For høy FG (1022) etter gjæring

[Jogeir]

Vi har akkurat flasket en juleøl. Den hadde OG på 1066. Opprinnelig ønsker vi å komme litt høyere, men var fornøyd med dette.
Etter 3 uker på gjæringsdunk målte vi FG på 1020 ved flasking. Dette var en del høyere enn forventet.

Har kun noen få brygg under beltet fra før, men endte da opp med FG på 1010 og 1012 ved bruk av samme metode.

Det ble plasket mye under tapping og ristet i gjæringsdunk.
Gjæren som ble brukt var 2 pakker Safbrew T-58 som vi forståvidt ikke har prøvd før.
Gjæringer foregikk ellers ved stabil temperatur rundt 20-22 grader.

Noen forslag til hva som har gått "galt"? Og hva vi kan gjøre annerledes for å få et mer konsekvent resultat av gjæringen?

Dette blir nok et bra øl uansett, smaken er det ingenting i veien med

 

[Jens Kristian]

Safbrew T-58 oppgir Final Gravity: High, så det er vel det dere har fått.

 

[Bårdd]

Det går egentlig ikke an å svare på dette uten å vite mesketemperatur, bruk av krystall/spesialmalt, lufting av vørter.

Men når jeg lager juleøl (som er en mellomting mellom bayer og bokk) så sikter jeg mot en fg på 22-24. Altså søtt. Det er nå slik jeg vil ha det. Så er du sikker på at dette ølet ikke blir et riktig godt juleøl?

 

[Jogeir]

Det var forsøk på en kopi av Nøgne Ø god jul. Selv om vi bommet som forventet endel på OG. Så det er litt av hvert med spesialmalt.

Stegmesking med Speidel. 40, 65 og 78 grader.

Lufting av vørter er kun gjort ved plasking under fylling på gjæringskar og risting av dunk.

Hvordan påvirker FG smaken? Burde vi være fornøyd med så høy FG?

Jeg er sikker på at det blir godt øl uansett. Men er interessert i grunnene til resultatet for å lære mer.

 

[geokri]

Blir søtere, men mindre  alkohol

 

[T Jacobsen]

Grunnen til utgjæringsgraden er det mangen grunner til. Meske temp, tilstand på gjær, belufting av vørter, gjærmengde osv

 

[Jogeir]

Hvordan spiller mesketemperatur inn på gjæringen?

Og er det noen som har tips til beste måten å lufte vørter på?

 

[T Jacobsen]

Man kan ved de forskjellige temparurene manipulere utgjæringsgrad p ået øl. Det vil si at ved lavere temperaturer så vil man trekke ut mer forgjærbare sukkertstoffer og ved høyere temperaturer vil man få mer uforgjærbare sukkerstoffer. Dette sammen med litt erfaring av bryggeriet sitt og gjærtypene kan man noelunde forutse FG. Her vill også dette med andel spesial malt også spille en rolle.

Og oksygering av vørter er også en ting som vil ha stor betydning for gjærinsforløpet og ent smak. Ved risting og splashing vil det være vanskeligere å forutse gjæringen.
Her vil bare så enkelt som de akvariepumpene som bli solgt være et bedre alternativ en risting.........oksygenflaske vil gi enda bedre forutsettinger for å reprodusere et øl. enda bedre viss man i tillegg måler oksygen nivået i ølet.

her står det også litt :http://forum.norbrygg.no/index.php/topic,704.0.html

Edit: Det å å lære kjenne bryggeriet sitt har også stor betydning. Eneste måten å opnå det er å brygge ;D

 

[ChristerL]

Har 1.016 i "fasiten" min på NØ God Jul, blir ikke kjempebom da.

Edit: ble plutselig usikker på hva jeg kommenterte

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk 2

 

[Jogeir]

Takk for svar, er blitt enda klokere. Bare fyll på med informasjon dere måtte sitte inne med.

 

[Bårdd]

Meskeskjemaet ditt skal gi omtrent maksimalt av gjærbare sukkerarter i forhold til ugjærbare. Så enten har du brukt mye krystall/spesialmalt eller så har gjæra vært litt lat. Men dette er en gjær som gjerne gir litt høy fg etter spesifikasjonen fra safebrew. Jeg ville tatt en og annen prøvesmak av flaskeølet for å sjekke at det faktisk karbonerer eller at det ikke blir vel mye av det gode fordi gjæra setter til livs ugjæra maltose.

Mitt stalltips er at du får deg et godt juleøl med en restsødme som i alle fall jeg ville likt i et juleøl.

mvh

Bårdd

 

[protto]

Med den 1, 066/1, 020 har du nesten 70% apparent attenuation, som er i tråd med produsentens oppgitte data for denne gjæren.
Utgjæringsgraden vil sjølvsagt avvike fra det som er oppgitt med produsentens standardvørter, men det gir ein god peikepinn.

Eg hadde nok valgt ein annan gjær på dette ølet, wlp007 eller mest sannsynleg us-05 eller s-04 fordi eg likar tørrgjær.

For all del, ikkje tøm ut ølet, det kan bli det beste du har smakt

 

[Melkbua Brygg]

Jeg sliter med høy FG. Lander som regel på 1018-1020. Jeg har mesket i henhold til oppskrift hver gang og nådd riktig OG. Jeg bruker tørrgjær og har prøvd å pitche det rett i vørter og rehydrert gjæra uten at det er noe forskjell. Føler jeg har fulgt oppskriftene veldig godt. Jeg tenkte da at kanskje jeg har i for lite gjær siden det er så høyt sukkerinnhold etter gjæringa. Hørt meg litt rundt om min teori, og noen sier at jeg bør kjøpe en pakke ekstra gjær når jeg brygger hvis det følger med bare en pakke (11,5g safale US 05) i ølsett til 25L. Mens andre sier at jeg bør følge oppskriften, og hvis det er med bare en pakke gjær, skal det holde. Siste ølsett var lucky jack fra bryggselv, landet på FG 1020. Hva bør jeg gjøre? Hvis jeg kaster oppi en pakke gjær til, hva er risikoen med det eventuelt? Kunne jeg prøvd, eller kan det ha negativ effekt? Kan oksygentilførsel hjelpe? Gjærnæring? Jeg rister og mixer med flislimblander og tapper til gjæringskar med høyt fall, så føler ikke jeg kan tilføre mer oksygen uten ren oksygen. Samtidig er det mange som ikke tilsetter ren oksygen slm lykkes...så tips mottas med takk

 

[Noget Undergjæret]

Jeg har sluttet å meske etter oppskrift da jeg har erfart at for mitt bryggeri blir det gjerne for lav utgjæring. Nå vet jeg stort sett hvordan jeg må meske for å få riktig sukkerprofil i mitt bryggeri,og bruker original oppskrift som kun veiledende.

Samme meskeskjema kan gi forskjellig sukkerprofil avhengig av utstyr og meskemetode.

Tips: Smaker ølet altfor søtt er det gjerne problem med gjæringsprosessen
Smaker det bra og ikke altfor søtt tross høyere FG enn forventet, kan det hjelpe å meske lavere neste gang

Det er essensielt å finne ut om det er i meskeprosessen eller gjæringsprosessen problemet ligger.

Det var mistenkelig høy FG på Lucky Jack settet du fikk, jeg har brygget dette settet noen ganger og første gang som uerfaren havnet jeg på FG 1.011 fra OG 1.046, kun risting av karet for oksygen.
I dette ølsettet fulgte det to pakker tørrgjær US-05 hos meg

Lukter litt problem i gjæringsprosessen hos deg

Hvordan smaker det, alt for søtt til en Pale Ale?

 

[Melkbua Brygg]

Ok. Har mesket på 65 grader stort sett. Kanskje jeg skal prøve 64grader neste gang da? Eller lavere? Hva me utmesk? Noen dropper det vet jeg. Kan det ha noe for seg?

 

[Noget Undergjæret]

Ok. Har mesket på 65 grader stort sett. Kanskje jeg skal prøve 64grader neste gang da? Eller lavere? Hva me utmesk? Noen dropper det vet jeg. Kan det ha noe for seg?

Da tror jeg ikke det er meskeprosessen problemet bunner i, 65 grader skal gi en sukkerprofil med høy utgjæring gitt at mesketermometeret ditt ikke viser feil, og at mesken holder denne temperaturen stort sett i hele mesken.

Utmesk gir høyere FG hos meg, jeg ville nok fått et par knepp lavere FG dersom jeg droppet å svinge mesken over 70 grader. Men siden jeg kalkulerer meskeskjema med denne lille økningen blir FG lav nok allikevel.

NB! Jeg er fanatisk når det gjelder gjæringsprosessen og sørger for å gi gjæren de beste betingelser siden det tross alt er gjæren som lager ølet og ikke bryggeren. Men ren oksygen skal ikke være nødvendig på Lucky Jack settet sålenge du oppnår oksygenmetning i vørteren med vanlig luft, risting,malingsblander eller akvariepumpe fungerer alle sammen gitt nok tid.

 

[Noget Undergjæret]

Gitt de opplysningene du har gitt sålangt og at ølet smaker for søtt, ville jeg hos meg prøvd å lage en liten starter på 0.5-1 liter og tilsatt denne til gjæringsdunken når det er maks aktivitet i starteren, såkalt high krausen.

Dette kan få ølet til å gjære bedre ut gitt at det er gjærbart sukker igjen, du skal ikke tilføre oksygen nå, det er skadelig for ølet.

Ev. så kan du nyte ølet som det er og forbedre prosessen din til neste gang.

 

[Melkbua Brygg]

Jeg tenker ikke å gjøre noe med det denne gangen, men er litt på jakt etter teorier og tips til neste brygg Har ikke prøvd å satt noe starter før heller. Har et par ølsett liggende som jeg skal prøve i løpet av de neste 14dagene. Men interessant teori da. Du mener jeg kunne satt en starter å tilført gjæringskaret nå? Eller mot slutten på gjæringsprosessen da jeg har nådd beste mulig FG (i mitt tilfelle trolig 1020) i håp om at starteren skal klare å få den FG?

Har du noe tanker om mengde gjær? Har det noe for seg/tar ølet skade av å doble dosen tørrgjær? Bare for å prøve liksom Jeg har nå en ABC CCCPale ale til gjæring på døgn 2. Skal brygge en Blonde Ale (begge fra bryggselv) i dagene som kommer og en export fra olbrygging. Men exporten skal jeg brygge en uke før jeg reiser ut offshore så det er flaskeklart når jeg kommer hjem.

 

[Noget Undergjæret]

Jeg tenker ikke å gjøre noe med det denne gangen, men er litt på jakt etter teorier og tips til neste brygg Har ikke prøvd å satt noe starter før heller. Har et par ølsett liggende som jeg skal prøve i løpet av de neste 14dagene. Men interessant teori da. Du mener jeg kunne satt en starter å tilført gjæringskaret nå? Eller mot slutten på gjæringsprosessen da jeg har nådd beste mulig FG (i mitt tilfelle trolig 1020) i håp om at starteren skal klare å få den FG?

Ja, du kunne tilsatt ny meget vital og frisk gjær i håp om at den gjorde jobben skikkelig i motsetning til kollegaene som la seg ned på bunn av karet og slappet av før jobben var ferdig. En temperaturheving og få latsabbene opp i suspensasjon ved å rulle karet forsiktig eller røre i gjærkaka uten å tilføre for mye oksygen er også et triks jeg ville ha prøvd før jeg ev. tilsatte ny frisk gjær.

Har du noe tanker om mengde gjær? Har det noe for seg/tar ølet skade av å doble dosen tørrgjær? Bare for å prøve liksom Jeg har nå en ABC CCCPale ale til gjæring på døgn 2. Skal brygge en Blonde Ale (begge fra bryggselv) i dagene som kommer og en export fra olbrygging. Men exporten skal jeg brygge en uke før jeg reiser ut offshore så det er flaskeklart når jeg kommer hjem.

Jeg følger kalkulatorene som ligger på nett og anerkjent beste praksis, det gir godt resultat.
Jeg regner at 1 gram tørrgjær har 20 milliarder gjærceller, ingen vet om det stemmer i praksis, men det fungerer å regne med det.