Finn Berger
Moderator
Hvis du roter rundt inne på Finnskogen og vrikker foten fordi du trår på en løs stein, er du utsatt for en "ting" - og det blir meningsløst å snakke om rettferdighet. Ingen har villet at den løse steinen skulle ligge der. Shit happens. (Men hvis du er religiøs, kan du selvfølgelig klandre Gud, og spørre etter meningen med det der.)
Men begrepet "ting" er det det hele henger på. For veldig mye av det som skjer med oss, kunne vært annerledes - fordi det er resultatet av menneskelige handlinger. Mange "ting" er slett ikke naturgitte ting. Når Støre nylig sa at det nærmest er en naturlov at ulikhetene i samfunnet øker, er det et eksempel på at noe vris fra å være et resultat av at noen vil at det skal være slik, til at det må være slik. (Nå mente han ikke det, da - egentlig.)
Som du sier, så innebærer det å snakke om rettferdighet at det finnes en norm. Når noe er rettferdig, så er det som det bør være, er det urettferdig, mener vi at det burde være annerledes. Hudfargen din er et fysisk faktum, en "ting", og den kan du ikke klage på. Men det at du ikke får de samme rettighetene som dem som har en annen hudfarge, er urettferdig, for det er et resultat av at noen har villet det sånn. Det er et brudd på en norm: Alle skal behandles likt.
Dette er jo nokså greit. Problemet med "Livet er ikke rettferdig", er at det brukes for å slå folk som kommer med berettigede klager over urettferdighet, i hodet. Som når guttungen klager over at han ikke får en is, mens du sitter der og koser deg med en fet øl: "Slutt å syte, gutt. Livet er ikke rettferdig. Sånn er det bare." Så et godt svar er: "Men det burde det være". Eller "Hvorfor er ikke livet rettferdig?" (Ungene bør ha filosofi på skolen fra første klasse
.)Eller man kan selvfølgelig bli stoiker, og synge i lag med Doris Day: "Whatever will be, will be"
.edit: Ser at utgangspunktet til @LarsUlv var "Alt er ikke rettferdig i livet" - og i rettferdighetens navn, så er jo det noe litt annet
.
Sist redigert:
