Gjæring.

This has not been a waste of your time. It is well known that PID controllers do not always work well, even though they are quite satisfactory most of the time. While a PID controller allows no flexibility of structure, a fuzzy logic controller can be whatever it needs to be (or something quite different from what it needs to be — which explains its reputation). You can start with the fuzzy PID controller, with a fuzzy logic rule set and initial parameter choices that match an established PID configuration. Add rules to cover situations that the PID controller does not address well, and adjust parameters to see what benefits derive, with just as much new complication as you need but no more. With classic PID, you are stuck.


My english isn't the best, so I'm a little confused. Do you mean than PID is an bad idea? So i should go for an other sollution? In that case, what method would you recommend to archive the correct temperature? Maybe I missunderstood
 
  • 20 grader er i den øvre delen av det anbefalte temperaturområdet for de fleste ale-gjærtypene, de belgiske unntatt. Sjekk hva gjærprodusenten anbefaler. Jeg pleier å starte med å pitche litt i underkant av den laveste anbefalte temperaturen. Så lar jeg stormgjæringen foregå på laveste anbefalte, og så lar jeg den stige mot øverste etter at i alle fall 2/3 av hovedgjæringen er unnagjort. Når den synlige aktiviteten er over lar jeg ølet stå i romtemperatur, som stort sett svarer til den øverste anbefalte temperaturen for de fleste alegjær-typene, et par uker før jeg tapper. Hvis jeg skal tørrhumle, stikker jeg om, hvis ikke, dropper jeg det. Poenget med disse to ukene er at ølet må få modnes; gjæren jobber da med å rydde opp i de usmakene som den produserte under stormgjæringen.
  • Hvis oppskriften sier 20 grader, og vi snakker om en normal alegjær, vil det gi et relativt "fruktig"øl, fordi gjæren produserer ganske godt med estere på en såpass høy temperatur. Det kan jo godt være godt. Ønsker du et øl med mer vekt på malt- og humlesmak, bør du la hovedgjæringen foregå et par grader lavere.
  • Du styrer altså karakteren på ølet gjennom valget av gjæringstemperatur - og gjennom valg av gjær. Jeg synes f.eks. det fort kan bli for mye estere, men jeg liker en viss gjærskapt karakter på ølet. Så jeg bruker som regel engelske alegjærtyper som gir mye estere hvis du gjærer dem høyt, og lar dem gjære lavt. Favorittgjæren min så langt er wlp013 London Ale Yeast. (Når alt klaffer, blir det ganske godt - og som regel blir det i alle fall drikkelig;).)
 
Sist redigert:
Takk for god info! Greit med litt hjelp i startfasen! Tror nok jeg kommer til å prøve litt forskjellig etter hvert, og at råd fra forumet og venner og erfaring vil forme min vei etter hvert Har lest mye her inne og spurt mange jeg kjenner, og har fått veldig mye nyttig og interessant info Jeg bruker jo ølsett, så jeg bruker jo den gjæra som er med og følger oppskriften på pakken. Tenkte å prøve forskjellige ølsett og teste litt på den måten, så får vi se hva som skjer. Ble tipset om å bestille med dobbel porsjon gjær i ølsetta heretter. Har det noe for seg? Kan jeg bruke hvilken som helst gjørtype i de fleste ølsetta, eller er det typer som passer bedre til noen osv?
 
Sjekk på gjærfabrikantenes sider. Der forteller de hvilke øltyper de forskjellige gjærtypene deres egner seg for. Du kan ikke bruke hva som helst til hva som helst - skal ølet bli typeriktig, må du bruke riktig gjær. Men det vil som regel være noe å velge på. Så lenge du holder deg til tørrgjær - og det kan være en god ide i starten, i alle fall - er utvalget mer begrenset, mens det er mye å velge i om du bruker fersk gjær.

Du får ikke bedre øl med fersk gjær enn med tørrgjær, bare mer hodepine og slankere lommebok;).
 
...... Ble tipset om å bestille med dobbel porsjon gjær i ølsetta heretter. Har det noe for seg? Kan jeg bruke hvilken som helst gjørtype i de fleste ølsetta, eller er det typer som passer bedre til noen osv?

Kjøper du et ferdig sett bør vel alle ingrediensene være på plass? Ekstra gjær = ekstra utgifter

..og - nei; du kan ikke '' bruke hvilken som helst gjærtype i de fleste ølsetta'' ........
du kan brygge mange typer øl med mange forskjellige typer gjær, men noen øltyper krever en spesiell gjærstamme.
Og uansett øltype vil forskjellig gjær gi forskjellig resultat.
 
My english isn't the best, so I'm a little confused. Do you mean than PID is an bad idea? So i should go for an other sollution? In that case, what method would you recommend to archive the correct temperature? Maybe I missunderstood
on/off control should be good enough
PID is better, maybe not...
This is probably better than the two above https://forum.norbrygg.no/threads/gjaering.206/page-2#post-319315

or perhaps this one http://ohmbrewautomations.com/blog/
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp