Tråden for dumme spørsmål.

Humling:
Jeg har tidligere brukt denne;

1739612195658.png

Nå har jeg gått over til denne;


1739612342994.png

Erfaring fra første brygg var at jeg følte meg nødt til å røre rundt i filteret under kok, pga temperatur nede på 94 grader i filteret.

Hva gjør dere som bruker slikt? Rører dere rundt, kjører dere sirkulasjonspumpa i filteret eller bare lar det stå til?
 

Vedlegg

  • 1739612158944.png
    1739612158944.png
    13,1 KB · Sett: 4
Humling:
Jeg har tidligere brukt denne;

Vis vedlegget 71375

Nå har jeg gått over til denne;


Vis vedlegget 71376

Erfaring fra første brygg var at jeg følte meg nødt til å røre rundt i filteret under kok, pga temperatur nede på 94 grader i filteret.

Hva gjør dere som bruker slikt? Rører dere rundt, kjører dere sirkulasjonspumpa i filteret eller bare lar det stå til?
Jeg prøvde enn sånn på noen brygg men ga opp siden den gikk tett.
Jeg hiver humla rett i vørten (avhengig av hvor god pumpe du har kan det være lurt å slå den av en stund om det er neipa-mengder) og kaldkræsjer etter gjøring/før overføring til fat og kommer ikke til å se meg tilbake.
Får helt klare øl.
 
Humling:
Jeg har tidligere brukt denne;

Vis vedlegget 71375

Nå har jeg gått over til denne;


Vis vedlegget 71376

Erfaring fra første brygg var at jeg følte meg nødt til å røre rundt i filteret under kok, pga temperatur nede på 94 grader i filteret.

Hva gjør dere som bruker slikt? Rører dere rundt, kjører dere sirkulasjonspumpa i filteret eller bare lar det stå til?

Jeg lar den bare stå i skapet ;-) Neon ganger bruker jeg den til overføring til gjæringskaret.
Føler jeg får lite utbytte av humla ved å ha den i kjelen
 
Neon ganger bruker jeg den til overføring til gjæringskaret.
Som oppsamler av grums, ja? Det var et godt tips.

Føler jeg får lite utbytte av humla ved å ha den i kjelen

Står fortsatt til gjæring det jeg satt forrige helg, så blir spennende å se om jeg erfarer det samme. Nå rørte jeg ganske mye rundt, da, i tillgg til å la pumpa fylle det opp et par ganger.

avhengig av hvor god pumpe du har
Aner faktisk ikke, men er en BZ 65 3. Virker som det er greit trøkk ift Brewstern.
 
Jeg prøvde enn sånn på noen brygg men ga opp siden den gikk tett.
Jeg hiver humla rett i vørten (avhengig av hvor god pumpe du har kan det være lurt å slå den av en stund om det er neipa-mengder) og kaldkræsjer etter gjøring/før overføring til fat og kommer ikke til å se meg tilbake.
Får helt klare øl.
Du tar med alt over til gjæring, altså?
 
Denne hobbyen kan være både givende og frustrerende. Har gledet meg til å få IPA på tapp igjen. Brygget for 14 dager siden og tappet på fat forrige helg. Den har luktet og smakt som en tropisk fest hele veien.

Flasket til NM med mottrykkfyller på tirsdag, måtte flere ganger lukte om korkene etter forsegling. Dette MÅ være en vinnerkandidat. For en aroma.

Skal ha første skikkelige smak etter karbonering på onsdag. Megaskuff. Lite aroma, den tropiske festen er over. Igjen sitter jeg med en øl med lett sitruspreg, urter og en lett dankføelse av er øl med mye humle. Håpet på en dårlig smaksdag onsdag, desverre samme resultat torsdag og i dag.

Nå vurderer jeg å droppe IPA i år, jeg må teste en av flaskene og se om det samme skuffelse der.

Hva skjedde? Oksidert med falsk luft i forbindelse med flasking? Har faktisk vondt for å tro det, det har vært trykk på fatet hele veien.

Ser frisk og fin ut.
Vis vedlegget 71365
Det virker jo unektelig sånn:(.

Jeg har nok hørt om at det kan skje. Om den fremdeles er helt fin på fat, må det vel nesten ha noe med overføringa til flaske å gjøre?
Om noen av en eller annen skulle ha samme problem og søker opp mitt spørsmål.

Det var en logisk forklaring.
Innlegg i tråden 'Hva slags øl har du i hånden nå?' https://forum.norbrygg.no/threads/hva-slags-ol-har-du-i-handen-na.3692/post-638066
 
Bruker fermzilla og lar vørteren stå et par timer før gjær tilsettes. Tar så ut en kopp med bunnfall før gjæren tilsettes og da er det meste av humlen fjernet. Men det jeg egentlig lurer på er hvor stor innvirkning humle fra meskeprosessen har dersom det kommer med over i gjæringsprosessen og blir værende der gjæring er over.
 
Bruker fermzilla og lar vørteren stå et par timer før gjær tilsettes. Tar så ut en kopp med bunnfall før gjæren tilsettes og da er det meste av humlen fjernet. Men det jeg egentlig lurer på er hvor stor innvirkning humle fra meskeprosessen har dersom det kommer med over i gjæringsprosessen og blir værende der gjæring er over.
Du mener "humle fra kokinga"? Humling i mesken forekommer, men den blir jo felt ut i masken (avfallet etter meskinga).

Humla fra koking og whirlpool har nok gitt sitt, og vil ikke merkes. Jeg er likevel skeptisk til å ta med avfall fra kokinga (trub) over i gjæringskaret, fordi du vil få i overkant mye aminosyrer (FAN). Det har samme effekt som å tilsette for mye gjærnæring, og kan påvirke gjæringa - men kanskje særlig holdbarheta til ølet. Antakelig vil de fleste antakelig ikke klare å merke noen forskjell, så det er ingen stor sak. (Jeg har ikke testa sjøl, og trur ikke jeg ville kjent noe.)

Men det er enkelt å unngå å ta med bunnfallet, og så utvinner jeg i stedet startervørter fra det - dvs. fra vørteren til lyse øl. Bare det er grunn god nok for meg til å ikke ta det med i gjæringa:).
 
Du mener "humle fra kokinga"? Humling i mesken forekommer, men den blir jo felt ut i masken (avfallet etter meskinga).

Humla fra koking og whirlpool har nok gitt sitt, og vil ikke merkes. Jeg er likevel skeptisk til å ta med avfall fra kokinga (trub) over i gjæringskaret, fordi du vil få i overkant mye aminosyrer (FAN). Det har samme effekt som å tilsette for mye gjærnæring, og kan påvirke gjæringa - men kanskje særlig holdbarheta til ølet. Antakelig vil de fleste antakelig ikke klare å merke noen forskjell, så det er ingen stor sak. (Jeg har ikke testa sjøl, og trur ikke jeg ville kjent noe.)

Men det er enkelt å unngå å ta med bunnfallet, og så utvinner jeg i stedet startervørter fra det - dvs. fra vørteren til lyse øl. Bare det er grunn god nok for meg til å ikke ta det med i gjæringa:).
Takk for bra svar. Joda, jeg koker også . Det handler vel mest om tidsforbruk. Drev med filtrering tidligere etter kok, men det tar sin tid og det går fort tett. Enklere og raskere å få det over i gjæringskaret og ta ut det meste derfra etter et par timer. Men jeg bruker din metode også på siste resten i kjelen. Heller det over i et 3 liters mål og lar det stå et par timer i kjøleskap før den klare vørteren helles i gjæringskaret. Karbonerer som oftest med CO2.
 
Takk for bra svar. Joda, jeg koker også . Det handler vel mest om tidsforbruk. Drev med filtrering tidligere etter kok, men det tar sin tid og det går fort tett. Enklere og raskere å få det over i gjæringskaret og ta ut det meste derfra etter et par timer. Men jeg bruker din metode også på siste resten i kjelen. Heller det over i et 3 liters mål og lar det stå et par timer i kjøleskap før den klare vørteren helles i gjæringskaret. Karbonerer som oftest med CO2.
Er du helt sikker på at det 3-litersmålet ikke kan bli kilde til infeksjon? Jeg har noen sånne, og bruker dem flittig i mange bryggesammenhenger. Men jeg ville ikke tatt sjansen på å bruke dem til noe som skal oppi gjæringskaret; de er nok etter hvert litt slitte, og har sikkert små riper som tvilsomme mikrorganismer kan skjule seg i. (Paranoia er ikke sjukdom hos bryggere, men en dyd:).) Men bruker du det målet bare til dette formålet, er det sjølsagt en annen sak. (Regner med at du dekker det godt til:).)

Du kan jo eventuelt ta en test: Hell litt av det du har i tre-liter'n over på ei flaske som du skrur godt igjen, og la den stå i romtemperatur noen dager. Skjer det ikke noe, er alt vel - men danner det seg litt gass i flaska, bør du droppe det der.

Jeg lar slumpen stå i kjelen, og tapper på flaske derfra etter ei stund. Flaskene veit jeg er veldig godt reingjort og desinfisert. Og de kan stå aldri så lenge i kjøleskapet uten at det skjer noe. Likevel: Jeg koker alltid den vørteren jeg dekanterer av dem, for sikkerhets skyld.
 
Takk for bra svar. Joda, jeg koker også . Det handler vel mest om tidsforbruk. Drev med filtrering tidligere etter kok, men det tar sin tid og det går fort tett. Enklere og raskere å få det over i gjæringskaret og ta ut det meste derfra etter et par timer. Men jeg bruker din metode også på siste resten i kjelen. Heller det over i et 3 liters mål og lar det stå et par timer i kjøleskap før den klare vørteren helles i gjæringskaret. Karbonerer som oftest med CO2.
Jeg gjør akkurat det samme. Overfører resten til et vasket og desinfisert (i mitt tilfelle) 5 liters mål, dekker til med glad pack og lar det stå, som regel til morgenen etter, før jeg kjører det på som drauflassen.
 
Du mener "humle fra kokinga"? Humling i mesken forekommer, men den blir jo felt ut i masken (avfallet etter meskinga).

Humla fra koking og whirlpool har nok gitt sitt, og vil ikke merkes. Jeg er likevel skeptisk til å ta med avfall fra kokinga (trub) over i gjæringskaret, fordi du vil få i overkant mye aminosyrer (FAN). Det har samme effekt som å tilsette for mye gjærnæring, og kan påvirke gjæringa - men kanskje særlig holdbarheta til ølet. Antakelig vil de fleste antakelig ikke klare å merke noen forskjell, så det er ingen stor sak. (Jeg har ikke testa sjøl, og trur ikke jeg ville kjent noe.)

Men det er enkelt å unngå å ta med bunnfallet, og så utvinner jeg i stedet startervørter fra det - dvs. fra vørteren til lyse øl. Bare det er grunn god nok for meg til å ikke ta det med i gjæringa:).
Vet ikke hvor mye trub som er for mye. Her er det en som har testet fire forskjellige muligheter, alt fra ren vørter til kok og ren vørter til gjæring til det motsatte. Ølene ble blind-testet av en hel del folk, blant annet flere sertifiserte øldommere. Det som kom best ut var ren vørter til kok, men med trub til gjæring. Nå ble det jo testet med Cream Ale, så trub er nok i den lavere enden og han påpeker at forsøket ikke er noe bevis for utfallet.
 
Er du helt sikker på at det 3-litersmålet ikke kan bli kilde til infeksjon? Jeg har noen sånne, og bruker dem flittig i mange bryggesammenhenger. Men jeg ville ikke tatt sjansen på å bruke dem til noe som skal oppi gjæringskaret; de er nok etter hvert litt slitte, og har sikkert små riper som tvilsomme mikrorganismer kan skjule seg i. (Paranoia er ikke sjukdom hos bryggere, men en dyd:).) Men bruker du det målet bare til dette formålet, er det sjølsagt en annen sak. (Regner med at du dekker det godt til:).)

Du kan jo eventuelt ta en test: Hell litt av det du har i tre-liter'n over på ei flaske som du skrur godt igjen, og la den stå i romtemperatur noen dager. Skjer det ikke noe, er alt vel - men danner det seg litt gass i flaska, bør du droppe det der.

Jeg lar slumpen stå i kjelen, og tapper på flaske derfra etter ei stund. Flaskene veit jeg er veldig godt reingjort og desinfisert. Og de kan stå aldri så lenge i kjøleskapet uten at det skjer noe. Likevel: Jeg koker alltid den vørteren jeg dekanterer av dem, for sikkerhets skyld.
Jeg må jo ærlig innrømme at det 3-liters målet har jeg hatt siden jeg startet å brygge for ca. 10 år siden. Kanskje litt risikosport, men jeg bruker det først til å tappe kokende vørter gjennom kranen noen runder for å drepe det som evt. måtte være av bakterier der. Gir det også et dypp i en bøtte med Starsan før truben helles oppi og det står med alufolie over i kjøleskap. Er ikke noen storbrygger, men ila. noen og 70 brygg har det gått bra uten infeksjoner. Kanskje uansett på tide å bytte det ut. Det er tross alt en liten investering.
 
Tilbake
Topp