Frukt i øl??????

:eek: Hei! Er det noen som har erfaring med frukt i øl? Jeg tenker å tilsette en viss prosent fruktsaft eller lignende i stedenfor gjær og la den stå "lenge og kjølig".
Det må selfølgelig være "rå saft" som gjærer av seg selv. Tanken er at dette kan bli en syrlig sommerdrikk. noen som har prøvd? :eek:
 
Hei TrondH!
Hmm.. Finnes det noe som gjærer av seg selv? Hvis frukt gjærer, trodde jeg det var villgjær og bakterier som gaflet i seg fruktsukkeret.
Jeg ser for meg at frukt i øl går fint, men ville kanskje gjæret et vanlig øl første gang, og heller tilsatt det jeg ønsket i en annengangsgjæring etter å ha stukket om. Alkoholen som allerede er der da vil hindre infeksjonsfare, slik at smak og aroma kommer friskt ut i ølet, samt evt. fruktsukker blir fortært av den dominerende gjæren.
Har ikke peiling på dette, men vil gjerne være med på brainstormingen! Lykke til!  :biersmile:
 
Jeg har jo ingen erfaring men har lest litt om sider. Eplesaft må jo kokes for ikke å gjære....mens saft til sider settes "rå" på dunk for gjæring ved lav temperatur vinteren over uten tilsetting av gjær. Nå snakker jeg om kvalitetssider fra hardanger som forøvrig er fantastisk godt og produsert på ekte vis  :skitbra: Om det er villgjær eller ei så hadde det vært gøy å prøve.
 
Her har vi egentlig to spørsmål i ett. Det med spontangjæring og det med bruk av frukt i øl. Spontangjæring er veldig avhenging av mange faktorer, og jeg vil nok påstå at det kanskje er tryggere å gjære som vi er vant, altså med tilsatt gjærkultur. Spontangjæring foregår til vanlig på steder der villgjæren er godt etablert i gjæringshuset, som det også er i Belgia der det brygges geuze/lambic. Det vil ikke forundre meg om noe lignende gjelder for Hardangersider. Spør evt folka på Nøgne Ø som holder til i Grimstad, kanskje de har gjort erfaringer med villgjær i trakten der du bor.

Frukt i øl: det finnes her mange muligheter. På NM2008 så smakte jeg en Bringebærporter, som det var brukt frosne bringebær i. Jeg synes det ble et godt brygg, og man kan evt ta utgangspunkt i mengden med frukt, samt fremgangsmåten, i eget øl. Joakim har erfaring med å brygge en bringebærwitbier. Den var han ikke så fornøyd med, men etter litt lagring på flasker så tok smaken seg betraktelig opp. Bruk av frukt i øl medfører at det havner pektiner i ølet, noe som kan gjøre ølet mere uklar. Man kan bekjempe dette med pektinase (enzymer som bryter ned pektiner, brukes i vinlaging/-legging), eller man kan brygge en øl som i utgangspunktet er tåkete (witbier/weizen) eller mørk.

Det finnes også muligheten til å bruke fruktsaft, men man må huske på at saft for det meste inneholder sukker. En gang så fikk jeg gjæret utblandet saft, og endte opp med noe som smakte veldig lite frukt etter gjæring.
 
Jeg tror frossen frukt er med på å speede at smakene kommer ut i ølet, fordi isnålene perforerer fruktkjøttet. Vi har vel prøvd å bare legge frossen bær på kjøkkenbenken... oi... hvor kom all den væsken fra?
 
Jeg kan bekrefte at hardangersider ikke bruker gjær, har snaket med de i dag. Rå eplesaft gjærer faktisk så fort at han sliter med å sende det ut til kundene....som han sa: jeg er redd det skal eksplodere under veis. Jeg tror jeg lager en hveteøl og tilsetter rå eplesaft og lar den gjære vinteren over i min mørke kjeller på ca 10 grader.
 
Nå er forsøket i gang  :yes:
Jeg har brygget en litt kraftig hveteøl med OG 1073. Snaue 20 L vørter som jeg tillsatte 8 L eplemos. Eplene ble høstet dagen før bryggingen og vasket og kjørt i hurtigmikser før det ble helt i gjæringskaret. 4 dager senere var det fart i gjærlåsen :skitbra:
 
I dag har jeg målt fruktølet mitt som har fått navnet ROCKALE........etter en jævlig plass i havet nordvest av skotland..Rokke ål  :laugh:
Målingen viste 1024.....som er litt i overkant av hva jeg ønsker så jeg lar det stå en stund til :yes:
Og smaken???? jo den er lovende...en anelse syrlig og litt tørr på tunga. :ilike:
 
Ikke sikkert det er noe uvanlig med gjæringen.
Mye villgjær og bakterier bruker forholdsvis lang tid til å gjære.
 
Korleis gjekk det der eigentleg?
Kan forresten bekrefte at cider tradisjonelt sett vert gjæra på villgjær, det er fleire sortar i epleskallet etter det eg har forstått. Har laga mykje cider opp gjennom åra og aldri hatt problem med eddik el.l. Kun råsaft og eventuelt litt sukker. Gjærar sakte i kjellaren (10 grader +/- litt), pleier å stikke om rundt påsketider eller tidleg vår, drikkast rett frå dunken eller tappast på flasker ein gong på sommaren året etter hausting.

-protto.
 
Rockale ble flasket på mandag med FG 1022 :namnam: Smaken er syrlig og fruktig....men det endelige svaret på hvor godt det blir skal jeg overlate til andre om en god modningsstund. Nøgne Ø var interessert i en smak så kanskje jeg får en uttalelse fra den kanten. :biersmile:
 
Jeg tenker på å forsøke å lage et slags Kriek-øl med hvetemaltbasis og kirsebær fra egen hage. Bærene er dypfrosne og steinfrie. Noen som har tips mht fremgangsmåte når det gjelder bærene, herunder mengde til en vanlig batch på 24-25 liter?
 
Da tenker jeg:Timmermann :skitbra: Veldig spennende men skal du tilsette gjær av noen slag eller satser du på gjæring fra bæra?
 
TrondH skrev:
Da tenker jeg:Timmermann :skitbra: Veldig spennende men skal du tilsette gjær av noen slag eller satser du på gjæring fra bæra?

Egentlig er jeg nokså grønn på dette, jeg har vel ikke tenkt lenger enn til at jeg skulle tilsette en viss mengde bær as-is til en bøtte med hveteøl under sekundærgjæringen, og la det stå en tid. Min praktiske erfaring med Kriek er begrenset til en flaske ved en uteservering i Waterloo i august 2001...
 
Du kan vel bruke inntil 200-300 g bær per liter øl, tror det skulle være passelig, litt avhengig av hvor syrlige de er. Hiv de rett i et gjæringskar og tapp ølet over. La det stå i et par måneder, minst. Lykke til!
 
Gahr skrev:
Du kan vel bruke inntil 200-300 g bær per liter øl, tror det skulle være passelig, litt avhengig av hvor syrlige de er. Hiv de rett i et gjæringskar og tapp ølet over. La det stå i et par måneder, minst. Lykke til!

Med andre ord, kanskje 5 kg bær på en 24-liters batch? Jo syrligere desto færre bær? De er ikke spesielt syrlige.
 
Tilbake
Topp