Det er ikke spesielt vanskelig å høste gjær fra flasker, men som nevnt over bør du være sikker på at gjæren du høster faktisk er den du ønsker. Du må også være veldig nøye med hygiene, for du dyrker opp gjennom flere trinn og bakterier vil kose seg like mye som gjæren mens du gjør det.
Jeg ville ikke vært spesielt bekymret for alkoholinnholdet eller IBU i det opprinnelige ølet. Det skal en del til for at du ikke får nok levende celler.
Før du begynner, trenger du noen glass med starter. Jeg foretrekker å ha en starter uten bunnfall, for bedre å se gjæren, så vørterøl er et glimrende utgangspunkt. Ta to små og et normalt syltetøyglass. Desinfiser dem skikkelig, for eksempel ved koking. (Vær forsiktig med bruk av StarSan, da du veldig fort kan få for mye rester i den første starteren.) Ha rundt en halv desiliter, en desiliter og to-tre desiliter starter i glassene. Sett på lokkene.
Når ølflaska du skal ha gjær fra er nesten tom, desinfiserer du toppen og heller gjærslammet i den minste starteren. Rist godt og la stå i tre-fire dager, til du har et bunnfall av gjær i glasset. Slipp ut CO2 med gjevne mellomrom. Hell hele den første "ministarteren" over i nest minste starter og gjenta. Her bør du se tydelig gjæring og en del mer bunnfall enn i første glass. Hell dette igjen over i det største syltetøyglasset.
Denne starteren, et par desiliter, er så stor at du garantert får glassbombe om du ikke slipper ut gass undervegs. Du kan, for eksempel, la lokket ligge løst på. Når denne starteren er ferdig gjæret, sitter du igjen med en tydelig mengde gjær. Bruk dette til en normal starter på en til to liter, og etter den starteren har du omtrent like mye gjær som i ei vanlig gjærpakke.