gustavf
Administrator
For hjemmebryggere som ønsker å fordype seg i belgiske øl, kan det være vanskelig å finne gode kilder til informasjon. Belgiske øl spenner vidt, og en av de viktigste tradisjonsbærerne har vært trappistordenens klosterbryggerier. Det var derfor med en viss grad av spenning jeg åpnet Stan Hieronymus' Brew Like a Monk, selv om jeg fortsatt har tenkt til å brygge uten kappe.
Dette er ikke noen nybegynnerbok, og det gir den seg heller ikke ut for å være. Derfor er det heller ikke mange oppskrifter i boka, men heller et fokus på alt det en brygger trenger å vite, som ikke kan beskrives i gram og minutter. Faktisk er de få oppskriftene som er i boka, formulert med prosentandeler. Det er, etter min mening, et stor fordel for de som er i målgruppa til ei bok som denne.
Boka hopper ganske raskt inn i opphavet til trappistølene, med en beskrivelse av trappistbryggeriene, deres øl og noen nært beslektede bryggerier. Dessverre er denne delen av boka preget av mange løsrevne anekdoter, som peker litt i forskjellige retninger. Selv om det er nyttig med bakgrunnsinformasjon om hvor ølene kommer fra, spriker informasjonen i litt for mange retninger. Her er det mye sitater fra bryggere, munker og Michael Jackson, uten at man egentlig får noe inntrykk av hva som viktig og hva som er mindre viktig. Det eneste man er helt sikker på, er at forfatteren har stor respekt for Michael Jackson, som siteres titt og ofte. Det er lite beskrivelse av ølene og det nærmest forutsettes at leseren er kjent med smaksprofilen på de ulike ølene som blir beskrevet. Råvarene som brukes, er det også lagt lite vekt på her.
Selv om informasjonen i denne første delen kan sprike litt i alle retninger, inneholder den en nesten uvurderlig oversikt over vitale tall for alle trappistølene. Analysene er gjort på De Proef Brouwerij, og her kan man få vite hvor mange IBU det er i en Westmalle Dubbel (24) eller OG på Maredsous 8 (1,069). Dette er informasjon som er vanskelig å finne ellers og som er meget nyttig for en brygger som vil la seg inspirere av disse ølene.
Andre del av boka er, etter min mening, den klart beste. Her er fokuset flyttet fra Belgia til USA og de bryggerne som har latt seg inspirere av de belgiske klosterølene. Det første kan være vanskelig å hente ut nyttig informasjon fra, kan man lære mye fra de amerikanske bryggernes måte å tilnærme seg munkenes øl på. Jeg synes også det er mer sammenheng i informasjonen som presenteres her.
Et sted burde det vært en gjennomgang av de viktigste råvarene i klosterølene. Den som vil lære om kandissukker, finner mer interessant informasjon på dette forumet enn i denne boka. Det er heller ikke noe særlig informasjon om maltene som brukes, til tross for at mange av ølene i stor grad preges av malt. Det er noe mer informasjon om gjær, bl.a. en oversikt over hvor de viktigste gjærene fra Wyeast og WhiteLabs har sitt opphav og ganske detaljert informasjon om gjæringstemperatur på de ulike ølene.
Siste del av boka fokuserer på hvordan man selv skal angripe brygging av belgiskinspirerte klosterøl. Etter min mening er dette den klart dårligste delen av boka. Det begynner med en kort diskusjon om øltyper og hvordan de forholder seg til belgiske øl. Forfatteren er sentral i bedømming av øl, og etter min mening er det et alt for stort fokus på øltyper og bedømming av øl i denne delen av boka. For den som ønsker å gjøre det sterkt i BJCP-konkurranser, er det dette nyttig informasjon, men jeg tror nok det er ganske uviktig for munkene som boka begynte med. Til slutt er det en oppskriftsdel, der det for hver aktuell BJCP-klasse presenteres ei oppskrift, laget av en amerikanske brygger. Litt om tankene bak oppskrifta presenteres, sammen med selve oppskrifta og et sammendrag av typedefinisjonene.
Alt i alt, synes jeg dette var ei skuffende bok, eller i det minste ei bok som lever dårlig opp til tittelen. Det er ei bok som mangler en rød tråd og som har et alt for stort fokus på konkurransebrygging. Allikevel inneholder den nok informasjon som er vanskelig å finne andre steder, til at den er vanskelig å komme utenom for den som vil la seg inspirere av de legendariske trappistølene.
Anbefales for: De som vil fordype seg i trappistølene eller vil spesialisere seg på dem i konkurranser.
Anbefales ikke for: De som vil ha ei innføring i belgisk øl.
Dette er ikke noen nybegynnerbok, og det gir den seg heller ikke ut for å være. Derfor er det heller ikke mange oppskrifter i boka, men heller et fokus på alt det en brygger trenger å vite, som ikke kan beskrives i gram og minutter. Faktisk er de få oppskriftene som er i boka, formulert med prosentandeler. Det er, etter min mening, et stor fordel for de som er i målgruppa til ei bok som denne.
Boka hopper ganske raskt inn i opphavet til trappistølene, med en beskrivelse av trappistbryggeriene, deres øl og noen nært beslektede bryggerier. Dessverre er denne delen av boka preget av mange løsrevne anekdoter, som peker litt i forskjellige retninger. Selv om det er nyttig med bakgrunnsinformasjon om hvor ølene kommer fra, spriker informasjonen i litt for mange retninger. Her er det mye sitater fra bryggere, munker og Michael Jackson, uten at man egentlig får noe inntrykk av hva som viktig og hva som er mindre viktig. Det eneste man er helt sikker på, er at forfatteren har stor respekt for Michael Jackson, som siteres titt og ofte. Det er lite beskrivelse av ølene og det nærmest forutsettes at leseren er kjent med smaksprofilen på de ulike ølene som blir beskrevet. Råvarene som brukes, er det også lagt lite vekt på her.
Selv om informasjonen i denne første delen kan sprike litt i alle retninger, inneholder den en nesten uvurderlig oversikt over vitale tall for alle trappistølene. Analysene er gjort på De Proef Brouwerij, og her kan man få vite hvor mange IBU det er i en Westmalle Dubbel (24) eller OG på Maredsous 8 (1,069). Dette er informasjon som er vanskelig å finne ellers og som er meget nyttig for en brygger som vil la seg inspirere av disse ølene.
Andre del av boka er, etter min mening, den klart beste. Her er fokuset flyttet fra Belgia til USA og de bryggerne som har latt seg inspirere av de belgiske klosterølene. Det første kan være vanskelig å hente ut nyttig informasjon fra, kan man lære mye fra de amerikanske bryggernes måte å tilnærme seg munkenes øl på. Jeg synes også det er mer sammenheng i informasjonen som presenteres her.
Et sted burde det vært en gjennomgang av de viktigste råvarene i klosterølene. Den som vil lære om kandissukker, finner mer interessant informasjon på dette forumet enn i denne boka. Det er heller ikke noe særlig informasjon om maltene som brukes, til tross for at mange av ølene i stor grad preges av malt. Det er noe mer informasjon om gjær, bl.a. en oversikt over hvor de viktigste gjærene fra Wyeast og WhiteLabs har sitt opphav og ganske detaljert informasjon om gjæringstemperatur på de ulike ølene.
Siste del av boka fokuserer på hvordan man selv skal angripe brygging av belgiskinspirerte klosterøl. Etter min mening er dette den klart dårligste delen av boka. Det begynner med en kort diskusjon om øltyper og hvordan de forholder seg til belgiske øl. Forfatteren er sentral i bedømming av øl, og etter min mening er det et alt for stort fokus på øltyper og bedømming av øl i denne delen av boka. For den som ønsker å gjøre det sterkt i BJCP-konkurranser, er det dette nyttig informasjon, men jeg tror nok det er ganske uviktig for munkene som boka begynte med. Til slutt er det en oppskriftsdel, der det for hver aktuell BJCP-klasse presenteres ei oppskrift, laget av en amerikanske brygger. Litt om tankene bak oppskrifta presenteres, sammen med selve oppskrifta og et sammendrag av typedefinisjonene.
Alt i alt, synes jeg dette var ei skuffende bok, eller i det minste ei bok som lever dårlig opp til tittelen. Det er ei bok som mangler en rød tråd og som har et alt for stort fokus på konkurransebrygging. Allikevel inneholder den nok informasjon som er vanskelig å finne andre steder, til at den er vanskelig å komme utenom for den som vil la seg inspirere av de legendariske trappistølene.
Anbefales for: De som vil fordype seg i trappistølene eller vil spesialisere seg på dem i konkurranser.
Anbefales ikke for: De som vil ha ei innføring i belgisk øl.
