Whirlpool effektivitet med skje
- Trådstarter KimR
- Startdato
Klarere øl, men gjør også noe med smak og aroma har jeg lest. Om jeg ikke tar feil
Klare øl, eller mindre trub på gjæringskar egentlig, mener jeg selv gir et bedre sluttresultat smaksmessig. Du har jo de som er enig med han der Brulosofphy fyren som sier det ikke har noe å si, for meg så er det greit.. lag øl med mindre rene smaker..Det er ikke mitt øl.
Mine erfaringer er at hvis du klarer å luke ut oksygen, så gir mindre trub et renere øl. Har du mye oksygen i ølet så kjenner du nok ikke forskjellen.
Fysiske forskjellen mellom å røre og det å bruke pumpe er at du må faktisk stå og røre hele tiden.
Klarningsmidler som protaflock, whirlflock og irish moss (samme virkemiddel, carrageenan) virker ned til 60 grader. Dvs at ved 60 grader feller de ut med de proteinene de har bundet til seg. Hvis du bruker pumpe så river du opp disse floccene, og du får noe som tar lengre tid å bunnfelle, siden partiklene er mindre, men fortsatt det tar kortere tid enn uten klarningsmiddel. Har du en kraftig kjøler og setter på denne etter kok og har nok kalsium i vørteren ser du at det vil si «schwooop» og du sitter igjen med øyer av proteiner, og krystallklar vørter. So what to do? Pumpe river opp disse øyene/floccene men det går sakte å kjøle ned hvis du ikke skal forstyrre de.
Med rolig omrøring river du ikke opp disse i samme grad som med pumpe, du river de opp passe greit uansett, de er ikke bundet sammen av lim, men du river de ikke opp i så små partikler som med pumpe. De er skjøre, de går fort i stykker, men det tar mye lengre tid å kjøle ned med omrøring av sleiv en med pumpe. Eneste som holder de sammen er faktisk positiv/negativ elektrisk lading, dvs de tåler ingenting.
Så det er en avveining. Kjøle ned raskt og så la det stå lenge, eller kjøle ned sakte med det arbeidet det medfører.
Sist redigert:
Takk for utdypende svar! Får prøve meg fram og se på de ulike resultatene.
Finn Berger
Moderator
Dette er hva jeg har fått ut av det jeg har lest om trub vs no trub (sorry, ingen kilder
):
Materialet fra hot break'et skal ikke være gunstig for smaken. Den brune guffa som kommer opp med gjærskummet, består delvis av dette stoffet, som det altså er greit å ha med minst mulig av. Det kan du fikse ved å skumme. Derimot skal materialet fra cold break'et inneholde nyttig næring for gjæren - men det trengs ikke så mye av det. Og om du har godt med frisk gjær (= gjær fra starter som har fått gjærnæring der), så trenger du ikke bekymre deg om det, heller.
Min konklusjon: Sett alltid en starter (med gjærnæring i), og få vekk så mye trub som mulig. Starteren er veldig viktig uansett. Det med trub'et tror jeg har nokså marginal betydning, men det skader ikke å få så rein vørter som mulig. Om betydningen er marginal, så er det likevel en betydning. Men jeg blir ikke hysterisk om jeg får med noe trub. Å skumme er antakelig bare tull. (Men om du har en smekkfull kjele, gir det likevel mening, fordi det er dette stoffet som sørger for at det koker over. Jeg skummer for tida; det skader ikke.)
Den vørteren som blir igjen i bunnfallet i kjelen, er ikke nødvendigvis tapt. Hell det over i en passende beholder - du trenger en 5-liter - og la det stå en stund, slik at du får bunnfelt avfallet. Så kan du dekantere klar vørter - jeg får gjerne mellom 1,5 og 2 liter. Jeg bruker den til karbonering, men du kan eventuelt bruke den som startervørter. En mulighet er også å tilsette den til ølet under gjæringen. I alle tilfellene må den kokes. Og hold den unna lys hvis den skal brukes til karbonering eller has i ølet.
"Kostnadene" ved å gjøre som jeg gjør, holdt opp mot det å hive alt trub'et over i gæringskaret, er litt ekstra arbeid og antakelig en liter mindre øl. Jeg synes det er verdt det.
Et ekstra poeng ved å fjerne bunnfallet er at du får ei veldig rein gjærkake - hvis du ikke tørrhumler, da. Du slipper altså å vaske gjæren dersom du skal bunnhøste. Jeg prøver nå å unngå å måtte gjøre det, men noen ganger er det kjekt å ha muligheten.
):Materialet fra hot break'et skal ikke være gunstig for smaken. Den brune guffa som kommer opp med gjærskummet, består delvis av dette stoffet, som det altså er greit å ha med minst mulig av. Det kan du fikse ved å skumme. Derimot skal materialet fra cold break'et inneholde nyttig næring for gjæren - men det trengs ikke så mye av det. Og om du har godt med frisk gjær (= gjær fra starter som har fått gjærnæring der), så trenger du ikke bekymre deg om det, heller.
Min konklusjon: Sett alltid en starter (med gjærnæring i), og få vekk så mye trub som mulig. Starteren er veldig viktig uansett. Det med trub'et tror jeg har nokså marginal betydning, men det skader ikke å få så rein vørter som mulig. Om betydningen er marginal, så er det likevel en betydning. Men jeg blir ikke hysterisk om jeg får med noe trub. Å skumme er antakelig bare tull. (Men om du har en smekkfull kjele, gir det likevel mening, fordi det er dette stoffet som sørger for at det koker over. Jeg skummer for tida; det skader ikke.)
Den vørteren som blir igjen i bunnfallet i kjelen, er ikke nødvendigvis tapt. Hell det over i en passende beholder - du trenger en 5-liter - og la det stå en stund, slik at du får bunnfelt avfallet. Så kan du dekantere klar vørter - jeg får gjerne mellom 1,5 og 2 liter. Jeg bruker den til karbonering, men du kan eventuelt bruke den som startervørter. En mulighet er også å tilsette den til ølet under gjæringen. I alle tilfellene må den kokes. Og hold den unna lys hvis den skal brukes til karbonering eller has i ølet.
"Kostnadene" ved å gjøre som jeg gjør, holdt opp mot det å hive alt trub'et over i gæringskaret, er litt ekstra arbeid og antakelig en liter mindre øl. Jeg synes det er verdt det.
Et ekstra poeng ved å fjerne bunnfallet er at du får ei veldig rein gjærkake - hvis du ikke tørrhumler, da. Du slipper altså å vaske gjæren dersom du skal bunnhøste. Jeg prøver nå å unngå å måtte gjøre det, men noen ganger er det kjekt å ha muligheten.
Finn Berger
Moderator
Hvor kjapt det går å kjøle, avhenger jo av flere faktorer. Kaldtvannet mitt er nokså kaldt (holder en 6-7 grader sjøl nå, tror jeg), og jeg bruker en ganske god spiralkjøler i stål (som fulgte med en BB60). Jeg bruker vel i underkant av 20 minutter på å komme ned på en 16-17 grader med 28 liter i kjelen. Det regner jeg som ganske akseptabelt. Da rører jeg hele tida med meskespaden. Kjedelig, det må innrømmes.
Dette er hva jeg har fått ut av det jeg har lest om trub vs no trub (sorry, ingen kilder
Materialet fra hot break'et skal ikke være gunstig for smaken. Den brune guffa som kommer opp med gjærskummet, består delvis av dette stoffet, som det altså er greit å ha med minst mulig av. Det kan du fikse ved å skumme. Derimot skal materialet fra cold break'et inneholde nyttig næring for gjæren - men det trengs ikke så mye av det. Og om du har godt med frisk gjær (= gjær fra starter som har fått gjærnæring der), så trenger du ikke bekymre deg om det, heller.
Min konklusjon: Sett alltid en starter (med gjærnæring i), og få vekk så mye trub som mulig. Starteren er veldig viktig uansett. Det med trub'et tror jeg har nokså marginal betydning, men det skader ikke å få så rein vørter som mulig. Om betydningen er marginal, så er det likevel en betydning. Men jeg blir ikke hysterisk om jeg får med noe trub. Å skumme er antakelig bare tull. (Men om du har en smekkfull kjele, gir det likevel mening, fordi det er dette stoffet som sørger for at det koker over. Jeg skummer for tida; det skader ikke.)
Den vørteren som blir igjen i bunnfallet i kjelen, er ikke nødvendigvis tapt. Hell det over i en passende beholder - du trenger en 5-liter - og la det stå en stund, slik at du får bunnfelt avfallet. Så kan du dekantere klar vørter - jeg får gjerne mellom 1,5 og 2 liter. Jeg bruker den til karbonering, men du kan eventuelt bruke den som startervørter. En mulighet er også å tilsette den til ølet under gjæringen. I alle tilfellene må den kokes. Og hold den unna lys hvis den skal brukes til karbonering eller has i ølet.
"Kostnadene" ved å gjøre som jeg gjør, holdt opp mot det å hive alt trub'et over i gæringskaret, er litt ekstra arbeid og antakelig en liter mindre øl. Jeg synes det er verdt det.
Et ekstra poeng ved å fjerne bunnfallet er at du får ei veldig rein gjærkake - hvis du ikke tørrhumler, da. Du slipper altså å vaske gjæren dersom du skal bunnhøste. Jeg prøver nå å unngå å måtte gjøre det, men noen ganger er det kjekt å ha muligheten.
Mye nyttig informasjon, takk! Én ting; har ikke starter, og bruker tørrgjær. Vil du anse det som "frisk gjær" om jeg rehydrerer?
Finn Berger
Moderator
Helt frem til du pitcher den, for da vil vil du se mannefall hvis den ikke er rehydrert, noe du ikke får i same grad som med fersk gjær/slurryTørrgjær er frisk gjær, også om du ikke rehydrerer
Finn Berger
Moderator
Helt frem til du pitcher den, for da vil vil du se mannefall hvis den ikke er rehydrert, noe du ikke får i same grad som med fersk gjær/slurry
hehe - den gode, gamle diskusjonen. Rehydrering skader jo ikke - jeg gjør det når jeg en sjelden gang bruker tørrgjær - men hvor mye godt det egentlig gjør, i alle fall så lenge vi snakker om alegjær ... ?
Gjærceller som dør, er jo ikke friske
. Men de overlevende klarer åpenbart å gjøre jobben.hehe - den gode, gamle diskusjonen. Rehydrering skader jo ikke - jeg gjør det når jeg en sjelden gang bruker tørrgjær - men hvor mye godt det egentlig gjør, i alle fall så lenge vi snakker om alegjær ... ?
Gjærceller som dør, er jo ikke friske
Ah. Følte ikke helt jeg tappet inn på den gode gamle her egentlig. Selv om jeg vel gjorde det..
Men, tall tatt ut av det blå. Tenk hvis du klarer å redde f.eks 20% av populasjonen ved å rehydrere de?
Jeg kan dra opp eksempelet mitt for horfor jeg er overbevist om at rehydrering har noe for seg, igjen. Sommerølet mitt, som er en ale-gjær er ikke i nærheten av å få de fenolene jeg er ute etter hvis jeg rehydrerer. wb-06, fermentis. Dette blir mer omvendt av hvorfor man bør rehydrere. Rehydrerer jeg (gjort to ganger nå på det ølet) så blir det cleanere, ihht gjærtypen vel å merke, fenolene uteblir.
Finn Berger
Moderator
Ah. Følte ikke helt jeg tappet inn på den gode gamle her egentlig. Selv om jeg vel gjorde det..
Men, tall tatt ut av det blå. Tenk hvis du klarer å redde f.eks 20% av populasjonen ved å rehydrere de?
Jeg kan dra opp eksempelet mitt for horfor jeg er overbevist om at rehydrering har noe for seg, igjen. Sommerølet mitt, som er en ale-gjær er ikke i nærheten av å få de fenolene jeg er ute etter hvis jeg rehydrerer. wb-06, fermentis. Dette blir mer omvendt av hvorfor man bør rehydrere. Rehydrerer jeg (gjort to ganger nå på det ølet) så blir det cleanere, ihht gjærtypen vel å merke, fenolene uteblir.
Jeg trodde det var esterproduskjonen som ble fremmet av underpitching? Det er jo bl.a. et trikk noen bruker for å få fram banansmaken i weissbier, i motsetning til nelliksmaken, som er fenolisk. Men jeg tar kanskje feil der?
Det er noe rart med denne problematikken. Jeg vet hva man kan se i et mikroskop - og ja, det burde definitivt slå ko på enhver idiot som sier at det ikke er så farlig om man lar være å rehydrere, og i stedet bare strør gjæren rett i dunken. Men én slik idiot var da visst en representant for Fermentis, som sa at "nei, det spilte ikke så stor rolle, egentlig" eller noe lignende. (Sorry, husker aldri hvem det var som hadde snakket med vedkommende, men det var absolutt et troverdig vitne.)
Og så har vi altså han kameraten min som jeg stadig refererer til, som altså strør én pose 05 oppi dunken når han brygger IPA med OG på 1.070, eller mer - og får godt øl. Han burde vel strengt tatt brukt minst tre poser.
Så jeg klarer ikke helt å tro at det er så viktig å rehydrere. På den annen side har jeg for stor respekt for harde fakta til å tørre å la være å rehydrere sjøl - til tross for at det er noe av det kjedeligste jeg gjør
. (Heldigvis bruker jeg nesten aldri tørrgjær. Og jeg setter helst en starter da også.)Jeg trodde det var esterproduskjonen som ble fremmet av underpitching? Det er jo bl.a. et trikk noen bruker for å få fram banansmaken i weissbier, i motsetning til nelliksmaken, som er fenolisk. Men jeg tar kanskje feil der?
Det er noe rart med denne problematikken. Jeg vet hva man kan se i et mikroskop - og ja, det burde definitivt slå ko på enhver idiot som sier at det ikke er så farlig om man lar være å rehydrere, og i stedet bare strør gjæren rett i dunken. Men én slik idiot var da visst en representant for Fermentis, som sa at "nei, det spilte ikke så stor rolle, egentlig" eller noe lignende. (Sorry, husker aldri hvem det var som hadde snakket med vedkommende, men det var absolutt et troverdig vitne.)
Og så har vi altså han kameraten min som jeg stadig refererer til, som altså strør én pose 05 oppi dunken når han brygger IPA med OG på 1.070, eller mer - og får godt øl. Han burde vel strengt tatt brukt minst tre poser.
Så jeg klarer ikke helt å tro at det er så viktig å rehydrere. På den annen side har jeg for stor respekt for harde fakta til å tørre å la være å rehydrere sjøl - til tross for at det er noe av det kjedeligste jeg gjør
Det som er forbasket fønny, og litt forvirrende, er at når jeg pitcher sommerølet i henhold til det jeg vil ha, så får jeg fenoler. Mens med hefene så har pitchraten vist seg å ha ca null effekt på nellik (4VG). Den største forskjellen har vært hvor mye esterne har klart å maskere fenolene. Så jeg vil anta at nellik/4VG er forbeholdt de gjærsammene som klarer å benytte seg av 4VG, som er typiske hefe-stammer. Virker som at fenoler ellers går under pitchrate, pga gjærstress.
Finn Berger
Moderator
Jeg har prøvd å finne noe klart om dette, men så langt ikke noe resultat. Irriterende
. Så hvis du har en god kilde, blir jeg lykkelig.Et lite Gordon Strong-sitat for anledningen: "Pitching rate is certainly important, but to tell you the truth, I don't worry about it too much." (På den annen side er Gordon Strong ofte ute på tynn is
.)Jeg har prøvd å finne noe klart om dette, men så langt ikke noe resultat. Irriterende
Et lite Gordon Strong-sitat for anledningen: "Pitching rate is certainly important, but to tell you the truth, I don't worry about it too much." (På den annen side er Gordon Strong ofte ute på tynn is
Eneste kilden til at nellik ikke blir nevneverdig påvirket av pitchrate er nok bare meg selv.
Har skjønt at gordon strong kan man i utvalgte fagfelt ta med en klype salt. F.eks så kan han veldig lite om vann. Og det å tilsette krystallmalt ved skylling.. det erjo litt ute det og.
Finn Berger
Moderator
Les det han skriver om ph-måling på s.34 i Brewing Better Beer
. Sånt senker troverdigheten hans temmelig kraftig.På den annen side så har jeg gode erfaringer med oppskriftene hans. Dér tror jeg han er god.
OOops - dette med GS ble veldig off topic.
Les det han skriver om ph-måling på s.34 i Brewing Better Beer
På den annen side så har jeg gode erfaringer med oppskriftene hans. Dér tror jeg han er god.
OOops - dette med GS ble veldig off topic.
Haha. Det skal jeg sjekke ut når jeg kommer hjem.
