Kan jeg flaske allerede?

[Tormoden]

Hej.
Porteren jeg brygga på fredag, altså for fire dager sida, blei det jammen futt i!  :ilike: Gjæren var så hissig at den blåste ut alt vannet i gjærlåsen flere ganger!
Men i går hadde det roa seg og i dag er det så å si full stopp. Målte SG i dag til 1014 (som er 6 lavere enn estimert FG).
Hvis jeg måler igjen om et par dager og SG fortsatt er 1014, er det da bare å flaske i vei (mindre enn éi uke etter brygginga)? Eller bør jeg gjøre som alltid og stikke om etter ei uke og flaske etter enda éi?

 

[Beant]

Jeg ville ha ventet enda noen dager. Gjæra har flere jobber enn å produsere alkohol. Tommelfingerregelen er vel 10-14 dager på ale, og vi lar det alltid stå 14 dager. Veldig mange dropper også tapping til sekundær (inkludert oss)

MVH
Børge

 

[Tormoden]

Takk! Da venter jeg til uti neste uke.

Veldig mange dropper også tapping til sekundær (inkludert oss)

Jeg prøvde å droppe sekundær på noen brygg, jeg òg, men opplevde å få med altfor mye grums fra primær over i flaskene.

Hilsen Tormoden

 

[joques]

Tiltredes. La den gjerne stå ei uke etter at det har sluttet å boble, det er mye restprodukter etter gjæringen som gjæren trenger litt tid på å bearbeide og rydde opp i.

Forøvrig vil jeg anbefale å droppe både å måle FG før akkurat når du tapper ølet (omtrent uansett hvor den ligger, er det lite å gjøre med det uansett) samt det å stikke om til noe sekundærfat. La bare ølet stå i fred i ett og samme kar til du tapper det på fat eller flaske. Det eneste du har å "vinne" på å messe med ølet er å risikere infeksjon og oksidasjon.

 

[joques]

Jeg kan ikke helt forstå hvorfor du skulle få med mer grums over i flaskene? Mener du gjær? Trub? Grums/trub/humlerester pleier å legge seg fint nederst i karet, og gjæren legger seg som et lokk oppå. Skjønner ikke helt hvorfor det gjør noen forskjell på hvor høyt toppnivået på gjærlokket ligger? Eller tapper du fra en tappekran i gjæringskaret?

 

[Tormoden]

Jeg tapper fra tappekran i gjæringskaret og har aldri hatt problemer med infeksjon (som jeg vet om). Vanligvis måler jeg bare SG når jeg stikker om.
I porteren, som jeg nå har på primær, har jeg fire liter med gjær og humlerester (tidl. ref. til som grums). Disse dekker helt avløpet til krana og det vil derfor følge med noe av dette over i sekundær. Dersom jeg dropper sekundær og tapper rett i dunken med sukkerlake for flasking, vil dette ikke sedimentere skikkelig før jeg flasker, men følge med over i flaskene.

 

[joques]

Ok, da skjønner jeg. Hm, jeg ville primært anbefalt å finne en annen løsning for å redusere infeksjonsfaren, men hvis det funker for deg så er jo det greit.

Jeg vurderer selv å gå over til gjæringskar med tappekran, og vil da vurdere et par løsninger som å begynne med ordentlig trubseparasjon før gjæring samt å modifisere krana så den suger ovenfra og ikke fra siden. Får se.

 

[Beant]

Vi tapper alltid på fat. Rester som er for store til å kastes og for små for fat tappes på flasker. Vi bruker kraner i gjæringsdunkene og synes det er veldig praktisk  :yes: Man må bare passe på renholdet av disse.

Når gjæra har fått sedimentert skikkelig så er det små mengder som kommer gjennom krana. Vi tapper først vi ut noen dl for å tømme krana for slam. Har et inntrykk av at som etter dette kommer av gjær er gjær som allerede flyter i vannsøyla (ølet er klart, men det kommer av og til noen "klumper" gjennom slangen). Men siden vi primært bruker fat (og naturlig karbonering) er små gjærrester ikke noe problem.

Et par tips er å montere krana så høyt at den alltid ligger over bunnfallet (må tilte dunken litt for å få ut slutten), eller å sette dunken litt på skrå slik at gjærlaget blir lavere/tynnere på den siden der krana er montert. uansett er kombinasjonen fat/ kran i gjæringsunker meget bra.

 

[Gahr]

Jeg har også begynt å tappe alt ølet på fat. Som regel er det litt svinn (omtrent en liter, i "ekstreme" tilfeller to). For å tappe på flasker har jeg blitt helt forelsket i mottrykksfylleren min. Mange rapportere om problemer med bruken (skum, for det meste), men det har gått helt smertefritt me de ølene jeg har tappet. Man kan kontrollere CO₂-innholdet i ølet bra, og det blir lite bunnfall.

Om man har problemer med sedimenteringen, kan man selvsagt vurdere hvilke gjærkulturer man bruker. Enkelte flokkulerer godt, andre dårlig. Klaringsmiddel (som isinglass) er heller ikke å forakte. Jeg bruker det allltid direkte i fatene, men det er ingenting i veien for å tilsette det i gjærkaret heller. Bre sørg for å gjøre det etter at gjæren er ferdig med jobben. Viktigheten av trubseparasjon tror jeg er noe overdrevet, men det skader jo ikke å ha et godt sile/tappseystem når man tapper over i gjæringskaret.

Hevert er en god ting, da kan man regulere tappehøyden, men man må være nøye med vaskingen. Beants tips om å montere en eventuell tappekran relativt høyt er forøvrig også genialt enkelt...

 

[Dag]

Jeg vurderer for tiden å gå over fra gjæringsdunker med kran til ditto uten kran. Jeg har i de siste ølene mine hatt noe som jeg mistenker er en infeksjon og jeg klarer ikke å bli kvitt det. Jeg vasker dunkene med svamp og stoutrens, skyller godt og behandler de solid med sterkrens like før jeg fyller på vørteren. Kranene tas ut og ligger i lutoppløsning før de vaskes, skylles og sterkrensbehandles. Dunkene er pent behandlet innvendig, ingen skarpe gjenstander har noensinne vært oppi, og de lagres en og en, ikke oppi hverandre. Likevel ligger det en hund begravet ett eller annet sted og det blir ikke godt øl av sånt! Kranene jeg bruker er de svarte fra Humlegården.
Akter å kjøpe et par nye dunker og forsøke noen batcher uten kran, så får vi se...

 

[joques]

Misforstå meg rett: jeg tror også trubseparasjonen er overdrevet, min hovedgrunn til å begynne med det, er egentlig å gjøre jobben litt lettere når jeg skal gjenbruke gjæren. Lettere å beregne mengde gjær å gjenbruke når det ikke er andre ting enn gjær oppi der. Pluss at man kanskje får med seg litt mindre av det forrige bryggets humlepreg.

 

[joques]

Dag, er de kranene dine demonterbare, sånn at du vet at du kommer til overalt når du renser dem?

 

[Gahr]

Og hvordan renser du dem før du skal tappe ølet videre på fat/flasker?

 

[Dag]

Jeg vurderer selv å gå over til gjæringskar med tappekran, og vil da vurdere et par løsninger som å begynne med ordentlig trubseparasjon før gjæring samt å modifisere krana så den suger ovenfra og ikke fra siden. Får se.

Tidligere brukte jeg en vanlig saftsil, og det stopper alt større enn en knappenålspiss. Det er et plaststativ med fire bein som settes over dunken. Silduken henger på kroker og kan enkelt tas av for og kokes før bruk. Kranene mine har laveste punkt på åpningen 3-4 cm over bunnen og gjærkaka er alltid lavere enn dette. Det lille som kommer over i fatet blir dratt til bunns av isinglass.
Hvis krana har innløpet pekende oppover vil dette bli stappfullt av gjær når gjæra sedimenterer. Ville heller montert krana så høyt at innløpet kunne peke skrått nedover mot gjærkaka.

 

[Dag]

Joques og Gahr; nei kranene mine er ikke demonterbare og det kan nok være problemet. Jeg har pleid å rense dem ved å la de ligge natta over i sterk lutoppløsning og så skylle godt etterpå. Håpet at luten skulle løse opp alt organisk, men det er muligens litt optimistisk?
Kraner på gjæringsdunkene er jo veldig praktisk, så har herrene en anbefaling på demonterbare kraner for montering i bøtte?

 

[joques]

Ah, de svarte der så lite demonterbare ut, ja. Biofilm og drit vil sikkert vokse seg innover i kriker og kroker der luten ikke kommer til.

De som er til Speidels gjæringsbøtter, ser ut til å ha veldig god tilgjengelighet. Er det de samme som Vin&Bar selger løst? Anyone?

 

[Oddvar Demmo]

Jeg har ikke helt troen på at demontering er nødvendig fordi jeg er avhengig av at sterkrens (fosforsyren) gjør jobben, i sveiseporer jeg aldri kan komme til.
Er bakteriermolekylene så små at fosformolekylene ikke kan komme etter og drepe dem ?

Eksempel, saltmolekyler er mindre enn vannmolekyler, derfor kan ikke vann filtreres fra salt.

Mulig jeg blander molekyler, atomer osv. det er over 30 år siden jeg lærte akkurat om det.

Og, dette er ikke en påstand, like mye et spørsmål

EDIT: Petit har demonterbare kraner, du må bare passe på å ha gode pakninger så du slipper å dra til så mye at du ikke overgjenger.

 

[Lars]

Jeg bruker tappekranene fra Petit (artikkel 4033, håpløst bilde), de er demonterbare hvis interessen er stor nok, men jeg lar være.
Synes pakningen er fin, etter at jeg fikk tak i et bor som passet bedre til bøtta.

Spruter inn Star San i tuten når den har blitt brukt (til f.eks måling av SG). Spanderer også gode mengder Star San før fylling på fat eller flaske.
Jeg synes 30-liters bøtter med tappetut (tror jeg har den i underkant av 2 litersmerket) er veldig praktiske ihvertfall.
Er imidlertid litt spent på en bøtte som har fått stått i noen måneder med Brettanomyces på, i forhold til eventuell oksidering.

 

[Beant]

Vi demonterte ikke kranene i begynnelsen. Gikk på¨en smell på en kølch (mener du har smakt den, Gahr). Etter dette har vi demontert kranene og gjort de ordentlig rene. Vet ikke sikkert at dette stammer fra kranene, men det er fort gjort å demontere kranene og vaske de. Setter de sammen med litt matvaregodkjent silikon-fett.

Vi har kjøpt våre kraner fra Petit og Morebeer. Det finnes i alle fall 2 typer (rødt og hvitt håndtak) der den med det hvite håndtaket har unødvendig kort gjengeparti. Disse typene er heller ikke helt identiske på resten av delene. Vi blandet disse og det resulterte i at en labb-dunk ble lekk. Gikk forøvrig greit å bytte med full dunk  ;D

 

[Erik1984]

Jeg har ikke helt troen på at demontering er nødvendig fordi jeg er avhengig av at sterkrens (fosforsyren) gjør jobben, i sveiseporer jeg aldri kan komme til.
Er bakteriermolekylene så små at fosformolekylene ikke kan komme etter og drepe dem ?

Eksempel, saltmolekyler er mindre enn vannmolekyler, derfor kan ikke vann filtreres fra salt.

Mulig jeg blander molekyler, atomer osv. det er over 30 år siden jeg lærte akkurat om det.

Og, dette er ikke en påstand, like mye et spørsmål

EDIT: Petit har demonterbare kraner, du må bare passe på å ha gode pakninger så du slipper å dra til så mye at du ikke overgjenger.

Først så er en bakterie en type celle (som gjær) som består av masse forskjellig molekyler og er ca 0.5-5 mikron store et molekyl er omtrent en 0.5-5 nanometer i størrelse eller ca en 1000 del av størrelsen til en bakterie
Hvis du har noe dritt i en sveiseskjøt eller lignende kan det være at vannet ikke kommer ned i porene på grunn av overflatespenningen (dette er sånn gore-tex fungerer), men dette kan løse seg hvis du tilsetter såpe i vannet (zalo, og derfor skal du være forsiktig med såpe og gore-tex ).

Det med salt og vann er heller ikke helt sant og har ikke direkte noe med størrelsene å gjøre, men hvor godt vannet kan løse opp de aktuelle ionene (Na+ og Cl- i "salt").

En blanding som jeg bruker for å knerte alt organisk i laboratoriet lages av 70 % etanol (rødsprit) og 30 % vann, eller hvis du har noe som ikke slipper da bland hydrogenperoksid med salmiakk i varmt vann omtrent 1:1:1 og putt tingen oppi (OBS: Bruk briller, hansker, forkle og for guds skyld stå ute ) det fjerner hva som helst