Spørsmål om Wyeast 1318 London Ale III

[Morten Kielland]

Jeg har brukt denne gjæren før og den er super. Det er en "true top-cropping strain", som det står på Wyeast sine sider; formodentlig stammer gjæren fra Boddingtons. (Dette må være feil, for Boddingtons er jo Manchester - så det er nok Youngs, som Espen mener.)

Når jeg gjærer ale, pleier jeg å titte nedi karet når jeg mistenker at gjæringen går mot slutten. Da blir overflaten gradvis fri for skum og ølet er ferdig til å tappes for lagring. Med denne gjæren er det ikke slik. Skummet (et grått, tykt, fast, gørrete lag) holder seg og holder seg, selv om avtappede prøver viser at SG er nede på forventet nivå (FG) og vel så det.

Spørsmålet er: Skal det være slik? Jeg antar det. Kan noen forklare litt mer om dette? Er det rett og slett dette som er "true top-cropping"?

Ærbødigst
Morten

 

[ThomasRS]

Jeg husker ikke hvilket gjær det var, men jeg har opplevd det samme. Etter 4 uker lå det fremdeles ting på toppen, så jeg tok bare og desinfiserte en sil og hentet det pent opp, og klart øl kom til syne under. Så tappet jeg på flasker, og det hele ble en suksess.

Det er sikkert bare å tappe i vei så lenge det har stått i min. 2 uker, men og sette det kjølig noen dager er sikkert ikke dumt det heller!

 

[Espen Lothe]

Høyrest heilt normalt ut. Når gjæra blir litt tettare og brunare er ølet klart for tapping, enten direkte til fat eller til eit anna kar for klarning. Brukar du den i åpne kar så får den litt snerk/skorpe på seg. Sjølv om det ligg ei tjukk kake oppå, kan ølet under være rimeleg klårt. Dette er mi husgjær på Kinn Bryggeri. Trur den stammar frå Youngs i London.

 

[Morten Kielland]

Fint, mange takk begge to.

Da var det altså som jeg trodde. Morsom oppførsel, det gir liksom begrepet "overgjær" et helt nytt innhold  ;D
Og ølet smaker jo virkelig helt nyyydelig. Denne gjæra er blitt min nye favoritt til litt rundere, mykere ales, så jeg skjønner godt at Espen har den som sin husgjær.

Men i flg Kristen England (http://www.mrmalty.com/yeast.htm) så skal altså denne kulturen stamme fra Boddingtons, ikke fra Youngs. Derimot skal Weast 1768 English Special Bitter, i følge samme kilde, være fra Youngs. Spiller forresten ingen rolle hvor den kommer fra, det er uansett en flott alegjær.

 

[Espen Lothe]

Du kan også bruke den på agressiv IPA med  godt resultat.

Har sett det med Boddingtons, ja, men er ikkje overbevist. 1968 blir som regel referert til som  Fullers.

 

[Morten Kielland]

Nei, ikke WY1968 (Fullers), men WY1768 (nå utgått) skal altså være fra Youngs. Som sagt, spiller ingen rolle.

Takk for tipset ditt, jeg skal brygge en skikkelig IPA i morgen så det passer fint.

Et par spørsmål til, Espen: Når du gjærer med helt åpne kar, hvordan greier du å unngå infeksjoner? Støvfritt miljø?
Hvor lang tid og ved hvilken temperatur lar du ølet stå på gjæringskaret? Sånn omtrent?

Kunne vært artig å prøve helt åpen gjæring en gang.

 

[Espen Lothe]

1768 har eg ikkje prøvd. Men 1968 er ein dårleg topphaustar og  iflg. Wyeast har 1768 og 1968 ganske like eigenskapar og Youngs har drive med topphausting heile tida, så eg får det ikkje heilt til å stemme.

Har eit eige rom for gjæringskara som er støvfritt. Særleg påpasseleg må ein være med maltstøv, det inneheld lactobacillus. Som regel er ølet utgjæra på 4 dagar og blir overført til lagrings/klarningstank den 4. eller 5. dagen. Så let eg det stå 2-7 dagar i lagringstanken alt etter som. Pilegrim og Vestkyst får 7 dagar med tørrhumle, øl som ikkje blir tørrhumla kan eg tappe tidlegare. Omtappinga til sekundærtank er mest for å få utfelt gjær.

Vørteren blir som regel kjølt til 18 grader C og så stig det til 21. Stig det meir, så kjøler eg det til 19-20 før det så får stige fritt til ca 21 grader C. Omgjevnadane held 18 grader C.

 

[Morten Kielland]

Mange takk!