sink.

 

[loebrygg]

Til bruk i et par liter mjød eller starter blir det sikkert ikke feil, hverken prismessig eller mtp. kalsium ;-)

0,5 g trenger jeg per liter starter

 

[Reinhard10]

Kommer stadig nye produkter, kan denne ha noe for seg? Ikke så dyr i bruk.

Fermoplus PerfectBrew-Zn 500 g

Fermoplus PerfectBrew-Zn är en jästnäring berikad med zink och formulerad för att främja jästcelltillväxt för att ge en bra jäsning samt en ren smakprofil. ANVÄNDNING: 10-12 g/hL. Häll direkt i den kylda vörten eller återfukta först 1 del Fermoplus till 10 delar sterilt vatten.

maltmagnus.se

Jeg kontaktet AEB for å se om det var mulig å få en norsk leverandør av dette produktet. Per i dag har de ingen, men de bruker Amundsen Hopstore for andre produkter. Dersom det er stor nok interesse blant norske hjemmebryggere kan de sjekke med Hopstore om en mulig distributøravtale.

 

[Finn Berger]

Jeg kontaktet AEB for å se om det var mulig å få en norsk leverandør av dette produktet. Per i dag har de ingen, men de bruker Amundsen Hopstore for andre produkter. Dersom det er stor nok interesse blant norske hjemmebryggere kan de sjekke med Hopstore om en mulig distributøravtale.

Et veldig godt alternativ prismessig til vanlig gjærnæring, særlig til Wyeasts, som vel er den de fleste bruker (?). Jeg synes gjærnæring i mindre kvanta er uforskammet dyrt nå. Og folk som er smarte nok til å ferdes på dette forumet )), kan jo gå sammen om å bestille et større kvantum.

Samtidig vil jeg påstå at dette ikke er den beste formen for gjærnæring, dels fordi den inneholder diammoniumfosfat, og dels fordi det ofte (oftest?) er behov for å tilsette enten bare nitrogen eller bare sink.

 

[Reinhard10]

Jeg har brukt Fermaid-K i mange år og mener det gir meg et bedre resultat. Den inneholder ikke sink som var grunnen til at jeg er interessert i Fermoplus. Fermaid-K er forløperen til Fermaid-O. Både Fermaid-K og Fermaid-O inneholder nitrogen. Fermaid-K får sin nitrogen fra DAP mens Fermaid-O, som det er skrevet endel om her på forumet, inneholder en organisk form for nitrogen som ifølge beskrivelsen skal være lettere for vingjær å bruke.
Grunnen til at jeg begynte å bruke Fermaid-K var en artikkel her på forumet for mange år siden "Den optimale gjærstarter". Muligens den fremdeles finnes på forumet "det lille ekstra (for medlemmer av Nordbrygg)"

 

[Finn Berger]

Jeg har brukt Fermaid-K i mange år og mener det gir meg et bedre resultat. Den inneholder ikke sink som var grunnen til at jeg er interessert i Fermoplus. Fermaid-K er forløperen til Fermaid-O. Både Fermaid-K og Fermaid-O inneholder nitrogen. Fermaid-K får sin nitrogen fra DAP mens Fermaid-O, som det er skrevet endel om her på forumet, inneholder en organisk form for nitrogen som ifølge beskrivelsen skal være lettere for vingjær å bruke.
Grunnen til at jeg begynte å bruke Fermaid-K var en artikkel her på forumet for mange år siden "Den optimale gjærstarter". Muligens den fremdeles finnes på forumet "det lille ekstra (for medlemmer av Nordbrygg)"

Det er nok ikke noen forskjell på vingjær og ølgjær når det gjelder fordelene med organisk nitrogen. Ulempen med DAP er at det tas opp veldig fort, og vil bidra til en heftigere stormgjæring enn organisk nitrogen.

Og som sagt; jeg ser det som en klar fordel å kunne tilsette sink separat fra det andre. Servomyces er jo et greit sinkpreparat, men ellers er det veldig enkelt - og billig - å bruke en sinksulfatoppløsning.

Så om du har gode resultater med Fermaid K er det jo ikke noen grunn til ikke å fortsette med den.

 

[Finn Berger]

Jeg har brukt Fermaid-K i mange år og mener det gir meg et bedre resultat. Den inneholder ikke sink som var grunnen til at jeg er interessert i Fermoplus. Fermaid-K er forløperen til Fermaid-O. Både Fermaid-K og Fermaid-O inneholder nitrogen. Fermaid-K får sin nitrogen fra DAP mens Fermaid-O, som det er skrevet endel om her på forumet, inneholder en organisk form for nitrogen som ifølge beskrivelsen skal være lettere for vingjær å bruke.
Grunnen til at jeg begynte å bruke Fermaid-K var en artikkel her på forumet for mange år siden "Den optimale gjærstarter". Muligens den fremdeles finnes på forumet "det lille ekstra (for medlemmer av Nordbrygg)"

Jeg blei nysgjerrig, og fant artikkelen: https://forum.norbrygg.no/threads/artikkel-den-optimale-gjaerstarter.542/

Den hører vel hjemme i en svunnen tid. Jeg skal ikke ta stilling til alt som står der, men jeg trur verden blei en annen på dette området etter at Yeast kom ut, og etter at Kai Troester gjorde sine forsøk med startere på magnetrører. Og ellers er det jo siden den gangen kommet mye ny viten.

Men Fermaid K fantes altså den gangen, også.

 

[Reinhard10]

Men Fermaid K fantes altså den gangen, også.

Jeg leste vel denne artikkelen ca 2012-2013 og har brukt det siden. Kjøpte en 2.5 kg pose fra Maltbazaren.dk da det ikke var tilgjengelig i Norge. Er nå på min pose nr. 2 så det har gått endel i løpet av disse årene.

 

[Rabdybobandi]

Det er en del påstander i denne tråden som ikke helt stemmer – særlig sett i lys av moderne praksis innen ølbrygging med tørrgjær.

1. Tørrgjær kommer med alt den trenger
Moderne tørrgjær (fra f.eks. Fermentis, Lallemand, Mangrove Jack’s) er forbehandlet med nødvendige næringsstoffer. Den inneholder allerede biotin, pantotensyre, steroler, umettede fettsyrer, samt mineraler som sink og magnesium. Dette gjør at tørrgjær ikke trenger tilleggsnæring ved rehydrering – faktisk advarer produsentene mot dette, fordi det kan skade cellemembranene.

2. Fullmaltsvørter har mer enn nok mikronæring
Vørter laget av byggmalt (som pilsner- og pale malt) inneholder naturlig høyt nivå av FAN (frie aminosyrer), B-vitaminer og sporstoffer. Så lenge vørteren er laget av full malt, og det ikke er overdreven bruk av sukker eller klaring, får gjæren alt den trenger.

3. Når er ekstra næring faktisk relevant?
Det finnes noen tilfeller der det kan være nyttig med tilleggsnæring:

• Veldig høy OG (over 1.080)
• Store sukkertilsetninger (som reduserer FAN)
• Svært klar eller filtrert vørter
• Brut IPA eller lignende spesialøl
• Gjær som gjenbrukes mange ganger
• I vinproduksjon, særlig med frukt eller bær

I slike tilfeller kan man vurdere Fermaid O/K eller DAP – men da kun etter gjæren er aktiv, aldri under rehydrering.


4. Praktisk anbefaling for tørrgjær i øl

• Rehydrer i rent vann (35–40 °C), aldri i vørter
• La stå 15–20 min før pitching
• Ikke tilsett noe i rehydreringen
• Pitch rett i vørter, eventuelt temperert ned
• Oksygener godt før eller samtidig med pitching

Hva trenger gjæren for å gjøre jobben sin i praksis?
Det handler ikke om å tilsette mest mulig næring, men om å gi riktige forutsetninger:

• Rehydrering i rent vann
• Riktig pitch rate (0,5–1 g per liter ved normal ABV)
• God oksygenering
• Stabil og korrekt temperatur
• Fullmaltsvørter med riktig pH (5,2–5,4 i mesk)

Oppsummert:
I vanlig hjemme- og mikrobrygging med tørrgjær og maltet bygg er det ikke behov for ekstra næring. Det viktigste for en sunn og effektiv gjæring er god prosesskontroll – nok gjær, oksygen, riktig temperatur og god mesketeknikk.

Forskjellen mellom god og dårlig gjæring ligger ikke i tilsetning av biotin eller DAP i rehydrering – men i hvor godt man mestrer selve bryggeprosessen.

I stedet for å bruke penger på unødvendig gjærnæring, er det langt mer verdifullt å investere i:

• Oksygenutstyr
• pH-meter
• Grunnleggende vannjustering tilpasset ølstilen man brygger.

 

[loebrygg]

Det er en del påstander i denne tråden som ikke helt stemmer

Så hva er det du har funnet som ikke stemmer?

Produsente anbefaler så vidt jeg vet ikke oksygen ved tørrgjær. Ikke for mye i hvert fall

 

[Terjedd]

• Rehydrering i rent vann
  .....
  
  Lallemand skriver:
  Dry pitching is the preferred method of inoculating wort. This method is simpler than rehydration and will give more consistent fermentation performance and reduce the risk of contamination. Rehydration of yeast prior to pitching should be used only when equipment does not easily facilitate dry pitching.

 

[loebrygg]

Skader selvfølgelig ikke å rehydrere hvis man er nøye med renhold, spørsmålet er hvor nødvendig det er

 

[Finn Berger]

Det er en del påstander i denne tråden som ikke helt stemmer – særlig sett i lys av moderne praksis innen ølbrygging med tørrgjær.

1. Tørrgjær kommer med alt den trenger
Moderne tørrgjær (fra f.eks. Fermentis, Lallemand, Mangrove Jack’s) er forbehandlet med nødvendige næringsstoffer. Den inneholder allerede biotin, pantotensyre, steroler, umettede fettsyrer, samt mineraler som sink og magnesium. Dette gjør at tørrgjær ikke trenger tilleggsnæring ved rehydrering – faktisk advarer produsentene mot dette, fordi det kan skade cellemembranene.

2. Fullmaltsvørter har mer enn nok mikronæring
Vørter laget av byggmalt (som pilsner- og pale malt) inneholder naturlig høyt nivå av FAN (frie aminosyrer), B-vitaminer og sporstoffer. Så lenge vørteren er laget av full malt, og det ikke er overdreven bruk av sukker eller klaring, får gjæren alt den trenger.

3. Når er ekstra næring faktisk relevant?
Det finnes noen tilfeller der det kan være nyttig med tilleggsnæring:

• Veldig høy OG (over 1.080)
• Store sukkertilsetninger (som reduserer FAN)
• Svært klar eller filtrert vørter
• Brut IPA eller lignende spesialøl
• Gjær som gjenbrukes mange ganger
• I vinproduksjon, særlig med frukt eller bær

I slike tilfeller kan man vurdere Fermaid O/K eller DAP – men da kun etter gjæren er aktiv, aldri under rehydrering.


4. Praktisk anbefaling for tørrgjær i øl

• Rehydrer i rent vann (35–40 °C), aldri i vørter
• La stå 15–20 min før pitching
• Ikke tilsett noe i rehydreringen
• Pitch rett i vørter, eventuelt temperert ned
• Oksygener godt før eller samtidig med pitching

Hva trenger gjæren for å gjøre jobben sin i praksis?
Det handler ikke om å tilsette mest mulig næring, men om å gi riktige forutsetninger:

• Rehydrering i rent vann
• Riktig pitch rate (0,5–1 g per liter ved normal ABV)
• God oksygenering
• Stabil og korrekt temperatur
• Fullmaltsvørter med riktig pH (5,2–5,4 i mesk)

Oppsummert:
I vanlig hjemme- og mikrobrygging med tørrgjær og maltet bygg er det ikke behov for ekstra næring. Det viktigste for en sunn og effektiv gjæring er god prosesskontroll – nok gjær, oksygen, riktig temperatur og god mesketeknikk.

Forskjellen mellom god og dårlig gjæring ligger ikke i tilsetning av biotin eller DAP i rehydrering – men i hvor godt man mestrer selve bryggeprosessen.

I stedet for å bruke penger på unødvendig gjærnæring, er det langt mer verdifullt å investere i:

• Oksygenutstyr
• pH-meter
• Grunnleggende vannjustering tilpasset ølstilen man brygger.

Jeg skjønner ikke hva det er du mener er feilaktige påstander. Skal du kritisere noe, må du sitere kilden, og vise til hvor den står. Hvis ikke blir det umulig å forholde seg til det du sier.

Hva i den innledende artikkelen er feil? Jeg er opptatt av at det som står der, skal være riktig - og at det blir tatt nødvendige forbehold når noe er usikkert. Blir det påpekt feil, vil jeg sjølsagt rette det.

 

[beefeater]

Hei!
Jeg skal brygge i morgen og kom akkurat på at jeg har gått tom for gjærnæring.
Har i det siste brukt severomyces og har vært fornøyd med det.
Severomyces er etter hva jeg har fått med meg gjær som er beriket med sink. Det ser også ut som vanlig tørrgjær. Er det noen som vet om den er tilsatt noe annet?

Jeg har et lite glass sinksulfat jeg tusket til meg en gang. Så jeg kan lage en løsning og tilsette det.
Jeg har jo også Idun bakegjær i huset. Kunne jeg koke en liten klump av det de siste fem minuttene for å simulere hva severomyces inneholder annet enn sink og så tilsette sinksulfat med gjæren?

 

[loebrygg]

Hei!
Jeg skal brygge i morgen og kom akkurat på at jeg har gått tom for gjærnæring.
Har i det siste brukt severomyces og har vært fornøyd med det.
Severomyces er etter hva jeg har fått med meg gjær som er beriket med sink. Det ser også ut som vanlig tørrgjær. Er det noen som vet om den er tilsatt noe annet?

Jeg har et lite glass sinksulfat jeg tusket til meg en gang. Så jeg kan lage en løsning og tilsette det.
Jeg har jo også Idun bakegjær i huset. Kunne jeg koke en liten klump av det de siste fem minuttene for å simulere hva severomyces inneholder annet enn sink og så tilsette sinksulfat med gjæren?

Hva skal du brygge? Hvilken gjær?
severomyces er kun sink ja

 

[Finn Berger]

Hei!
Jeg skal brygge i morgen og kom akkurat på at jeg har gått tom for gjærnæring.
Har i det siste brukt severomyces og har vært fornøyd med det.
Severomyces er etter hva jeg har fått med meg gjær som er beriket med sink. Det ser også ut som vanlig tørrgjær. Er det noen som vet om den er tilsatt noe annet?

Jeg har et lite glass sinksulfat jeg tusket til meg en gang. Så jeg kan lage en løsning og tilsette det.
Jeg har jo også Idun bakegjær i huset. Kunne jeg koke en liten klump av det de siste fem minuttene for å simulere hva severomyces inneholder annet enn sink og så tilsette sinksulfat med gjæren?

Produsenten oppgir i alle fall ikke at den er tilsatt noe annet. Det er såpass lite gjær (dvs. autolysat, som er tørka gjærlik), i en anbefalt dose Servomyces at jeg har vondt for å se at den har noen annen funksjon enn å tilføre sink - hvilket er helt utmerket, for da har du kontroll over tilsetningene dine. Men har du sinksulfat, kan du jo spare penga og lage en oppløsning av den.

Å koke litt gjær er ikke uten effekt, men du får ikke full effekt, slik du får med en gjærnæring. Jeg veit ikke hvilke stoffer som blir ødelagt av kokinga, og jeg ville nok heller brukt ei vanlig gjærnæring - hvis du mener du trenger det. Det kommer an på hva slags gjær du bruker, og på sammensetninga av gristen.

Bruker du tørrgjær, trenger du ikke tilsette sink. Du bør faktisk helst la det være.