Følg med på ploppinga, og temperaturen i dunken. (Har du muligheten til det? Det er ingen god ide å drive og stikke et termometer nedi der med jevne mellomrom. Termostrips klistra til gjæringsbøtta er det enkleste.) Det er viktig å ikke la temperaturen synke, for da vil sånne lunefulle belgiere gjerne finne på å hive kjeledressen i skapet og gå hjem. Du skal tvert i mot gjerne sette opp temperaturen etter hvert. Så kan du ta en prøve når aktiviteten i gjærlåsen tydelig har begynt å avta. Det er vanskelig å gi deg noe tall på dager og antall plopp pr. minutt, men la oss si at det aller meste bør være unnagjort når det er 5-10 sekunder mellom hvert plopp. Hvis den er såpass treig til å ploppe, og du er over 1.020, kan det hende du vil ende opp med å måtte jobbe litt med den. Er du under, er det håp. Belgisk gjær kan holde det gående veldig lenge med å ete seg litt og litt nedover mot FG. Mine har gjerne brukt 3 uker før jeg har turt å flaske dem. (Jeg tar en sjanse med de tallene over her. Se alt i forhold til hvordan det utvikler seg.)
Å tilsette ny gjær er ikke det første du prøver, om den stopper opp, dvs. om det begynner å bli lengre mellom ploppene, og det fremdeles er et stykke igjen ned til forventet FG. (1.010?) Først prøver du å sette opp varmen, og deretter å få litt bevegelse nedi dunken, slik at gjæren som har gått til hvile på bunnen av bøtta, kommer opp i suspensjon igjen. (Prøv å få til en sirkelbevegelse. Ikke noe voldsomt.) Det er når det fremdeles ikke skjer noe, og du ikke ligger i nærheten av noe som kan være en akspetabel FG, at du tilsetter ny gjær.