Ekstremt dårlig karbonering - CC eller utslitt gjær pga høy attenuasjon?

[Ollietarkaka]

Jeg har nå hatt en Saison til karb i snart fire uker. Første uka var rundt 18-19 C så jeg skrudde opp til 21 uten effekt. Siste uka+ har jeg hatt dem på 25C og vendt flaskene en gang i døgnet. Det er nå såvidt litt CO2 men null skum. Jeg merker også ingen merkbar forskjell når jeg prøvesmaker med et par dagers mellomrom.

Jeg kjørte CC i et par-tre dager med 1,8 C som det laveste. Dette var WLP 566 og den ga seg "aldri" - jeg har aldri opplevd aktiv gjæring i over 14 dager. Jeg skrudde gradvis opp tempen etter primærgjæring opp til 26 C så den hadde nok gode forhold men attenuasjon endte ifg Brewgr på 90% (!). Noen teorier om hva som kan være synderen her?

 

[Finn Berger]

Jeg har nå hatt en Saison til karb i snart fire uker. Første uka var rundt 18-19 C så jeg skrudde opp til 21 uten effekt. Siste uka+ har jeg hatt dem på 25C og vendt flaskene en gang i døgnet. Det er nå såvidt litt CO2 men null skum. Jeg merker også ingen merkbar forskjell når jeg prøvesmaker med et par dagers mellomrom.

Jeg kjørte CC i et par-tre dager med 1,8 C som det laveste. Dette var WLP 566 og den ga seg "aldri" - jeg har aldri opplevd aktiv gjæring i over 14 dager. Jeg skrudde gradvis opp tempen etter primærgjæring opp til 26 C så den hadde nok gode forhold men attenuasjon endte ifg Brewgr på 90% (!). Noen teorier om hva som kan være synderen her?

Jeg vil i alle fall si at det der er normal gjæringsoppførsel for den gjæren - og 565, for den sakens skyld. 3 uker, minst, før de gir seg. Jeg cc'er ikke, og har ikke opplevd problemer med karboneringen - så det er nærliggende å si at det er der problemet ligger. Noen korn med en egnet tørrgjær hadde sikkert vært en grei forsikring.

 

[Ollietarkaka]

Jeg skal revurdere cold crush remover. Har også sett tendensen med andre gjærtyper, faktisk også allroundere som s-05 selv om det ikke var så ekstremt som nå. Om man må karbonere i skyhøy temp i ukesvis og styre med å vende flasker er det ikke sikkert det er verdt det. Jeg gjør det egentlig mest for å få mindre bunnslam. Vurderte å ha i litt s-04 som jeg har liggende men har lest flere steder at folk har hatt dårlige opplevelser med å ha i karboneringsgjær, særlig i form av flaskefontener. Det vil jeg imidlertid tro skjer når du har i gjær med høyere potensiell attenuasjon enn den opprinnelige (ingen fare her i såfall). Har nå som siste utvei satt kassene rett på badegulvet og dratt opp termostaten. Siden NØ tidligere karbonerte på 40C er jeg ikke redd for det.

En mystisk kuriositet: jeg brukte tre flasker med patentkork. Disse var nærmest overkarbonert etter 5 dager. Er rimelig sikker på at sukkerlaken ble blandet jevnt inn. Det var mot slutten av tappingen så noe mer gjær kan ha kommet med men jeg smakte på en flaske med vanlig kork som ble tappet etter og den var flat. Hva kan forklaringen være?

 

[Holmentoppen]

Leser om mange som har problemer med å få kullsyre i ølet sitt. Det skal aldri være nødvendig å sette flaskene på varmekabler, snu på dem eller bruke andre triks. Kaldkræsjing skal heller ikke virke negativt på naturlig karbonering. Om det er levende gjær tilstede, vil det også være nok til karbonering. Blir det ikke kullsyre i ølet, er det som regel enten pga. ujevn fordeling av sukker eller alkoholforgiftet gjær.

Hvis man sliter med karbonering, er CBC-1 en billig forsikring. Den funger alltid og ”limer” gjæren i bunnen av flasken. I tillegg forsyner den seg kun av karboneringssukkeret og dreper hovedgjæren slik at det ikke blir noen overraskelser mht. flaskebomber. Man trenger kun én pakke til 100-150 liter. Det eneste negative med den er at man må rengjøre kar og flasker nøye, slik at den ikke lever videre i nye batcher. http://www.lallemandbrewing.com/wp-content/uploads/2017/03/lallemand-tds-cbc1-022817-1.pdf

 

[Finn Berger]

Leser om mange som har problemer med å få kullsyre i ølet sitt. Det skal aldri være nødvendig å sette flaskene på varmekabler, snu på dem eller bruke andre triks. Kaldkræsjing skal heller ikke virke negativt på naturlig karbonering. Om det er levende gjær tilstede, vil det også være nok til karbonering. Blir det ikke kullsyre i ølet, er det som regel enten pga. ujevn fordeling av sukker eller alkoholforgiftet gjær.

Hvis man sliter med karbonering, er CBC-1 en billig forsikring. Den funger alltid og ”limer” gjæren i bunnen av flasken. I tillegg forsyner den seg kun av karboneringssukkeret og dreper hovedgjæren slik at det ikke blir noen overraskelser mht. flaskebomber. Man trenger kun én pakke til 100-150 liter. Det eneste negative med den er at man må rengjøre kar og flasker nøye, slik at den ikke lever videre i nye batcher. http://www.lallemandbrewing.com/wp-content/uploads/2017/03/lallemand-tds-cbc1-022817-1.pdf

Shit! - "a killer yeast". Jeg har en pose stående - og der blir den! Jeg visste ikke dette. Jeg har dårlig erfaring med å slippe inn sånne tvilsomme typer blant de snille sauene mine.

Når det er sagt, så var det noe besnærende ved de mulighetene den gir for å få restsødme - hvis det er ønskelig. Bare å slenge den der oppi på et passende tidspunkt, og du får beholde maltotriosen i vørteren, siden maltotriosen er det siste som den normale gjæren spiser, mens CBC-1 ikke rører den. Normalt utgjør maltotriosen 18% av sukkerartene i vørteren. Det er ikke veldig søtt, bare 30% av vanlig sukker, men det skulle kunne merkes.

Hvis man tar sjansen på å slippe løs dette rovdyret, da.

edit: Er dette den måten å få litt sødme i cideren på som alle leter etter? Bruke CBC-1, og tilsette maltotriose? (Hvor får man tak i det?) Laktose fungerer jo ikke, det er ikke søtt nok, med bare 16%.

 

[Holmentoppen]

Shit! - "a killer yeast". Jeg har en pose stående - og der blir den! Jeg visste ikke dette. Jeg har dårlig erfaring med å slippe inn sånne tvilsomme typer blant de snille sauene mine.

Når det er sagt, så var det noe besnærende ved de mulighetene den gir for å få restsødme - hvis det er ønskelig. Bare å slenge den der oppi på et passende tidspunkt, og du får beholde maltotriosen i vørteren, siden maltotriosen er det siste som den normale gjæren spiser, mens CBC-1 ikke rører den. Normalt utgjør maltotriosen 18% av sukkerartene i vørteren. Det er ikke veldig søtt, bare 30% av vanlig sukker, men det skulle kunne merkes.

Hvis man tar sjansen på å slippe løs dette rovdyret, da.

edit: Er dette den måten å få litt sødme i cideren på som alle leter etter? Bruke CBC-1, og tilsette maltotriose? (Hvor får man tak i det?) Laktose fungerer jo ikke, det er ikke søtt nok, med bare 16%.

Har ikke hørt om noen som har vært plaget av gjenferdet til CBC-1, tror man kommer langt med vanlig renhold. Har fungert ypperlig de (få) gangene jeg har karbonert naturlig. Det er jo ikke selve gjæren som er agressiv.

De fikk vel skutt den ulven som herjet blant sauene på Hadeland til slutt?

Cider har jeg ikke peiling på, dessverre. Ingen i husstanden som drikker det.

 

[Finn Berger]

Har ikke hørt om noen som har vært plaget av gjenferdet til CBC-1, tror man kommer langt med vanlig renhold. Har fungert ypperlig de (få) gangene jeg har karbonert naturlig. Det er jo ikke selve gjæren som er agressiv.

De fikk vel skutt den ulven som herjet blant sauene på Hadeland til slutt?

Cider har jeg ikke peiling på, dessverre. Ingen i husstanden som drikker det.

Guskjelov, den ulven er historie.

Bryggeriene sørger jo for å ha egne lokaler - helst egne hus - for surølproduksjonen sin. Siden jeg har vært utsatt for en infeksjon - høyst sannsynlig krysskontaminasjon fra Belle Saison - så er jeg temmelig skeptisk til å prøve sånne ting igjen. Det var et helvete, og bragte meg på randen til å gi opp hele brygginga. Nå er nok rengjøringsrutinene mine etter det der paranoide nok til at risikoen er liten, men den vil alltid være der, så jeg skal ha ekstremt tvingende grunner til å bruke noe sånt som CBC-1. Med cider blir det en litt annen sak; da kan jeg ha dedikert utstyr til den.

Husstanden burde utvide drikkekompetanseområdet sitt; god sider er fryktelig godt - men nok vanskelig å få til for en hjemmebrygger. Sjøl om det blir drikkelig vare av saft/juice fra vanlige epler, så skal det ciderepler til.

 

[Holmentoppen]

Guskjelov, den ulven er historie.

Bryggeriene sørger jo for å ha egne lokaler - helst egne hus - for surølproduksjonen sin. Siden jeg har vært utsatt for en infeksjon - høyst sannsynlig krysskontaminasjon fra Belle Saison - så er jeg temmelig skeptisk til å prøve sånne ting igjen. Det var et helvete, og bragte meg på randen til å gi opp hele brygginga. Nå er nok rengjøringsrutinene mine etter det der paranoide nok til at risikoen er liten, men den vil alltid være der, så jeg skal ha ekstremt tvingende grunner til å bruke noe sånt som CBC-1. Med cider blir det en litt annen sak; da kan jeg ha dedikert utstyr til den.

Husstanden burde utvide drikkekompetanseområdet sitt; god sider er fryktelig godt - men nok vanskelig å få til for en hjemmebrygger. Sjøl om det blir drikkelig vare av saft/juice fra vanlige epler, så skal det ciderepler til.

Som sagt, ingen kontaminasjon her, selv om jeg ikke har tatt spesielle hensyn til denne egenskapen hos CBC-1. Mr. Google kan ikke finne noe dokumentasjon om at det skulle være problematisk heller. Faktisk bare en eneste tråd som nevner nevner ”CBC-1” og ”killer” i samme åndedrag: http://www.homebrewtalk.com/showthread.php?t=634386

Fermentis har jo også en tilsvarende karboniseringsgjær – de nevner ikke noe om rovdyregenskaper, kun at den ikke liker maltriose: https://bsgcraftbrewing.com/Resourc...uct_Sheets/Fermentis/fermentis_safbrew_F2.pdf

 

[erikraude]

Jeg har brukt CBC-1 mange ganger med godt resultat, men fermentis sin versjon virker jo tryggere hvis den ikke dreper basegjæra.

 

[Holmentoppen]

Har forresten også lyst til å dele Frank Dåstøls glimrende visualisering av hvor mye bedre tynn sukkerlake fordeler seg enn tykk.
Skolefjernsyn på sitt beste:
https://m.youtube.com/watch?t=50s&v=6Y7QAXZgoSU

 

[Finn Berger]

Som sagt, ingen kontaminasjon her, selv om jeg ikke har tatt spesielle hensyn til denne egenskapen hos CBC-1. Mr. Google kan ikke finne noe dokumentasjon om at det skulle være problematisk heller. Faktisk bare en eneste tråd som nevner nevner ”CBC-1” og ”killer” i samme åndedrag: http://www.homebrewtalk.com/showthread.php?t=634386

Fermentis har jo også en tilsvarende karboniseringsgjær – de nevner ikke noe om rovdyregenskaper, kun at den ikke liker maltriose: https://bsgcraftbrewing.com/Resourc...uct_Sheets/Fermentis/fermentis_safbrew_F2.pdf

Det finnes som kjent to slags hjemmebryggere.

Lallemand sier jo tydelig at man må være ekstra nøye med reingjøringen. Det sier de om Belle Saison, også - nå, men det er ganske nytt. Jeg er nokså sikker på at mange har opplevd de samme problemene som jeg hadde, uten å forbinde det med at de hadde brukt Belle, ganske enkelt fordi det ikke var kjent at den er en villgjær. Så jeg vil ikke utelukke at folk kan ha hatt problemer med CBC-1, også, uten å være klar over kilden. Det er vel ikke alle som sjekker databladet. Og det står ikke noe på posen.

Den har i alle fall den samme skumle egenskapen som Belle, nemlig at den klistrer seg godt fast. Den danner altså en solid biofilm, og dermed er risikoen så mye større for at den kan overleve selv gode reingjøringsrutiner.

Så jeg ser ingen grunn til å behandle denne annerledes enn brett, surølbakterier eller villgjær (Belle). Og så får man ta en kalkulert risiko. Som sagt; det finnes to slags bryggere.

Det finnes to slags syklister, også. Jeg hører til den gruppa som har vært i asfalten. Så fra og med i dag er det piggdekk.

 

[[Daniel]]

En mystisk kuriositet: jeg brukte tre flasker med patentkork. Disse var nærmest overkarbonert etter 5 dager. Er rimelig sikker på at sukkerlaken ble blandet jevnt inn. Det var mot slutten av tappingen så noe mer gjær kan ha kommet med men jeg smakte på en flaske med vanlig kork som ble tappet etter og den var flat. Hva kan forklaringen være?

Det er vel nærliggende å tro at du har utette korker. Da kan flaskene stå på 40 grader til krampa tar dem, ølet blir ikke karbonert for det.
Du kan jo prøve å tilsette nytt sukker i ei flaske og korke igjen. Da bør du bruke noen andre korker enn du brukte sist.

 

[Finn Berger]

Som sagt, ingen kontaminasjon her, selv om jeg ikke har tatt spesielle hensyn til denne egenskapen hos CBC-1. Mr. Google kan ikke finne noe dokumentasjon om at det skulle være problematisk heller. Faktisk bare en eneste tråd som nevner nevner ”CBC-1” og ”killer” i samme åndedrag: http://www.homebrewtalk.com/showthread.php?t=634386

Fermentis har jo også en tilsvarende karboniseringsgjær – de nevner ikke noe om rovdyregenskaper, kun at den ikke liker maltriose: https://bsgcraftbrewing.com/Resourc...uct_Sheets/Fermentis/fermentis_safbrew_F2.pdf

Det jeg ikke tenker på, er at risikoen er mindre fordi denne selvfølgelig ikke får satt seg fast i noe gjæringskar så lenge den bare brukes som karboneringsgjær. For det er nok den mest sannsynlige/vanlige kilden til krysskontaminasjon, vil jeg tro.

 

[jab]

CBC-1 er antagelig en vin eller champisgjær, og disse er stort sett killer strains og de spiser heller ikke dextriner, men tåler mye børst. Bruker alltid CBC-1 når jeg flasker da jeg ofte bruker gelatin for å droppe ut alt som er før flasking, det er ikke så ofte jeg flasker lenger, men det gir hvertfall en rask karbonering og gjæren faller som en murstein til bunn når den er ferdig. Bruker veldig lite, kanskje en halv teskje på 25 liter .

Angående dokumentasjon så står det jo svar på hvit på data sheeten til CBC1: http://www.lallemandbrewing.com/wp-content/uploads/2017/03/lallemand-tds-cbc1-022817-1.pdf

CBC-1 is a killer yeast, meaning it will secrete a toxic protein that can inhibit killer sensitive strains (most brewing strains are killer sensitive). While this is a positive yeast trait when conducting a pure fermentation/refermentation with CBC-1, extra care should be taken to ensure proper cleaning procedures are in place to avoid any cross-contamination with other brews.

 

[jab]

Angående krysskontaminasjon er vel ikke det noe problem når man bruker den kun på den siden av gjæringen hvor alt er ferdig gjæret uansett? Man ønsker jo og stoppe gjæringen så godt som mulig når ølet har riktig mengde kullsyre .

 

[Chiefen]

Hvordan tilsettes gjæren det ferdige brygg. Jeg så for meg å enten å rehydre en passende dose og ha i omstikkingskaret eller bare drysse inn gitt mengde gjær i omstikkingskar.Eventuelt lage sukkerlake og tilsette gjær og så ha alt i omstikkingskaret . Eller bruker dere sprøyte?

 

[Finn Berger]

Angående krysskontaminasjon er vel ikke det noe problem når man bruker den kun på den siden av gjæringen hvor alt er ferdig gjæret uansett? Man ønsker jo og stoppe gjæringen så godt som mulig når ølet har riktig mengde kullsyre .

Som sagt overfor, så er det ikke den samme situasjonen som du har med Belle Saison eller brett, som kan klore seg skikkelig godt fast i gjæringskaret. Men du vil jo få den i det karet du tapper over i for å blande inn sukker/speise før flasking (som de fleste vel gjør), og den vil kunne slå seg til i tappestaven, så det er en risiko der. Men med normale rutiner, som innebærer at du ikke lar ting stå og tørke inn før du reingjør, skulle den være veldig liten. (Jeg har et kar jeg bare bruker til omstikking før flasking, og som alltid blir skylt og vasket veldig godt umiddelbart.)

 

[Ollietarkaka]

Leser om mange som har problemer med å få kullsyre i ølet sitt. Det skal aldri være nødvendig å sette flaskene på varmekabler, snu på dem eller bruke andre triks. Kaldkræsjing skal heller ikke virke negativt på naturlig karbonering. Om det er levende gjær tilstede, vil det også være nok til karbonering. Blir det ikke kullsyre i ølet, er det som regel enten pga. ujevn fordeling av sukker eller alkoholforgiftet gjær.

Hvis man sliter med karbonering, er CBC-1 en billig forsikring. Den funger alltid og ”limer” gjæren i bunnen av flasken. I tillegg forsyner den seg kun av karboneringssukkeret og dreper hovedgjæren slik at det ikke blir noen overraskelser mht. flaskebomber. Man trenger kun én pakke til 100-150 liter. Det eneste negative med den er at man må rengjøre kar og flasker nøye, slik at den ikke lever videre i nye batcher. http://www.lallemandbrewing.com/wp-content/uploads/2017/03/lallemand-tds-cbc1-022817-1.pdf

Tilsatte ca 2 g sukkerlake pr halvlitersflaske på mandag. Flaskene har stått på varmekabler i rom på ca 25 c. Testet i dag og absolutt ingen endring. Gjæren har ganske sikkert ikke blitt alkoholfirgiftet så er usikker på om det er så svart /hvitt som du beskriver. Får bare la dette være uløst og tyle i meg 30 flasker halvflatt øl, er fortsatt godt. Neste gang blir det uansett lake i hver flaske så har jeg hvertfall fjernet en usikkerhet fra prosessen.

 

[Birhanen]

Jeg synes du skal gi disse flaskene 4 uker å tenke seg om på!

 

[Ollietarkaka]

Nehei, det fortjener dem ikke! Og jeg skal drikke dem lunkne som en lærepenge.