Infeksjon?

Nok en klassisk infeksjonsstråd. Ølet mitt er sykt, og jeg vet ikke hvorfor!

Jeg brygget ølet 4. januar, en IPA som min første batch noensinne. Jeg gjorde en feil i bryggingen som gjorde at jeg trodde jeg hadde fått infeksjon, men da jeg smakte på det etter det hadde fått karbonert smakte det langt over forventning, bitterhet og maltsødme balanserte hverandre veldig bra, kombinert med en fine smaker og aromaer av humle, og jeg har fått masse gode tilbakemeldinger.

Etter å ikke ha rørt ølet på noen dager (tro det den som kan), så skulle jeg nyte en flaske i går kveld, da var det 5 dager siden sist jeg hadde drukket ølet, da merket jeg ingenting feil. I går var omtrent all humlearoma og smak borte, og samme med maltsødmen. Jeg satt igjen med en bitter væske som jeg ikke vet helt hvor kommer fra, jeg kjenner ikke igjen itt eget øl! I tillegg påpekte fruen at ølet var blitt mørkere enn det har vært tidligere. Er dette mulig? Jeg tok et bilde av fargen ved smaksprøven en uke etter tapping, så skal gjenskape det bildet med ny smaksprøve i kveld, med akkurat samme lysforhold på kjøkkenet for å se om det er noe fargeforskjell.

Teorier:
1. En infeksjon har fått lov å utvikle seg over tid, var ikke merkbar før, men har tatt over smaksbildet nå.

2. Under tapping slet jeg med en luftboble inne i kranen på tappekaret, så all øl jeg tappet på flaske ble omtrent dratt gjennom en luftboble før det ble tappet på flaske. Kan det være oksidering?

3. Kald øl. Ølet var kjøleskapskaldt da jeg helte det på glass, og min første tanke var at det var temperaturen som skjulte humlesmaken og aromaen, så jeg lot det stå på bordet en stund og varmet det litt i hånden uten at det hjalp. Jeg tar denne teorien med siden jeg ikke kan garantere at ølet var helt oppe i serveringstemperatur da jeg drakk det opp.

Er dette vanlig? Jeg trodde infeksjoner og slikt ville vise seg med en gang, men kan den være helt skjult 2 uker etter tapping, og så ta over smaken helt 3 uker etter tapping?
Etter 14 dager karbonering lagrer jeg ølet på 10 grader celcius i kjelleren, hvis det skulle være relevant for dette problemet.

Noen idéer?
 
Hei!

Jeg hadde en tid tilbake problemer med at ølet ble oksydert i forbindelse med fylling på flasker. Ølet smakte bra når jeg tappet det,men etterhvert som det utviklet kullsyre utviklet det også dårlig smak.
Jeg antar at det er oksydering/luft som har blandet seg med ølet i forbindelse med flasking. Løsningen ble flaskebunnsfyller som fyller flasken fa bunn og opp. Har ikke hatt problemet etter at jeg begynte med dette.

Før tappet jeg rett fra dunken og lot ølet skli på innsiden av flaskene,dette funket dårlig hos meg!
Tipper det er andre som vil få en aha opplevelse hvis en bruker flaskebunnsfyller kontra fylling uten.

Har montert fylleren direkte på kranen ved hjelp av en kort silikonslange. Det er viktig at kranen åpnes skikkelig ellers kan den dra inn luft. Dette ser du enkelt i røret.

Jeg stikker aldri om ølet,rører det minst mulig. Åpner aldri lokket på dunken.  Hvis jeg måler fg tar jeg det ut av krana. Med gjærlåsen av slik at den ikke drar ned væske fra denne. Fyller aldri tilbake etter måling! Osv osv.


Kenneth
 
Jeg har flaskebunnsfyller, og er generelt sett forsiktig med oksidering, men det var denne første gangen jeg ikke visste hvordan jeg skulle bli kvitt denne luftboblen som lå å surklet inne i kranen. Er det slik at humlearoma og slik bare forsvinner når det blir oksidert?
 
Vi brygget en IPA i fjor sommer (vårt tredje/fjerde brygg eller noe sånn). Den luktet godt, men smakte meget bittert (Bitter Betzy ble navnet). Vi tok utgangspunkt i et 25-liters sett fra brygging.no, men endte med 15 liter pga mye tull. Justerte aldri ned humlen (hadde ikke helt komt til "IBU" på vår øldannelsesreise), og tenkte derfor først at grunnen til bitterheten var overdreven bruk av humle. Lang historie kort; Ølet ble verre og verre, til det punkt at det smakte kjemisk og forferdelig, og endte i vasken rundt juletider. - Konkluderte med infeksjon, vår eneste merkbare til nå (13-14 brygg har det blitt, fortsatt helt grønne).

Infeksjon er nok derfor en mulig årsak også i ditt tilfelle, men vent uansett en stund før du konkluderer.

Generelt synes jeg drikketemperatur har alt å si for smaksopplevelsen, og våre ales er (etter min subjektive oppfatning) best rundt 10 grader. Det er som med vin, at syrlighet og bitterhet fremheves ved kalde temperaturer, mens (malt)sødme og fruktighet og andre mer komplekse aromaer kommer bedre frem ved litt varmere servering. For varmt vil kunne gi ufriske smaker (man vil jo også ha litt syrlighet og bitterhet), og alkoholsmak kan også ta over når man kommer langt opp på gradestokken.
 
Hei igjen!


Synes oksideringen overskygget det meste av andre smaker!

Kenneth
 
Det kan jo ha vært bare den ene flasken som ikke var ren nok ved tapping? Du får åpne en til å håpe på det beste!
 
Tja, jeg tror det bare var feil serveringstemperatur, flasker jeg har hatt etter det har jeg bevisst servert ved høyere temperatur, og da dukket all aromaen opp, sammen med smakskomponentene. Jeg har fortsatt den oppfatning om at jeg laget en god IPA, og kommer nok til å brygge en versjon av denne igjen!
 
Nei, det er ikke kun smak det går på, en infeksjon kan også være målbar. Dersom du flasker et øl med en FG på 1.012, og etter karbonering synes du det smaker rart og surt, så tar du en ny måling av FG, hvis denne er signifikant lavere, så er det mest sannsynlig andre mikroorganismer enn den gjæren du hadde i ølet som spiser opp de resterende sukkerstoffene og lager usmaker.

Så er du i tvil så ta en hydrometermålet.

En annen ting er gushere, det vil si at det spruter øl veggimellom når du åpner flasken (gitt at du har karbonert på riktig måte) kan være et tegn på infeksjon.

Jeg er på ingen måte noen ekspert på dette området, det er folk her på forumet som har slik kunnskap i beinmargen og kan lire av seg forskningsbasert fakta om infeksjon i søvne. Det er lurt å være kritisk til eget øl, og les gjerne om usmaker i øl, eller gi en flaske til nærmeste selvutnevnte erfarne hjemmebrygger.
 
Infeksjon kan være så mangt. Hvordan ting arter seg i et infisert øl vil avhenge av hva det er infisert av.

Lactobacillus (i forskjellige former) kan gi syrlighet i form av melkesyre, acetobacter lager eddik, pediococcus produserer gjerne diacetyl, brettanomyces-gjær kan gi fjøslukt (som selvsagt er ønsket i en del øl...), diverse villgjærtyper kan gi store mengder fenoler og uønskede estere. Noen av disse organismene er også i stand til å fortære karbohydrater som vanlig ølgjær ikke bryter ned, og dette kan gi overkarbonert og tynt øl.

Men ofte kommer overkarbonering rett og slett av at ølet ikke har vært skikkelig utgjæret før tapping. Grunnene til dette kan også bære flere, men manglende lufting av vørteren og for lite gjær er typiske syndere.
 
Gahr skrev:
Infeksjon kan være så mangt. Hvordan ting arter seg i et infisert øl vil avhenge av hva det er infisert av.

Lactobacillus (i forskjellige former) kan gi syrlighet i form av melkesyre, acetobacter lager eddik, pediococcus produserer gjerne diacetyl, brettanomyces-gjær kan gi fjøslukt (som selvsagt er ønsket i en del øl...), diverse villgjærtyper kan gi store mengder fenoler og uønskede estere. Noen av disse organismene er også i stand til å fortære karbohydrater som vanlig ølgjær ikke bryter ned, og dette kan gi overkarbonert og tynt øl.

Men ofte kommer overkarbonering rett og slett av at ølet ikke har vært skikkelig utgjæret før tapping. Grunnene til dette kan også bære flere, men manglende lufting av vørteren og for lite gjær er typiske syndere.

Veldig kult. Dette jo nesten manuset til en skrekkfilm for hjemmebryggere
 
Tilbake
Topp