gustavf
Administrator
Gjær og oksygen, ja...
Det korte svaret: Å riste gjæringskaret på nytt 30 minutter etter pitching vil normalt ikke ha noen særlig betydning.
Gjæren er avhengig av spormengder oksygen for å produsere en del næringsstoffer som er nødvendige for å holde cellemembranen fleksibel. Når gjærcellene deler seg, blir mengden av disse stoffene halvert, sånn omtrent, i hver celle og dette er noe av det som begrenser hvor mange ganger cellene kan dele seg.
Det er uansett snakk om spormengder av oksygen som næringsstoff, så noen egentlig aerobe prosesser er det vel egentlig ikke snakk om, uten at jeg kjenner definisjonen nøye. Med nok frisk gjær, kan du fint få til ei god gjæring uten noen tilgang til oksygen.
Selv om du rister på gjæringskaret to ganger i løpet av 30 minutter vil du ikke klare å løse opp noe særlig mer oksygen i vørteren. Skal dette ha noen effekt, må gjærcellene ha rukket å bruke opp noe av oksygenet og det tar normalt noe lenger tid. En tommelfingerregel er å vente rundt 8 timer, til cellene har delt seg en gang. Da vil det imidlertid allerede være dannet en del CO2, slik at det er mindre effekt av ristinga. Man kan kanskje tenke seg å vente 8 timer, blåse luft ned i gjæringskaret og riste på nytt, men det høres ut som mye jobb og infeksjonsfare for å lite nytte.
Ved gjæring av ekstremt sterke øl, kan det være nyttig å tilføre oksygen flere ganger i første del av gjæringa, men da snakker vi uansett om gjæringsprosesser som krever en del mer kontroll.
Oksygen i ølet har selvfølgelig en viktig effekt til, som et ødeleggende stoff som oksiderer stoffer i ølet og gir usmak. Dette er imidlertid forholdsvis trege reaksjoner og vil ikke bli påvirket av oksygen tilsatt de første få timene av gjæringa. Dette oksygenet vil gjæren bruke opp før den rekker å ødelegge smak.
Det er heller ikke noe problem å riste på gjæringskaret langt ut i gjæringa. Da er det nesten rent CO2 i karet og du vil derfor ikke løse opp oksygen. Dette kan være nyttig for å holde gjæren i suspensjon, men det er noe litt annet.
Det korte svaret: Å riste gjæringskaret på nytt 30 minutter etter pitching vil normalt ikke ha noen særlig betydning.
Gjæren er avhengig av spormengder oksygen for å produsere en del næringsstoffer som er nødvendige for å holde cellemembranen fleksibel. Når gjærcellene deler seg, blir mengden av disse stoffene halvert, sånn omtrent, i hver celle og dette er noe av det som begrenser hvor mange ganger cellene kan dele seg.
Det er uansett snakk om spormengder av oksygen som næringsstoff, så noen egentlig aerobe prosesser er det vel egentlig ikke snakk om, uten at jeg kjenner definisjonen nøye. Med nok frisk gjær, kan du fint få til ei god gjæring uten noen tilgang til oksygen.
Selv om du rister på gjæringskaret to ganger i løpet av 30 minutter vil du ikke klare å løse opp noe særlig mer oksygen i vørteren. Skal dette ha noen effekt, må gjærcellene ha rukket å bruke opp noe av oksygenet og det tar normalt noe lenger tid. En tommelfingerregel er å vente rundt 8 timer, til cellene har delt seg en gang. Da vil det imidlertid allerede være dannet en del CO2, slik at det er mindre effekt av ristinga. Man kan kanskje tenke seg å vente 8 timer, blåse luft ned i gjæringskaret og riste på nytt, men det høres ut som mye jobb og infeksjonsfare for å lite nytte.
Ved gjæring av ekstremt sterke øl, kan det være nyttig å tilføre oksygen flere ganger i første del av gjæringa, men da snakker vi uansett om gjæringsprosesser som krever en del mer kontroll.
Oksygen i ølet har selvfølgelig en viktig effekt til, som et ødeleggende stoff som oksiderer stoffer i ølet og gir usmak. Dette er imidlertid forholdsvis trege reaksjoner og vil ikke bli påvirket av oksygen tilsatt de første få timene av gjæringa. Dette oksygenet vil gjæren bruke opp før den rekker å ødelegge smak.
Det er heller ikke noe problem å riste på gjæringskaret langt ut i gjæringa. Da er det nesten rent CO2 i karet og du vil derfor ikke løse opp oksygen. Dette kan være nyttig for å holde gjæren i suspensjon, men det er noe litt annet.