Gjenbruk av gjær

Prøver meg på denne fremgangsmåten http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,1083.0.html så får jeg se hvordan det går.

Selvsagt så er jeg nøye med desinfisering, starsan brukes på alt av utstyr. Ser ikke helt hvorfor "husholdningsluften" skal være mer skadelig ved å lage en starter på flaskegjæret øl enn en vanlig starter. Uansett så skal det prøves og går det galt så er man en erfaring rikere.
 
Chriselv skrev:
Ser ikke helt hvorfor "husholdningsluften" skal være mer skadelig ved å lage en starter på flaskegjæret øl enn en vanlig starter.

Jeg tipper svaret kan være noe sånnt som dette:
I en vanlig starter vil du ha en STOR overvekt av frisk gjær i forhold til antallet bakterier. Gjæren vil derfor sannsynligvis utkonkurrere bakteriene hva gjelder tilgang på oksygen og næringsstoffer, og de vil også fort produsere alkohol som forgifter mange bakterier. Når du dyrker opp gjær fra en flaske vil du ha en svært liten mengde aktive gjærceller, det vil derfor være større sjans for at bakteriene kan få grodd og formert seg uten stor konkurranse fra gjæren.

Chriselv skrev:
Uansett så skal det prøves og går det galt så er man en erfaring rikere.
BRA! Kom gjerne med rapport.
 
Christer: Jeg har faktisk prøvd akkurat dette (med Nøgne Ø, tror det var vanlig Pale Ale) og det gikk helt greit, men heller ikke mer. Det første brygget ble bra, det neste muligens en tanke infisert.

Det ble altså greit øl, men så kommer det viktige:
Jeg synes definitivt IKKE dette var verd bryderiet. Jeg kjøper MYE heller en ampull WLP 007 fra Maltbua for kr 60 minus 5% rabatt, pluss porto, enn å drive å sjanse med selvoppdyrket gjær. Det står simpelthen FOR mye på spill, både av tid, krefter og utlegg for råvarer. Synes nå jeg, da.

Men som et artig eksperiment, for all del ... bare prøv!  ;)
 
Kan drikke litt mer av det hvis jeg dropper gjenbruk  ;D

Kjøpte forresten en Nøgne Ø Imperial Brown Ale, den er jeg meget spent på å smake!  :biersmile:
 
Dalaker skrev:
Særlig nå vinterstid med lave temperaturer kan nok transporten være hard for gjærcellene.
En ubetydelig flis spikkes herved: Vil den ikke være hardere om sommeren, med høye temperaturer? :)
 
Snakket forresten med Trondhjem Mikrobryggeri, og der var det bare å levere fra seg en desinfisert beholder med navn og nummer så skulle de ordne med gjær  ;)
 
Morten Kielland skrev:
Jøss, det var raust!

Vet du hva slags gjærstamme(r) de bruker?

Nei det er jeg usikker på. Mulig de skal ha litt betaling for gjæra, men det blir likevel en god løsning når en bor rett ved siden av lokalet ;)
De bruker så vidt jeg vet bare én type av hver av typene ale- og lagergjær.
 
Dag skrev:
Dalaker skrev:
Særlig nå vinterstid med lave temperaturer kan nok transporten være hard for gjærcellene.
En ubetydelig flis spikkes herved: Vil den ikke være hardere om sommeren, med høye temperaturer? :)

Ekstreme temperaturer er vel uansett dårlig, jeg veit ikke hvor varmt det må være før det gjør større skade enn at det er kaldt:)
 
Dumt å dyrke opp fra en NøgneØ eller Haandbryggeriflaske, de ettergjærer med Nottingham tørrgjær som du får billig hos Maltbua eller Petit.
 
Richard skrev:
Dumt å dyrke opp fra en NøgneØ eller Haandbryggeriflaske, de ettergjærer med Nottingham tørrgjær som du får billig hos Maltbua eller Petit.

Trodde Nøgne Ø gikk over til å tilsette allerede aktivt gjærende vørter fra annet brygg til ettergjæring for en god stund siden, stemmer ikke dette?
 
For å være hundre prosent sikre må vi få Gahr på banen, han vet vel det siden hans Barley wine er brygget der.
 
På banen! De bruker litt av hvert. Det ble brukt en blanding av kräusen, vørter og sukker til Andhrímnir, i alle fall.  De er riktig at de tilsetter Nottingham. Kulturen du finner i flaskene vil være en blanding av gjæren de bruker i det aktuelle ølet (stort sett White Labs WLP007, men det vil avhenge av øltype).
 
Dag skrev:
Torga skrev:
Så lenge en starter er åpen med folie løst over, så er det vel ikke trykkforskjeller mellom innsiden og utsiden av kolben? eller...

Jeg ville tro at det er en strøm av CO2 som kommer utfra kolben, hvorvidt disse strømmingene er medvikende til at det skjer en gassutveksling mellom atmosferisk luft og innsiden av kolben må nok en fysiker si noe om.. Vi har sikkert en her på forumet :yes:
:lessmile:
'Overtrykk' er muligens feil term, men som du sier er det en strøm av CO2 ut av kolben som gjør at ingen luft kommer inn uten å bruke en kraft som er større enn luftstrømmen. Den kraften finnes ikke noe sted.

Dalaker skrev:
Metningen for oksygen i vørter er svært lav, bare noen ppm, dvs 10.000-dels prosenter. I luft er det som kjent ca 20% oksygen, så det trengs nok ikke så mye ekstra luft. Det jeg har lurt litt på er om man får drevet utoksygen sammen med CO2.

Og det vil alltid være diffusjon av oksygen, også mot luftstrømmen, men dette vil være latterlig små mengder.
Helt vilt gjettet, så tror jeg CO2 vil blande seg med lufta i kolben. Luftandelen vil da bli lavere og lavere, men jeg ser ikke bort fra at det vil være nok luft til vørteren uansett.
Hvordan foregår en diffusjon mot luftstrømmen?

Hei!

Dersom det er mulig vil alltid oksygen strømme inn under folien. Dette er fordi det kjemiske potensialet av oksygen inne i kolben er lavt og utenfor er ganske høyt. Siden naturen alltid vil ha likevekt vil den prøve å få oksygen inn i kolben.

På vanlig norsk kan du se for deg et glass med vann der du heller i saft. Saften er tung og vil legge seg på bunnen, men allikevel vil den blande seg med vannet etter en stund selv uten røring.

Dette er drivkraften for at oksygen vil inn i kolben din, men det må nok en fysiker til (jeg er bare en enkel kjemiker... :) )for å beregne diffusjonen av O2 inn i kolben :)
 
... og jeg kan føye til at nå på sensommeren greier de små "fruktfluene" som koser seg i kompostbinger etc å ta seg inn under folien. Jeg har hatt en forkultur i et Norgesglass med folie over stående i kjelleren noen dager, og det er blitt rene yngleplassen for disse små fluene  :eek:

En solid gummistrikk i tillegg rundt folien kunne vel være å anbefale, og muligens kunne det gjort susen i mitt tilfelle.
;D

En annen metode jeg har hatt stor suksess med i det siste, er å lage forkulturen rett i gjæringsbøtta jeg skal bruke. Jeg har montert tappekran i bånn og bruker lokk uten hull til gjærlås. I bøtta finnes da (i 1. generasjon/forkultur) en god del oksygen gjæra kan kose seg med. Deretter kommer 2. generasjon, altså det første skikkelige brygget, rett i samme bøtte.

Neste vørter går også rett i samme bøtte dersom alt er OK; dvs at ølet smaker godt etter uttapping, og gjæra for øvrig lukter "som den skal".

Hvor lenge en kan holde det gående slik vet jeg ikke, men 4-5 generasjoner går i hvert fall supert om man ellers er nøye med rensligheten. Den viktigste årsaken til å gjenbruke gjær slik er etter min mening ikke å spare penger, men å ha nok gjærceller i god form slik at man vet man kan stole på at gjæra vil gjøre jobben sin skikkelig. Jeg mener også det forenkler desinfeksjon og renhold for øvrig.

Kranene i bøttene desinfiserer jeg før og etter bruk med billig vodka (Koskenkorva). Vodkaen kan etter bruk helles tilbake i flasken eller drikkes opp.

Et par uker, muligens lenger, kan også gjæren stå i bøtta uten noe å gjøre, i hvert fall har det gått helt fint hittil hos meg (med WY 1318).

Etterhvert kan det bli et problem at det blir for mye gjær i karet, da går det an å lempe over noen øser gjær i et annet og desinfisert gjæringskar med litt steril vørter og gjærnæring, som så settes mørkt og kjølig i påvente av neste brygg. Gjæra trenger visstnok også av og til fornyelse for ikke å bli "utbrent", og det dannes dessuten en del verdifulle smaksstoffer i forbindelse med slik formering - sies det.

Med for mange gjærceller kan det også bli litt vel mye fart på sakene  ;D (se bilde). Dette er 4. generasjon WY 1318 i aksjon ...

Sikkert mange motforestillinger mot slik praksis, men jeg har aldri før brygget så mange og gode brygg på samme gjær, helt uten antydning til infeksjoner av noe slag, som jeg har gjort med denne praksisen.
 

Vedlegg

  • wy1318-4.jpg
    46,9 KB · Sett: 473
Tilbake
Topp