Flaske vs Fat. Smak & Aroma.

Har nettopp poppet mine første hjemmebryggede flasker på lenge, siden jeg har kun fatet siste tiden.

Det er like mye bobler, og de var veldig ca like kalde. Det er snakk om en APA og en DIPA.

Stod med lukkede ører og øyne og ba madammen gi meg et glass. Flaske-versjonen av begge øl ble oppdaget med en gang.
Begge flaskeølene ble karbonert med vanlig bordsukker i ca to uker.

Er det varmen under karbonering som tar livet av humla, eller er det bordukkeret, eller begge deler som gjorde at jeg ville foretrukket fat-utgaven av begge øl?

Flaskene hadde en annen og rundere smak, og en slags bi-smak ifht fatene. Fatene virker mer friske og ferske. Hadde det vært snakk om mengde karbonering ville jeg slitt, så avskriver karbonering for nå.

Både smaksmessig og aromamaessig så vinner fatet glatt. Flaskene hadde en slags "rundt" smak og aroma med seg, som maskerte humla både smaksmessig og aromamessig.

Det KAN være infeksjon, men dette var flasker fra to forskjellige batcher, og jeg fikk ikke noen infeksjon-tanke da jeg smakte flaskene i det hele tatt.


Hva er beste prosedyre for å flaske humlerike øl?
 
Det er vel ikke utenkelig at det kan være temperaturen. Når du fater setter du jo ølet kaldt fra dagen du stikker over på fat, mens ved karbonering på flasker lar du de gjerne stå et par uker i romtemperatur.
 
Hvor lenge lar dere egentlig flaskene med IPA stå til karbonering før dere tar en smak
Det blir vel humle aroma kontra kullsyre og klarning det går på
Når er det opptimalt?
 
Det er nok ganske mange faktorer inne i bildet. Hvis fatene har stått kaldt og flaskene varmt, så betyr nok det kanskje mest. Hvis du var flink til å spyle fatet med CO2 før du tappet over fra gjæringskaret betyr nok det ganske mye også med tanke på oksidering. Oksidering kan også være det du fanger opp som rundhet, og er nesten helt sikkert synderen i friskheten og ferskheten som du savner fra flaskene i forhold til fatene. Mange tror at oksidering er en av/på ting - at ølet ikke er oksidert før det smaker våt papp. Det er etter min mening helt feil. Oksidering opptrer lenge før det blir så ille. I tillegg kan pakningen i korkene, utrolig nok, absorbere en del av humleoljene. I tillegg til at noe humle kan ha felt ut sammen med gjæren under ettergjæringen.

Alt i alt er det vanskelig å peke på en faktor i seg selv, men jeg holder en knapp på lagringstemperatur og eksponering for luft i forbindelse med flasking. God praksis blir altså så forsiktig tapping man kan, med så lite eksponering for luft man kan (spyl gjerne omstikkingskar med CO2 eller bruk sprøyte til å fordele sukkerlake i flaskene) og kald, mørk oppbevaring. IPA er ferskvare så best å brygge ofte og drikke fort ;)
 
Sist redigert:
Oksydering tenkte jeg ikke på.

Så da blir det frem med beergunen før flasking. Da kan jeg like så godt flaske øl fra 9-litersfatet.

Men for meg var forskjellen såpass stor ved vanlig flasking at jeg tenkte det er kjipt å dele den ut til venner ifht fat-produktet som jeg er vant til.
 
Skal flaske en batch om noen dager. Da skal jeg flaske noen øl på vanlig måte, og noen med co2-purging.

Var faktisk litt nedslående at ølen som ble flasket med vanlig prosedyre smakte såpass mye mindre bra ifht fatølen.
 
Hvis fatene har stått kaldt og flaskene varmt, så betyr nok det kanskje mest.

Det er akkurat dette jeg har grublet på i noen dager nå. Med flaskekarbonering så må jo ølen stå noe varmere enn serveringstemperatur, over en viss tid. Og denne temperaturen de blir utsatt for.. Er det omtrentlig fånyttes å få en flaske IPA til å smake like ferskt og godt som en fat-IPA?

Husker jeg fikk en liten wow-opplevelse da jeg smkte mine første hjeme-fatøl, da jeg bare hadde vært vant til flasker før.
 
jeg er altfor fersk og har sikkert noen feil igjen i mine prosesser, men kan bekrefte Miguels konklusjoner med fat vs flaske for APA og IPA. Deilig og fersk humlesmak fra fat, noe avdempet fra flaske, men oppfattelse av friskhet kan jo farges av at flaske taper en del co2 ved skjenking?
Miguel, fortell gjerne hvordan beergun blir, gjerne etter et par uker lagring på flaske.
 
Sitter og kvasinyter DIPAen som var med i den lille testen min fra flaske. Og den har blitt helt ødelagt. Litt over to uker siden flasking.
Antar at Co2-purging hjelper. Men denne er faktisk notert som best på dag to, fra fat. Etter det så gikk det nedover.

Hvorfor er det? To dager etter flasking så var det tonnevis med aroma (tørrhumlet med ca 10g pr liter), men allerede på dag tre så var det nedutur. Har ikke nappet i sikkerhetsventilen eller noe, og jeg har ingen lekkasjer. Fatet har stått på 2-3 grader hele veien. Aromaen maskerte jo alkoholen, og nå er alkoholen mer fremtredende. er en 9.5-ish DIPA. Bitterheten slakket også nedover etter dag to. Det har sikkert vært en jevn nedatpekende kurve, men jeg er overrasket over hvor for den peker nedover på dette brygget. Vil si at jeg gjør ting mer eller mindre korrekt idet jeg flasker/fater.

Er en andel tidligere tilsetninger trikset for å få DIPA'en til å vare lengre? Når jeg lager husølen min, som har vært oppe i 9.5% så smakte jeg aldri så fremtredende alkoholsmak, noe av det skyldes svart malt, men jeg antar at en del av det skylden en passe tilsetning på 30min?

DIPAen har dog noe sukker, så den er tynnere, husølen er all malt, og ligger seks poeng over denne DIPAen. (1008 vs 1014.)

Dette er jeg nysgjerrig på. Ble kanskje OT i min egen tråd men..
 
Kan forskjell i humleregimet i de siste 15 minuttene før flame out og etter flame out gjøre forskjellen? Er det stor forskjell på mengder smak og aromahumling i de to øllene du har brygget. Humle tilsatt etter flameout gir litt av de samme luktene som tørrhumlingen, men virker på meg som disse øllene får en mer stabil og varig humlearoma enn de med bare mye tørrhumling..
 
Ølene er ikke veldig like. DIPAen jo en DIPA, men den har sukker i seg som trekker ned FG. APA'en er vel kanskje mer normalt humlet, men dog med en overvekt på senhumlig ifht klassisk APA. Jeg knuste laptopen min i går så får ikke funnet frem notatene...

Men poenget i siste delen (kanskje mesteparten) av forrige posten er at jeg ble overrasket over at den ble forringet etter tre dager. DIPAen altså.

Jeg ser jeg skrev 30 minutter i forrige post, men vil korrigere det her, siden du har lest posten allerede, til 30+15 minutter. Erfaringen fra husølen er at den varer mye lengre, og der har jeg de tilsetningene, uten at den er APA/IPA-aktig. Antar at den varer lengre fordi den ikke er avhengig av aroma.
 
Kan være ærlig å si at jeg har ingen god forklaring eller løsning. Sikkert mye som spiller inn. Som du nevner spiller sikkert maltsammensettingen en del, restsødme og jeg tenker også humlesort og tidspunkt for humling avgjør en del. Nyere forskning har også påvist store forskjeller på hva gjæren gjør mid bitterheten.. En tanke som slo meg mens jeg nå skriver. Hvis øllet ikke hadde sedimentert seg skikkelig før tapping kan kanskje bunnfall ta med seg en del humleoljer og bitterstoffer?
 
Begge ble CC'et. Selvsagt vil en maltøl holde seg lengre. Men det virker som om humla i husets holder seg lengre, at den er mer stabil.

Tipper det er at jo mer humle du har, jo mer mister du, noe som gir et større utslag. Men at det tok tre dager før jeg reagerte, på fat, var litt skuffende. Men den var god lenge etter det, men den var best dag nr to.
 
Ligger sikkert mye i at det ble brukt mye og da merkes reduksjonen raskere. Spent på hvordan dipaen min med belgisk gjær blir. Husker ikke nøyaktig mengde, men ca 150-200 gram humle brukt mot slutten av kok og som tørrhumling på 7-8 liter. Håper ikke aromaen forsvinner med en gang.
 
Det kan ikke ha noe med alkohol prosenten å gjøre da?
Bare en teori
At alkohol preserverer/forringer humlearoman
 
Jeg glemte det sist jeg flasket. Men nå har jeg flasket litt hvor noen flasker ble purget med co2 før og etter tapping, mens noen ble ikke. Skal vi se på resultatet om to ukers tid.
 
Tilbake
Topp