Karbonering på 1,5 liters PET.

Er i fare for å spørre om emne som er diskutert opp og i mente, men spør nå allikevel (og ja: har lest ALT!..):

Første lyse sommeralen er satt til karbonering på 1,5 liters pet. 141 gram hvitt sukker, kokt inn med 5 dl vann. Blandet med ferdig gjæret øl (stormgjæring i 2 døgn, avsluttet etter 6 døgn) i nytt kar. FG var vel høy (1022), men skjønner at dette ikke skal ha så mye å si (OG var 1068).

Spørsmålet er: trenger jeg å frykte flaskebomber? Fylte 1,1 liter på hver flaske og trykte ut en del luft før korking. Allerede nå etter 1/2 døgn er flaskene begynt å bli harde. Temp ca 20 grader.

Hvor lenge skal de stå varmt? Og: kan jeg stikke om til glass innen en uke (ferie), eller bør de stå på pet til jeg er hjemme (3 uker)?

Takker for svar!
 
Flaskebomber med PET? Nei, ikke med mindre de 141 grammene med sukker var per flaske. De bør stå på PET-flaskene frem til du skal servere. Om du vil flaske om før servering, for å unngå bunnfall i flaskene, bør du gjøre det kort tid før du skal drikke ølet, for ellers er faren for oksidering svært stor.
 
stigsolb skrev:
(...)
Hvor lenge skal de stå varmt? Og: kan jeg stikke om til glass innen en uke (ferie), eller bør de stå på pet til jeg er hjemme (3 uker)?

De karboenerer seg ferdig på en knapp uke eller to.

....og du stikker om til glass etterhvert som du drikker. Stikk gjerne om til flere glass og ta med deg ut på balkongen til kompisene dine ;)
 
I "kurskompendiet" fra Leif Stana/brygging.no står følgende: "Det enklaste er sjølvsagt å ta vare på ein del av kullsyra som vert frigjort under gjæringsprosessen og reint praktisk er det lettast med ettergjæring på flaske, då gjerne plastflaske av PET (1,5 liters brusflaske eller 1,25 liters ølflaske)

Etter at ølet er gått ut, men før all gjæren har botnfelt så tappar ein ølet på trykksterk flaske, tilset ei teskje sukker, trykker ut lufta i toppen og set på korken. Flaskene set ein på ein lun og mørk stad og ventar ei vekes tid, flaskene skal no vere steinharde og ein set dei kaldt for klarning. Undergjæra øl skal stå svært kaldt ein månad, mens overgjæra øl er ferdig etter ei veke og to.

For å få vekk botnslammet kan ein no dekantere flaskene, dvs slå fludiumet over på glassflasker og korke dei. Før ein gjer det er det lurt å underkjøle ølet ein time og to i ein fryseboks, ein senker då kolsyretrykket, og det er lettare å få innhaldet over på nye flasker utan at botnfallet følgjer med. Botnskvettane kan ein samle i ei ny flaske og sette den til klarning, då tapar ein ikkje noe på denne operasjonen."

Oksidering er ikke nevnt, er det virkelig så stor fare for dette? Tanken var å stikke om til ølflasker/glassflasker 0,5l.
 
stigsolb skrev:
For å få vekk botnslammet kan ein no dekantere flaskene, dvs slå fludiumet over på glassflasker og korke dei. Før ein gjer det er det lurt å underkjøle ølet ein time og to i ein fryseboks, ein senker då kolsyretrykket, og det er lettare å få innhaldet over på nye flasker utan at botnfallet følgjer med. Botnskvettane kan ein samle i ei ny flaske og sette den til klarning, då tapar ein ikkje noe på denne operasjonen."

Oksidering er ikke nevnt, er det virkelig så stor fare for dette? Tanken var å stikke om til ølflasker/glassflasker 0,5l.

Jeg har aldri vært borte i noen som har stukket om mellom flasker. Det der hørtes ut som en veldig omstendelig prosess, og er ikke nødvendig i min bok, i hvert fall. Her flaskes det, ventes (i minst 2 uker), og så drikkes det.  :ilike:
 
Jeg pleier å flaske om når jeg skal ha med meg større mengder ut for å besøke venner. Greit å unngå å virvle opp all gjæren på veien.
 
Trengtes det i det hele tatt sukker med en fg på .22? Ville det ikke holdt med å bare stikke om til flasker da? Med forbehold om at det er en gjær med normal attenuation.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta
 
Om øla har gjæra ut (stabil FG mellom to målinger tatt med 2 dagars mellomrom) betyr at der ikkje er meir gjærbare sukkerartar att, og det igjen betyr at du vil få dårleg med kolsyre dersom du ikkje tilset meir sukker.
 
Ølet var ferdiggjæra. Sukker mao nødvendig. Med spørsmålet mitt er forsatt: Hvor stor er risikoen for oksidering? I og med at dette er en direkte anbefaling fra Leif Stana (brygging.no) så kan vel ikke faren være for stor?

Som leder meg til neste spørsmål: Karbonering kan mao gjøres direkte på glassflasker? Uten fare for "bomber"?
 
stigsolb skrev:
Som leder meg til neste spørsmål: Karbonering kan mao gjøres direkte på glassflasker? Uten fare for "bomber"?

Det er absolutt ein fare for flaskebomber. For å unngå dette er det viktig at øla er ferdiggjæra FØR tilsetting av nytt sukker, men då skal det vere trygt så lenge du ikkje bruker for mykje sukker. Eg har brukt 6,5 gram sukker pr liter øl utan problem.
 
For å svare deg ordentlig: Faren for både oksidering og infeksjon er tilstede hver eneste gang du gjør noe med ølet ditt. Oksidering er et problem ved omstikking hvis man er litt uforsiktig, og særlig er faren tilstede hvis du skal håndtere så små volumer av gangen som en og en flaske. Og hvorfor skulle man stikke om flasker? Det er skrekkelig mye jobb for bare å unngå litt bunnfall? Du vil også slå ut litt av kullsyren ved å gjøre dette.

Noen har ganer som plukker opp oksidering i øl veldig lett, andre ser ikke ut til å plages vesentlig med det med mindre det har gått veldig galt..

Hvis du bruker glassflasker som er beregnet på øl, og er nøye med både å måle opp og blande ut sukker, og å sørge for at utgjæringen er helt ferdig før du flasker, så unngår du flaskebomber.
 
Takk for svar Steffan! Grunnen til omstikking er vel egentlig i bunn og grunn "estetikk". Det er mer delikat å servere gjester, samt ta med eget brygg, om flaskene er av glass og etiketten har kommet på. Om karbonering på PET i bunn og grunn kan skippes karbonerer jeg selvsagt direkte på glass neste gang.
 

Det er absolutt ein fare for flaskebomber. For å unngå dette er det viktig at øla er ferdiggjæra FØR tilsetting av nytt sukker, men då skal det vere trygt så lenge du ikkje bruker for mykje sukker. Eg har brukt 6,5 gram sukker pr liter øl utan problem.
[/quote]

Takker FrodeSy!
 
stigsolb skrev:
Takk for svar Steffan! Grunnen til omstikking er vel egentlig i bunn og grunn "estetikk". Det er mer delikat å servere gjester, samt ta med eget brygg, om flaskene er av glass og etiketten har kommet på. Om karbonering på PET i bunn og grunn kan skippes karbonerer jeg selvsagt direkte på glass neste gang.

Bare for å ha sagt det: Ut i fra det du siterer fra veiledningen til Stana er det fullt forståelig at han anbefaler PET. "En teskje sukker" er veldig upresist og kan fort gi deg noen ubehagelige opplevelser på glass.. Les litt rundt på forumet her, så finner du både tips om riktige mengder sukker for forskjellige øltyper og forskjellige metoder du kan benytte.
 
Steffan skrev:
stigsolb skrev:
Takk for svar Steffan! Grunnen til omstikking er vel egentlig i bunn og grunn "estetikk". Det er mer delikat å servere gjester, samt ta med eget brygg, om flaskene er av glass og etiketten har kommet på. Om karbonering på PET i bunn og grunn kan skippes karbonerer jeg selvsagt direkte på glass neste gang.

Bare for å ha sagt det: Ut i fra det du siterer fra veiledningen til Stana er det fullt forståelig at han anbefaler PET. "En teskje sukker" er veldig upresist og kan fort gi deg noen ubehagelige opplevelser på glass.. Les litt rundt på forumet her, så finner du både tips om riktige mengder sukker for forskjellige øltyper og forskjellige metoder du kan benytte.

Takker, og ening. Nettopp derfor valgte jeg å koke ut 141gr sukker i 0,5l vann, for så å stikke om vørteren til nytt spann med sukkerlake. Slik sett er vel kanskje PET fortsatt unødvendig?
 
141 gram sukker er en grei mengde for 20+ liter øl. Mengden vann betyr mest for hvor lett sukkerlaken blander seg med ølet. Men PET er kurant det, og har fordelen at du kan kjenne når ølet begynner å bli karbonert.
 
Enig med Kjetil S, PET er ikkje unødvendig.

Eg brukar både fat og flasker (0,33 - 0,5 - 1,0 og 1,5). Veldig kjekt med flasker då ein kan ta med eit variert utval på festar, turar etc kontra eitt fat med ein øltype. For min del som ikkje har så mange vennar som drikk heimebrygg, så er det lite aktuelt med alt på store flasker. Men både pale ale og bitter bruker eg ha på 1,5 liters flasker. Ein annan fordel med store flasker (så også med fat) er at det ikkje tek så mykje plass og at flaskinga tek litt mindre tid.
 
Unødvendig det ja, kan være greit å fylle en pet eller to så kan du greit kjenne om de blir karbonert ved å klemme på dem.
Bare som en parallell sjekk. Jeg har ofte brukt alt mulig av flasker, greit det når man har fordelt karboneringssukkeret i omstikk dunken.
 
Oppfølgingsspørsmål: PET flaskene har nå stått siden søndag, lysten på å teste litt er tilstede.. Om jeg åpner den ene flasken for å testsmake, er det da meningsløst å ikke drikke opp? :) Eller sagt på en annen måte, vil karboneringsprosessen fortsette om jeg lukker flasken igjen, eller er den avbrutt for godt..
 
Du vil garantert misse trykk og kolsyre. Kor mykje avheng av om ølet er ferdig karbonert eller ikkje. Om det ikkje er ferdig karbonert vil du kunne ha på att korka og la den stå ei stund til. Du vil sjølvsagt få ein del mindre kolsyre då enn om du lar dei stå fram til du skal nyte.

Litt avhengig av type gjær du brukar og type øl du har brygga, så vil eg som ein tommelfingerrel rå til at du venter ei veke til slik at ølet får sjanse til å karbonere seg ferdig. Når du er klar for prøvesmaking, så bør ølet stå kaldt nokre timar slik at siste rest av gjær får botnfelle (om du har øl der gjær skal med, t.d. kveiteøl, så kan du drite i dette) og ølet når rett serveringstemperatur.
 
Tilbake
Topp