Down the drain!
Etter å ha utsatt oppgaven i ukesvis mannet jeg i dag meg opp, og jekket flaske etter flaske med 7 Fjell Sinterklaas som flommet ut av flasketutene som små fontener.
Ølet jeg brygget i september 2016 ble bare bedre og bedre med lagring. Gikk med noen flasker til jul 2016 og drakk utover våren en flaske dann og vann. Planen var å lagre resten til julen 2017.
I august i år skulle jeg kose meg med en flaske til litt sjokolade. Vouuush! Rakk ikke tømme i glasset før flasken boblet over. Hmmm, hva er dette? Flaskefeil. Tok opp en ny flaske. Samme skjedde med denne. Lett panikk spredte seg. Tok en til flaske som jeg satt i fryseren i 45 minutter. Tenkte kanskje nedkjøling ville binde co2’en. Nope, øl og tykt skum flommet ut av tuten da jeg åpnet flasken.
Har forsøkt smake på ølet, men rett fra flasken er det så mye gjær-rester som blir virvlet med at det smaker lett gjær. Satt en åpnet flaske (etter at den hadde sprutet ferdig) i kjøleskapet et par dager for å la bunnfallet legge seg. Smakte på det flate ølet og jeg kunne ikke kjenne noen usmak. Synes det smakte likt som det hadde gjort før sommerferien.
I min uvitenhet trodde jeg kanskje ølet var blitt overkarbonert ved at gjæren var vekket til live i løpet av sommeren hvor temperaturen i kjellerboden nok hadde kommet opp i 17-18 C. Det hadde de på Bryggselv ingen tro på, og konkluderte at det måtte være infisert selv om det ikke var noen tydelig usmak av ølet. Synes det er rart det går 10-11 måneder før dette slår ut. Dette var mitt 10. brygg og jeg har aldri tidligere hatt noen problemer med urenheter. Jeg er ganske nøye og grundig, men jeg må åpenbart denne gangen oversett noe.
Skikkelig nedtur, men nå er i alle fall alle flaskene tømt og vasket – så slipper jeg i det minste stadig å bli minnet om alt arbeidet som bokstavelig er gått i sluken!
