Hvilken temperatur skal man bruke for beregning av sukker til karbonering?

[olavni]

Da nærmer mitt første brygg seg flasking, og jeg må finne ut hvor mye sukker jeg skal bruke. Jeg har alt av tabeller/kalkulatorer jeg trenger, men lurer på hvilken temperatur man skal forholde seg til. Finner ikke noen klare svar på dette i den litteraturen jeg har lest.

Gjæringstemperatur eller temperatur ved tapping?

Nå vil det i praksis ikke bli rare forskjellen for min del, men lurer likevel.

Jeg tenker slik at temperaturen i brygget når gjæringen slutter (når det slutter å prduseres CO2) vil være viktig. Deretter vil jeg tenke at høyeste temperatur etter dette vil kunne ha noe å si. Altså at brygget slipper ut CO2 relativt raskt dersom temperaturen økes.

Motsatt tenker jeg at kjøling av vørteren etter dette ikke vil påvirke hvor mye CO2 som er løst, selv om løseligheten av CO2 jo vil øke. Jeg tenker at evt opptak av CO2 fra "luften" vil gå såvidt tregt, at det ikke vil skje i stor grad over noen få dager.

Konklusjonen min blir da at man bør ta utgangspunkt i temperaturen ved endt gjæring, evt dersom man har hatt en økning i temperaturen etter dette så bør man da se på denne økte temperaturen. En evt kjøling etter endt gjæring/rett før tapping, vil ikke ha noe å si. Høres dette fornuftig ut, eller overkompliserer jeg her?

 

[Martin E]

Dette har jeg også lurt på, og vil gjerne ha svar på! Har en pils som har gjæret på 10 grader, deretter stått en stund på 20 grader for diacetylrast og nå er i ferd med å bli kjølt ned til ca 8 grader. Jeg kan liksom ikke tro at den tar opp igjen CO2 da, og dermed burde jeg regne med at det CO2-nivået som finnes i ølet, er like mye som det som kan holdes i 20-graders øl?

 

[Gahr]

Høyeste temperatur etter endt gjæring er et godt utgangspunkt.

 

[Dalaker]

Det tar likevel en godt stund for all CO2 å komme seg ut.

Jeg pleier å gjære i kjellerboden med termostat på 16-19 grader til primærgjæringen er over. Så skrur jeg av varmekilden og lar ølet få stå en snau uke ved kjellertemperatur, ned mot 10 grader på det kaldeste. Når jeg så tar dunken opp og har latt den stå i romtemperatur(>20) i et par dager før tapping har det ikke vært noen stor aktivitet i gjærlåsen. Men når jeg tapper på flasker så ligger korkene og "hopper" på flasketoppene.

Årsaken er vel at det ikke er stor "drivkraft" i form av overmetting til å få CO2-bobler til å formes, men at agitasjonen ved omstikking setter i gang bobledannelse. Min erfaring er at ølet både kan ta opp CO2 etter endt gjæring og at det ikke gir fra seg CO2 særlig fort. Hvis du vil være sikker så bør du nok la ølen stå ved samme temperatur relativt lenge.

Men det er ikke SÅ stor forskjell: For å få 2 volum CO2 i 20 liter øl ved 20 grader trenger du 87 gram sukker. Dersom ølet holder 10 grader trenger du 61g, og 87 gram ville føre til at du ender opp med 2.3 volum istedet for 2.0. Dersom du er klar over forskjellen og bruker f.eks. 15 grader til utregningene bommer du ikke så halvgalt uansett om CO2-nivået i ølet tilsvarer 10 eller 20 grader.