Det der med gr/l skjønner jeg ikke. OK, det gir ei ramme. Men som Yngve sier, så blir det vilt ulike øl etter som hvordan man fordeler humla på de ulike tilsettingene. Er det noe jeg ikke har fått med meg? (Når noe er i vanlig bruk, er det vel tegn på at det funker
.)
Dette tror jeg ikke det er noen snarvei til, egentlig. Du må finne ut hva som funker for deg i den ølstilen du skal brygge. Og noen fasit finnes rett og slett ikke. Sjøl den smaleste ølstil - hvilken nå det måtte være - har rom for en del variasjon.
Men det er klart det finnes rammer. Og du spør vel om hvordan du finner noe å holde deg til når du får lyst til å prøve deg på en stil som er ny for deg. Det beste jeg kan komme på, er å skaffe
Brewing Classic Styles av Jamil Zainasheff - og eventuelt andre bøker med oppskrifter av folk som har litt greie på det. Det du finner på nettet, kan være så mye rart, som Miguel sier. BCS er i alle fall omfattende og systematisk, og gir info om, og oppskrifter til, 80 ulike stiler. Den forholder seg til BJCP, altså de amerikanske stildefinisjonene (som forøvrig er oppdatert siden denne boka kom ut, men det er ikke så farlig). Gordon Strong, som er hovedmannen bak disse definisjonene, har også ei fin bok med oppskrifter,
Modern Homebrew Recipes.
Oppskrifter fra bryggerier har den fordelen at du kan smake resultatet, og vurdere ut fra det. Men - igjen som Miguel sier - de må "oversettes" til hjemmebryggerforhold. Står det @ flameout, så får du veldig mye mindre effekt - både av alfasyra og av aromastoffene - av den humla enn bryggeriet hvis du hiver i og kjøler ned for full fart, siden bryggeriet bruker mye lenger tid på å kjøle ned de store volumene de brygger. Da må du enten stoppe kjølinga enn viss tid på et visst temperatursteg, eller hive i humla litt før koket avsluttes. Det første blir vel det som treffer best.
