Gjenbruk av gjær

Fremgangsmåten din ser grei ut. Men du trenger ikke å la vann/gjærblandingen stå i ro mer enn kanskje 10-20 minutter. Står den i ro i timer/dager vil også gjæren felle ut og du må riste på nytt. Hvis du ser nøye på vann/gjærblandingen vil du kunne skille frisk gjær oppløst i vann fra de tyngre sedimentene (død gjær og trub). Men jeg må ha godt lys og briller for å kunne se det. Men tar du de øverste 2/3 (ca) av blandingen bør det være godt nok.  Lar du den blandingen stå i kjøleskap kan du se hvor mye gjær du har. Da har du et utgangspungt til neste gang. Er ikke gjæren helt fersk bør du vekke den med en starter før brygging. En episode an "Brew Strong" på "The Brewing Network" er viet til dette tema.

janh
 
Janh:

Jeg forventet å finne trub i bunnen av kolbene, og så tappe av resten for å la trub etc være igjen. Men jeg klarte ikke å se noe skille i det som falt til bunns så det endte opp med at jeg lot mesteparten falle ut, og så prøvde å kvitte meg med det som var fremdeles løst i væskefasen når den var begynt å klarne sån passelig. det var ikke så lett å helle av dette alene, for bunnfallet fløt opp. Jeg tilsatte nytt kokt/kjølt vann virvlet opp og gjentok prosedyren. Det eneste synlige resultat var at gjærmassen ble lysere. Neste gang skal jeg prøve med sterkere lys og se etter hvis jeg ser noe trub.

Ellers:
Tisdag 27/4 laget jeg 45 l dunkelweizen, og jeg var spent på å se om gjæringen kom fortere igang siden jeg tilsatte ca 3 dl vasket gjærslurry. Det skjedde ikke noe på ca 1 time, så jeg tok kveld. Dagen etter var det full aktivitet, og i kveld, to døgn senere, er det ikke tegn til gjæring. Jeg skal la den stå noen dager til, men er spent på om den er skikkelig utgjæret.

Jeg skal snart stikke om en Kølsch, og den tenkte jeg bruke til å teste fryselagring som beskrevet ovenfor.
 
Uansett om du ser et skille eller ikke, så vil det som felles først ut være døde celler og div humlerester og proteiner du gjerne vil bli kvitt.  Bare prøv å følge prosedyren, -

1 Hvirvle opp
2 La stå i maks 20 min (NB f.eks WLP 007 er så flokkulant at den faktisk feller ut på kortere tid enn dette)
3 Dekantèr
4 La stå i 1 time eller 2
5 Slå vekk det meste av væskefasen (NB f.eks WLP300 Hefeweizen er så lite flokkulant at den sikkert trenger mer tid enn dette)

Nå skal du ha rel rein gjær.  Guggen forsvant under punkt 3 og den minst flokkulante delen under punkt 5.  Kan lagres kjølig i opptil 3-4 uker, men jeg vil vel ikke anbefale det.
 
Endelig helg! Er det noen som hatr noen innspill på ovenforstående diskusjon om frysing av gjærslurry? Jeg har en Kølsch som nå er klar til å tappe på fat, og tenkte å prøve at fryse denne for å lage en starter om noen måneder. Ideer?
 
Her er jeg på tynn is, men jeg tror frysing av gjær krever litt spesialutstyr. Fryser du gjær så vil cellene sprenges og gjæren dør. Så du må tilsette middel så cellene ikke fryser i stykker. Det enkleste er nok vasking og lagre kaldt og håpe noe er i live etter noen måneder. Men jeg hadde nok kjøpt ny gjær. 
Men følger du Trygves anvisning, bør du ha bra gjær hvis du brygger ofte. Det er sagt av bla Jamil Z at 3-4. generasjon gir bedre resultat enn 1. Lar du den vaskede slurry stå en dag eller to i kjøleskap er det lett å se hvor mye gjær du har. Det er ikke lett å se skille mellom gjær i oppløsningen og uønsket bunnfall, men i godt lys kan man som regel se skille. Men ikke vent for lenge, ofte kan et par minutter i ro være nok.
Men du kan høre på disse podcastene:
Vasking av gjær:
http://thebrewingnetwork.com/shows/543 Litt mer avansert-bygg et gjærbibliotek:
http://thebrewingnetwork.com/shows/612
janh
 
Takk for referansene janh!

Du har nok rett ang frysing, noen tilsetter glyserol (tror jeg det var) i gjærkulturen før frysing, hvilket skal beskytte cellene mot sprengning. Men jeg har lurt på hvorfor Noonan anbefalte at gjæren skulle fryses formet som en ball. Kanskje det gir en forsiktig innfrysing av de innerste delene, hvor noen klarer å overleve? Siden man må lage en starter er det kanskje ikke så mange celler som trenges? Jeg skal uansett prøve, og tenker det enkleste er å grave litt av gjærkaken som overføres til en robust plastikkpose som surres på en slik måte at det luften fjernes, men som siden kan åpnes litt for å smuldre opp ballen mens den fremdeles er i posen. Spørsmålet blir om jeg klarer å fjerne nok væske, siden det er et punkt Noonan legger vekt på.

Så får ballen bare ligge til neste gang jeg får lyst å lage Kølsch, om så neste vår. Hvis starteren oppfører seg normalt er det vel bare å begynne å brygge? 
 
Nå har jeg målt FG i dunkelweizen som jeg gjæret med vasket slurry.

27/4 laget jeg 45 l dunkelweizen traff OG ihht oppskrift på 1050
30/4 var det neste stille i gjærlåsen, målte 1022.
8/5 målte jeg FG til 1022, men ihht oppskrift skull det være 1014.....

Det synes derfor som om gjæringen var avsluttet etter etter 3 døgn. Men hvorfor så høy FG? Mesketemp var 68 °C (ihht oppskrift), jeg låg nok tett mot 69 i begynnelsen, og tempen sank aldri under 68 (90 min mesketid). Jeg har ikke vært spesielt plaget med dålig utgjæring tidligere, og lurer på hva forklaringen kan være. Dunkelweizen lukter og smaker godt, den er kanskje relativt klar for å være hveteøl.  Bruker akvarielufter i ca 1 time i gjærspannet før tilsetting av gjærslurry.

Noen ideer om mulige koblinger mellom mulig 'overdosering' av gjær og høy FG?
 
Vet ikke hva slags gjær du bruker, men om den flokkulerer godt (legger seg på bunnen) så kommer den ikke i kontakt med ølet.  Prøv å hvirvle den opp igjen, og øk temperaturen et par grader. 1022 er veldig høyt med et utgangspunkt på 1050.  Men om du har brukt mye crystalmalt i tillegg til høy mesketemperatur (hva med termometeret ditt - viser det en eller to grader for lite?) så vil nok det gå treigt på slutten. 

En annen mulighet er å tilsette noe fersk gjær, og da kan du godt bruke en tørrgjær som gjærer langt ned (her har jeg begrenset kunnskap om typer etc...)
 
Jeg brukte Wyeast 3068 Weihenstephan, som flokkulerer seint. Tror du allikevel det er verdt et forsøk å virvle opp gjersedimentet? Måleinstrumenter skal ikke vise vesentlig feil.
 
johanj skrev:
Jeg brukte Wyeast 3068 Weihenstephan, som flokkulerer seint. Tror du allikevel det er verdt et forsøk å virvle opp gjersedimentet? Måleinstrumenter skal ikke vise vesentlig feil.

Mitt termometer (rådyr toppkvalitet fra Hong Kong - til 198 kroner) viste 6 grader feil her i vinter...... Vet ikke noe annet å prøve, og det kan ikke gjøre mye skade.  Mht gjærtypen så er jeg vel ikke veldig optimistisk.
 
Anbefaler "podcasten" Jahn linket til om vasking av gjær :skitbra: (og så er det greit med spoleknapp på de amerikanske reklamene :) )
 
Den høye FG-verdien er et mysterium så langt. Sjekket termometrene, og jo det var et avvik på kanskje så mye som 3 grader mellom de tre jeg bruker. Panikken var å ta på, så jeg fikk ikke brygget noe denne helgen, kanskje mesket jeg ved for høy temp? Men når jeg fikk summet meg så målte jeg FG på en Wit som jeg brygget etter Dunkelweizen, og der traff FG på 1011 (OG 1050). Siden Wit'en var mesket på 68 °C, og Dunkelweizen på 67 °C (samme termometer) håper jeg å kunne friskmelde meskeprosessen. Men hvorfor stoppet gjæringa så tidlig på Dunkelweizen, er det noe jeg ikke er klar over som nybegynner????

Og hva gjør jeg nå? Alt 1: virvle opp sedimentet og øke temp (se diskusjon over). Alt 2: tilsette tørrgjær (men jag kan jo ikke lufte nå) & Alt 3 drikke den slik den er? Forslag noen?

Jeg blir å prøve igjen med noe av det vaskede gjærsluryen i løpet av neste uke, er det noe jeg bør passe spesielt på? Lenger bruk av akvarielufter kanskje?

VEDRØRENDE FRYSING AV GJÆR
Motet meg opp og overførte Kølsch til fat. Plan var å spa opp litt gjærsediment og fryse i pose. Men gjærkaken var meget flytende, og holdt på mye væske. Har aldri sett noe lignenede. Det endte opp med to poser med ca 1,5 dl gjærsuppe i fryseboksen, men det lot seg ikke gjøre å skille ut noe væske - så ikke helt etter oppskriften altså. Om noen måneder skal jeg prøve å lage en starter. Kommer tilbake med rapport da.
 
Ja, jeg har prøvd og det funket fint. Jeg hadde en slange rett over overflaten og lot det stå en stund og fikk samlet mye gjær, nok til umiddelbar bruk til et nytt brygg. Dette er omtalt i en annen streng. Et spørsmål som ble reist da er om det vil gå ut over det original brygget hvis man høstet for mye gjær. Det vet jeg ikke og jeg antar at det kan. For å være sikker, høst litt og dyrk mer i en starter. Denne gjæren er nok det beste og mest aktive gjær du kan få tak i. Skal du brygge 2 batcher med et par dagers mellomrom er nok dette en god metode. Skal du vente 2 uker er det kanskje like godt å bruke slurry.

janh
 
En liten oppdatering: Dunkelweizen startet ikke å gjære igjen hverken med økt temp, oppvirvlet gjærsediment eller tilsatt tørrgjær. Det må vel være noe feil med meskingen antar jeg, og er dermed tilbake ved start. Ved neste brygging så tester jeg ut en av de gjærslurry'ene som jeg har igjen så får vi se hva som skjer da.  Har en Wit som snart skal tappes på fat, og da skal jeg prøve å raffinere vaskeprosessen.
 
Er helt ny på dette feilte, men ha nå lyst å prøve. Kan noen fortelle meg hvordan man vet hvor mye gjær (dl/ml) man trenger i et gjæringskar fra bryggselv (25L).
Og hvor mye kan man forvente å få fra en gjærkake?
 
Det er vanskelig å svare på det siste spørsmålet, siden det kan variere ganske mye - men et enkelt svar er "mer enn nok" i forhold til hva du trenger for å starte en ny batch.

Når det gjelder det første, så vil svaret være avhengig av hva slags øl du skal lage. Men vi kan ta utgangspunkt i normalsterkt overgjæret øl ( = OG under 1.064). Hvis du har rein, høstet gjær, trenger du 0,8 dl gjærsørpe ("slurry") til en normalbatch. Dette er gjær som har fått stå i ro på et glass en dag eller to, slik at den har fått bunnfelle seg og komprimere seg. Det er ikke ei tyntflytende suppe, men en litt kremet masse. (Ulike typer kan ha litt ulik konsistens).

Skal du brygge et sterkere overgjæret øl, må du doble mengden.

Brygger du undergjæret øl, trenger du dobbelt så mye gjær som til et tilsvarende overgjæret øl.

Hva den gjæren som blir igjen på bunnen av gjæringskaret, inneholder, avhenger jo av hva slags praksis du har når det gjelder å ta med/ikke ta med avfallet fra kokekjelen. Er du nøye på å få reinest mulig vørter til gjæring, vil gjæren være så rein at du ikke trenger å vaske den - om du ikke tørrhumler uten humlepose, da. Tar du med alt avfallet, må du vaske gjæren.

Det aller enkleste er jo å bare sette et nytt brygg på gjærkaka, uten videre dikkedarer. Om det er normalt med gjær i bunnen av karet etter forrige brygg, og du skal brygge et normalsterkt brygg, klarer du deg med en fjerdedel av det som er der. Skal du brygge ei skikkelig alkoholbombe, kan det være en grei strategi å brygge et ganske lett øl først - en mild, f.eks. - og så bruke hele kaka. Da funker det første brygget nærmest som en starter for det andre.

Bruk ikke gjæren fra et sterkt øl om igjen. Den er like fit for fight som du er sjøl etter en grundig runde med marinering i alkohol. Og så skal du nok ikke gjenbruke gjæren i mer enn 7-8 generasjoner om du bruker den gjæren som er igjen på bunnen. (Om du topphøster, er det en annen sak - men det er ikke så mange gjærtyper som lar seg topphøste.)
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp