Dette har blitt en rutine i bryggeriet mitt. Hver gang jeg brygger en NEIPA, følger jeg opp med å gjenbruke kaka med all humla. Og det blir helt nydelig.
Det er flere gevinster ved dette. Nå stikker jeg om NEIPA'n to-tre dager etter tørrhumling, og da kan den bare få stå og gjøre seg ferdig med humlekrypinga uten at grønska ligger der og bidrar med sånt som ikke er så sjarmerende i NEIPA'n. (NEIPA'n er forøvrig en "BIPA", dvs. at jeg brygger den med belgisk gjær (Westmalle). Og den er ikke veldig sterk, kanskje opp mot 6%.)
Jobben med omstikkinga må jeg uansett gjøre når jeg skal flaske, og når jeg allerede har gjort det, blir det mindre styr på flaskedagen.
Antakelig kunne jeg bare satt nytt øl i gjæringskaret til NEIPA'n, og på den måten spart enda mer arbeid, men foreløpig har jeg spandert reint gjæringskar. (Westmallegjæren lager gjerne en del søl, så det er ikke så fristende å bruke det karet videre.)
Du må jo spandere noe ny humle, som tilsettes på den varme sida, men det blir allikevel et vesentlig billigere øl. I og med at det ikke blir brukt store mengder ny humle, blir det mindre svinn, også. (Humla absoberer jo mye væske.) Slik så humleskjemaet ut for det siste brygget, til 33 liter før tapping:
5 gr Citra @ FWH
40 gr Citra @ 5
40 gr HCA 035 @ wp 15/80
Det blei faktisk 30 liter til gjæring.
Som sagt tidligere i tråden, og i artikkelen til Hieronymus, så er effekten en særegen behagelig bitterhet. Det har sikkert en forklaring. Geraniol og linalool er det nok ikke så mye igjen av i den gamle humla, trur jeg, men du får nok en myrcene-effekt. Jeg skal ikke teoretisere så mye rundt det, for jeg veit jo ikke hva som egentlig foregår
. Men det blir godt - og denne gangen fikk jeg virkelig kraftig aroma, også.
Dette er noe jeg virkelig vil anbefale folk å prøve. Det ølet som kommer ut av det er på ingen måte noe sekunda produkt.
