Tysk Pilsner

Har begynt planleggingen av sommerpilsen, og lurte derfor på om noen her har erfaringer eller innvendinger oppimot følgende oppskrift:
(Hentet fra Ølbrygging fra hånd til munn, Johannes Eick-Eickerns Pils)

OG 1.050
FG 1.009
IBU 23
Vol.25l

Malt:
Pale Malt(7EBC) 5000g
Munich (20EBC) 400g
Crystal (135EBC) 300g

Humle:
Tettnanger (3,8 alfa) 33g 60min
Hallertauer Mittelfruh ( 5 alfa) 25g 30min
Total koketid 90 min

Gjær: WLP 833 German Bock Lager

9°C / 14 dager
20°C / 4 dager

Lagring/karbonering
20°C / 7 dager
 
Jeg ville droppa krystallmaltet, eller i det minste brukt noe mye lettere. 300 gram carahell (25 ebc) kan gå. Jeg har brukt det en del. Men egentlig er det unødvendig.

Jeg hadde jekka opp bitterheta noe, også. Dette skal vel være tysk pils, ikke norsk? 35 IBU?

Du trenger ikke gå helt opp til 20 grader for diacetylrasten. Gå ihvertfall ikke direkte opp dit. Øk ikke med mer enn 6 grader per døgn, sier Palmer.
 
Ville vel gått for noe pilsnermalt også, når jeg først skulle satt sammen en oppskrift fra bånn. Og kanskje valgt en annen gjær. 833 er fin, men til en pils ville jeg valgt en annen hvis jeg kunne.
 

Tror ikke det er noe spesiell grunn for å handle pils malt hvis Fenrir allerede har handla inn pale malt. Eneste fargen, men i oppskrifta er det jo både munich 1 i den mørkere enden, og crystal T50 (?) så ølet blir vel i beste fall kobberfarga. Hvis man er skeptisk på DMS så elimineres det ved å bruke pale malt.

WLP833 har jeg ikke brukt før, og WLP830 er vel et mer vanlig valg. Men banebrytende forskjell tviler jeg på at det blir. Hadde man klart å skille gjæra blindt i to ellers like øl?

Du kan holde deg til oppskrifta men skru OG'n opp til tett under 1.060 og kall det en Märzen, så har du flott høstlager.
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.

Tror ikke det er noe spesiell grunn for å handle pils malt hvis Fenrir allerede har handla inn pale malt. Eneste fargen, men i oppskrifta er det jo både munich 1 i den mørkere enden, og crystal T50 (?) så ølet blir vel i beste fall kobberfarga. Hvis man er skeptisk på DMS så elimineres det ved å bruke pale malt.

WLP833 har jeg ikke brukt før, og WLP830 er vel et mer vanlig valg. Men banebrytende forskjell tviler jeg på at det blir. Hadde man klart å skille gjæra blindt i to ellers like øl?

Du kan holde deg til oppskrifta men skru OG'n opp til tett under 1.060 og kall det en Märzen, så har du flott høstlager.
Har ikke kjøpt inn noe enda, derfor jeg fant ut at jeg ville ha en liten oppskriftsdebatt
 
Det var noe jeg reagerte litt på også.Bytte ut hele mengden pale malt med pilsnermalt, og evt gått for 830 istedet for 833 da?
Høres ut som en god plan. Ellers syns jeg både Danish lager og Mexican lager gir veldig crispe, fine øl hvis det er det du ønsker deg. 833 er knallgod, men den gir mye maltfylde, så jeg bruker den ikke til en lett, lys pils.
 
Jeg så ikke palemaltet - klarte ikke å forestille meg at det var brukt noe annet enn pilsnermalt i en tysk pils:)! Jeg ville si at det er et must.

Når det gjelder gjær ville jeg redusert risikomomentenene ved å bruke den som er enklest; w-34/70. Kjøp ei pakke og sett en starter. Starter må du uansett sette om du ikke vil investere en liten formue i gjær. Det trengs ganske mye til en pils på den temperaturen. (Du kommer unna med halvparten om du går opp til 12 grader, hvilket går helt greit med w-34/70.)

Angående starter; har du magnetrører? Det krever litt å dyrke opp den mengden du trenger. Og forøvrig: Mengde er én ting, og vi skal ikke ignorere at trengs et visst antall celler. Men det er ikke så blånøye med mengden som med kvaliteten. Gjæren må ikke bli stående og snurre på starteren etter at den er gått ferdig. Det beste er å ta den av litt før. Og går det litt tid før du bruker den, eller er du av en eller annen grunn usikker på om den er helt i toppform, skal du gi den en liter vørter på bryggemorgenen. Bruk en litt stor beholder. Erlenmeyerkolben du har dyrka den i, er utmerket, om du har brukt en sånn. Du fyller bare på literen med vørter etter å ha dekantert starterølet. Rist som pokker. Så lar du den stå på den temperaturen du skal gjære på til du skal bruke den seinere på dagen. Da hiver du hele greia oppi.

Oppskrifta er mindre viktig enn gjæren, og å bruke gjær du er sikker på er i toppform, er viktigere enn hvilken gjær du bruker. (Men w-34/70 er det tryggeste alternativet, og absolutt ikke noe dårligere enn noe annet. Snarere tvert i mot.)

Er forøvrig enig med @Steinar Huneide i at du antakelig vil ha vansker med å skille mellom pils brygga med ulike lagergjærtyper:). Noen klarer det sikkert, men ikke jeg. Men kanskje er noen lettere å få godt øl med enn andre. Og noen produserer mer svovel enn andre; det kan jo være verdt å legge vekt på. (Sjøl om tysk pils kan ha litt svovel i nesa.)
 
Sist redigert:
Er forøvrig enig med @Steinar Huneide i at du antakelig vil ha vansker med å skille mellom pils brygga med ulike lagergjærtyper:). Noen klarer det sikkert, men ikke jeg.
Helt uten å ha blindtesta (så med andre ord komplett anekdotisk og ikke til å stole på) vil jeg si at her merker jeg en klar og tydelig forskjell. Jeg tror at samme vørter gjæra med 34/70, 833 og 940 vil gi tre klart distinkte øl, og jeg er ganske sikker på at jeg ville foretrekke 833 til en bayer, 940 til en pils og 34/70 til ingenting.
 
Helt uten å ha blindtesta (så med andre ord komplett anekdotisk og ikke til å stole på) vil jeg si at her merker jeg en klar og tydelig forskjell. Jeg tror at samme vørter gjæra med 34/70, 833 og 940 vil gi tre klart distinkte øl, og jeg er ganske sikker på at jeg ville foretrekke 833 til en bayer, 940 til en pils og 34/70 til ingenting.
Veldig upålitelig påstand, ja :p. Men Gordon Strong er sikkert enig med deg;).

Jeg har brukt tre ulike gjærtyper til pils i vinter - 34//0, Imperial L17 og Imperial L26 - med mer eller mindre samme oppskrift, og tviler seriøst på om jeg ville kjenne forskjell i en blindtest om jeg hadde nøyaktig samme oppskrift. (Jeg skal innrømme at jeg har en liten svakhet for L26. Syns den jobba veldig godt og ga et reint og crispt resultat. Men det er kanskje litt tilfeldig - og litt en følelsessak:).)

Men hva har du mot 34/70? Varmt anbefalt av ei lang rekke ledende autoriteter - dvs. profesjonelle bryggere. Mitch Steele,f.eks.. Et ord som gjerne går igjen i omtalen er "workhorse": Det blir ikke noe tull med den gjæren, du kan stole på at den lager godt øl. Det er vel det som menes med det.
 
Men hva har du mot 34/70? Varmt anbefalt av ei lang rekke ledende autoriteter - dvs. profesjonelle bryggere. Mitch Steele,f.eks.. Et ord som gjerne går igjen i omtalen er "workhorse": Det blir ikke noe tull med den gjæren, du kan stole på at den lager godt øl. Det er vel det som menes med det.
Jeg syns den lager kjedelig øl. Ikke crispt nok for en bra pils, og ikke med nok maltfylde for en bra mørk lager. Som det dårligste fra de to andre jeg trakk fram. Ikke at den lager vondt øl, men de gangene jeg har brukt den har ølet blitt... helt greit. Og helt greit øl ender opp med å bli helt ut.
 
Jeg syns den lager kjedelig øl. Ikke crispt nok for en bra pils, og ikke med nok maltfylde for en bra mørk lager. Som det dårligste fra de to andre jeg trakk fram. Ikke at den lager vondt øl, men de gangene jeg har brukt den har ølet blitt... helt greit. Og helt greit øl ender opp med å bli helt ut.
Her får vi nok bare være uenige:).
 
Helt uten å ha blindtesta (så med andre ord komplett anekdotisk og ikke til å stole på) vil jeg si at her merker jeg en klar og tydelig forskjell. Jeg tror at samme vørter gjæra med 34/70, 833 og 940 vil gi tre klart distinkte øl, og jeg er ganske sikker på at jeg ville foretrekke 833 til en bayer, 940 til en pils og 34/70 til ingenting.
Prøvde en splitt med 800og 833. Hadde ingen problemer med å skille de 2.
Men etter å ha drukket et halvt glass av hver så begynte det å bli vanskelig. Smaksløkene blir fort bedøvd.
 
Prøvde en splitt med 800og 833. Hadde ingen problemer med å skille de 2.
Men etter å ha drukket et halvt glass av hver så begynte det å bli vanskelig. Smaksløkene blir fort bedøvd.
Men du kjenner jo smaksnyanser som jeg ihvertfall bare kan drømme om å kjenne:).

Og så er det min vanlige skepsis mot anekdotiske bevis + det at når en registrerer en forskjell, så er det umulig å være sikker på at det er den variabelen en undersøker, som er årsaken. Jeg sier ikke at det ikke er mulig at du kjente en forskjell, og at forskjellen da skyldtes at det var ulike gjærtyper, jeg sier bare at det er vrient å fastslå det.
 
Men du kjenner jo smaksnyanser som jeg ihvertfall bare kan drømme om å kjenne:).

Og så er det min vanlige skepsis mot anekdotiske bevis + det at når en registrerer en forskjell, så er det umulig å være sikker på at det er den variabelen en undersøker, som er årsaken. Jeg sier ikke at det ikke er mulig at du kjente en forskjell, og at forskjellen da skyldtes at det var ulike gjærtyper, jeg sier bare at det er vrient å fastslå det.
Nå er jeg ikke uenig i den skepsisen, men siden jeg brygger øl først og fremst til meg sjøl er terskelen mye lavere. Hvis jeg kjenner forskjell og klart foretrekker ølet med gjær x over øl med gjær y velger jeg gjær x hvis det ikke er noen veldig god grunn til noe annet. Placebo er også en effekt.
 
Men du kjenner jo smaksnyanser som jeg ihvertfall bare kan drømme om å kjenne:).

Og så er det min vanlige skepsis mot anekdotiske bevis + det at når en registrerer en forskjell, så er det umulig å være sikker på at det er den variabelen en undersøker, som er årsaken. Jeg sier ikke at det ikke er mulig at du kjente en forskjell, og at forskjellen da skyldtes at det var ulike gjærtyper, jeg sier bare at det er vrient å fastslå det.
Det er klart det er en mulighet for at det er andre ting en gjæren som lager den lille forskjellen, men forskjell er det. Tester alltid sammen med samboer og noen ganger med en kompis som brygger.
Samme med karbonering med vørter mot sukker. Kjenner klart en forskjell der også.. En som sagt så blir det vanskelig etter å ha drukket noen slurker.
 
Det er klart det er en mulighet for at det er andre ting en gjæren som lager den lille forskjellen, men forskjell er det. Tester alltid sammen med samboer og noen ganger med en kompis som brygger.
Samme med karbonering med vørter mot sukker. Kjenner klart en forskjell der også.. En som sagt så blir det vanskelig etter å ha drukket noen slurker.
Kjører du triangeltest? (Regner med det:).)

Jeg gjorde det på et Norbryggarrangement. Hadde brygga en engelsk golden ale, og karbonerte halvparten med sukker og den andre med speise. Det var helt klart ikke signifikante forskjeller. Husker ikke hvor mange svar det var, men det var ganske mange; godt på nivå med hva bryggosofene bruker å ha og vel så det.

Kjørte testen hjemme, også, med junior - ung og frisk gane:) - og det ganske ølglade Lyset i Mitt Liv og jeg. Ingen av oss var i stand til å kjenne noen forskjell, sjøl når vi visste hva vi skulle se etter. Og det var et øl der det ikke burde være så vanskelig å kjenne forskjell.

Dette sagt ikke for å starte noen diskusjon om sukker vs speise - jeg karbonerer fremdeles med speise:) - men for å si noe om at det trengs ganske mange gode tester før det kan trekkes noen konklusjoner.
 
Nå er jeg ikke uenig i den skepsisen, men siden jeg brygger øl først og fremst til meg sjøl er terskelen mye lavere. Hvis jeg kjenner forskjell og klart foretrekker ølet med gjær x over øl med gjær y velger jeg gjær x hvis det ikke er noen veldig god grunn til noe annet. Placebo er også en effekt.
hehe - det var jo en grunn til at jeg brukte L26 når jeg satte en starter i dag. OK, jeg hadde slurry, men jeg kunne like gjerne brukt w-34/70 eller L17. Jeg har begge klare til oppdyrking. Så altså; jeg har en slags ide om at L26 er litt spesielt god, men spør du meg om jeg trur jeg vil kjenne forskjell, vil det ærlige svaret bli nei.

Men jeg har altså ikke en spesielt følsom gane:(.
 
Tilbake
Topp