Smakstilsetting juleøl

Jeg og noen kompiser har planlagt å ringe julen inn i oktober ved å lage vår første juleøl, og har derfor et lite spørsmål ang. smakstilsetting.

Oppskrift lyder som følger:
4500g Flytende maltekstrakt
200g Krystallmalt
50g Sjokolademalt

Har planlagt å ha i klassiske smakstilsettinger; Appelsinskall, kanelstang og nellik.
Fikk høre at 30g appelsinskall gir en god tilstedeværelse av appelsin uten at det tar helt over for de andre smakene.

Noen andre som kan hjelpe meg kanelen og nelliken? Det er viktig for meg at ølen smaker "jul", eventuelt hvis noen har andre kommentarer rundt oppskriften så hadde jeg satt stor pris på dette!
 
Hei

Jeg hadde 5 knuste nellikspiker oppi mitt juleøl, det ga en markant aroma og noe smak på det ferdige (ennå noe ferske) produktet. Mulig det roer seg ned litt etter litt lagring.
Det ble totalt 17l som gikk på flaske.
 
Leste noe om tradisjonen i norge 1500 år siden da de drakk jol..  lenge før kristen.dom der man MÅTTE brygge sin og konens vekt i korn til øl og man brukte einebær og andre aromater i nabolaget for å sette sitt eget preg på ølet... ølet skulle være sterkt , helst to slosskamper per liter hjemmebrygg,  :ilike:

jeg valgte derfor å tilsette 20 g einebær i brygget mitt ..  vørteren smakte diig men usikker hvor mye som er der nå,,  gjæringen er nesten ferdig.. 

"sitat"
Historiske fakta om juleølet

Hva vet du om juleølet? Ølakademiet gir deg her en punktvis liste om drikken som har ekistert i over 1500 år.

Juleøl er nærmest en nymotens oppfinnelse i den store sammenheng. Juleølet er ”bare” 1500 år gammelt mens de første skrevne tekster om øl er rundt 6000 år gammelt.
På primstaven var julen markert med et ølhorn vendt oppover 25. desember og et ølhorn vendt nedover 13. januar.
At ordet jul som brukes i Norge kommer fra ”å drikka jol” –å feire solens komme med, mens man i andre land bruker ordet Christmas (Kristmesse).
At det for 1500 år siden var påbudt å komme til drikkelag for å drikke jul, og de som ikke møtte ble bøtelagt.
Tradisjonen med ølbrygging til jul ble brukt for å kristne Norge, og nedfelt i egen lov av Olav Tryggvason.
Det for 1000 år siden var påbudt for alle kornbønder å brygge øl til jul. Den som ikke fulgte loven kunne miste gården til kongen og biskopen og selv bli landsforvist.
Det helt frem til reformasjonen ble ansett som religiøs ærefrykt å være beruset.
De første drikkeviseforfatterne i Norge var teologene Johan Nordahl Brun (biskop i Bergen) og Jens Zetlitz (sogneprest i Kvitseid).
Ordet skål kommer fra at man i de finere lag av samfunnet drakk av små sølvskåler. Skålen, eller ølbollen, rakte du til den du ville ære med din skål. Det er en kuriøs side ved vår skandinaviske måte å skåle på, vi innførte ikke skikken med å ønske hverandre god helse som er vanlig ellers i Europa, for eksempel prosit, na zdrowje og salud.
Sykdomsfremmende bakterier ikke kan overleve i øl.
Sterkøl ble flyttet til Vinmonopolet i 1993.
Ølbryggeren for 1000 år siden eksperimenterte og brukte urter og nye smaker for å fremheve sin personlighet eller originalitet i ølet.
Å brygge godt øl var forbundet med høy status og man kunne tiltrekke seg oppmerksomheten ved å skille seg ut å brygge noe originalt.
Øl passer til all mat, også til deserter.
Det finnes over 800 smakskomponenter i øl, og at øl er et spennende krydder i mat.
Julebordet var knyttet til en matfest, men var også knyttet til forventninger om sex og fyll. Spise og drikke orgier var helt vanlig i middelalderen. Etterkrigstiden har vært preget av julebord i Norge, og arragementet er i dag i tilknytning til arbeidsstedet med de muligheter det for hygge, flørting, sjekking og krangling.
I Ulstein i 1928 var det en skikk at barna skulle ta av seg på bena når ølet hadde gjæret en stund, og at alle måtte være stille når faren jobbet med ølbryggingen.
 
Tilbake
Topp