Er på et mer eller mindre lignende oppdrag selv, men for min del avgrenser jeg ikke industripils til post-gjelleråsen (i det legger jeg bare at hva som skjer akkurat i dag er ikke mer interessant for meg enn hva som skjedde på 80, 90, og tidlig 2000-tallet).
Jeg skriver også "mer eller mindre", fordi vi nok har litt ulike utgangspunkt. For min del er DoD at pilsen skal være i samme genre, og etter hva jeg kan lese i tråden "hva drikker du nå" (eller hva den heter), har du allerede oppnådd dette (etter mine kriterier).
Jeg liker veldig godt hvor flid du går til verks, og at noen løfter frem industripilsen, men for min del ville en ufiltrert, upasteurisert pilsner, rett fra tanken hos Borg Bryggerier, før disse begynte med noen eventuell 'nedbrygging' vært vel så interessant som en Ringnes Pilsner etter siste metode. Mye fordi at begrepet industripils for meg også favner om Borg, Tou, Dahls, og i et større tidsrom.
Etter hva jeg kan skjønne var råvarene til disse ølene i stor grad 100% pilsnermalt, en eller annen Tysk-aktig høy-AA bitterhumle og gjær i retning Weihenstephan 34/70. Malten var kanskje mindre modifisert, så meskeskjemaet var gjerne mer inngående enn hva man ville anbefalt i dag, men en single infusion på, tja 64, 65 burde treffe tålig greit?
Videre ble vel Norsk pils typisk humlet til ~20 IBU, og kokt opp til en stamvørter på ~10.7%, før de ble satt til gjæring på, tja, 10 grader, og etter hvert tatt opp til 14, 15. Med en beta-amylase-tung mesk, kan en da regne med en forgjæring til ~1.8%, som vil gi en fin og typeriktig ABV på ~4.7% vol.
Som du kan lese er det ennå uklart for meg hvilke humler som ble brukt, men utover det vil jeg anta at nevnt fremgangsmåte, kombinert med godt håndtverk og lav O2-eksponering vil gi noe i nærheten av hva man kunne fått uviltrert fra tanken på Borg, Hansa eller Tou for 30 år siden?
Men så er spørsmålet, hvor ulike var disse ølene fra pilsen som Ringnes leverer til dagligvareforretninger i dag?