Innspill: rundt 25. april tappet jeg en Brown Mild uten karbonering, da jeg hadde lest meg fram til at såpass svake britiske ales ikke burde karboneres. Etter lagring smakte det temmelig kjedelig, og jeg fant ut at tørrgjæren jeg hadde benyttet var av amerikanst sort; derav gørrkjedelig flat øl. Tenkte som sådan at det ikke var noe poeng i å helle det ut, så jeg beholdt det for å se hvordan det ville utvikle seg med tid, eventuelt bruke det til matlaging.
Sist uke hadde jeg noen cooper's carbonation drops liggende i frysern til overs, da jeg sluttet å bruke denslags før sommeren. Pytt san, "Mild"'en hadde jo ikke tatt seg opp noe særlig uansett, så jeg brakk opp flaskene og slang et drops oppi hver flaske til jeg gikk tom for drops, og forsegla like etterpå. Åpna en i dag, og jaggu hadde ikke gjæren gjort sitt, flere måneder etter flasking, og det med 19 graders karbonering. Karboneringen er neppe ferdig, men det viser jo sitt.
Poenget er; gjæren din har det nok fint, kjør på du.