Noen som har erfaring med ising-glass? Jeg ser den kan brukes som klarings middel til både øl og vin. Men når jeg lukter på flasken river det skikkelig i nesen. Kan man bruke dette uten at det setter smak på vin eller øl? Jeg har ikke tore brukt det enda.
Isingglass
- Trådstarter Salve Jakob
- Startdato
Gahr
Norbrygg-medlem
Isinglass er fint å bruke til klaring av ferdiggjæret øl. Det fungerer ved å trekke til seg gjærcellene, da disse har en eletrisk ladning motsatt av isinglassen. Jeg bruker det ofte når jeg tapper øl på fat. Jeg har bare brukt det i pulverform, og har da måttet løse det opp i vann først. Følg instruksjonene på flasken, så går det nok bra. Jeg tilsetter det rett i corneliusfatet etter fylling. Det gir ingen smak på ølet, men de første glassene med øl kan få litt klumper med gjær, en grei trade-off mot å få tåkete øl hele veien. Det er framstilt av tørkede svømmeblærer fra bl.a. stør, så det er kanskje ikke rart det lukter litt! Det fungerer rimelig raskt, så ølet bør være klart på et par dager. Svært mange engelske bryggerier tilsetter isinglass til fatene når de tapper øl på cask. Nå minnet du meg forresten på at jeg har gått tom selv... Hvor kjøpte du det?
Jeg kjøpte en liten flaske flytende Isingglass fra vinogbar.no
Gahr skrev:
Godt å høre at det er flere som boikotter renhetsloven!
Hvis jeg skal tilsette isinglass til primærgjæringsbøtta og ikke ønsker å stikke om. Hvordan gjør man det?
Er det bare å lette på lokket, helle nedi riktig dose? Regner med det trengs en liten omrøring med sterilisert padleåre? Men det er kanskje greit å ikke røre opp det som allerede er bunnfelt?
Hmm.. 12. dagen med gjæring nå. Smaker godt!
Regner med å gi den 14 dager, får måle SG i kveld. Enda en smaksprøve 
Gahr skrev:
Hvem i all verden....jeg mener...hvor kommer slikt ifra? Hvem i all verden sitter hjemme og tenker "synd med all den gjæren, men om jeg stapper oppi en svømmeblære fra denne støren jeg har liggende så blir det sikkert bra!". Hadde han prøvd med svømmeblæren fra lyr, torsk og hyssing først? Eller var han russer?
kristianhk
Norbrygg-medlem
Geniale sjeler, that's who. Må innrømme at jeg stussa litt på denne ingrediensen selv
JoachimH skrev:
He he - ja, biokjemiker er sikkert et interessant yrke å ha! Mye gøy man kan lage av substanser fra dyre- og planteverdenen! Gelatin (som også til nøds kan brukes til klaring av øl, om man bare ikke bruker så mye at det blir ølgelé) er jo også et "dyrisk" produkt. Både isinglass og gelatin er collagen. Men isinglass ble vel oppfunnet så tidlig at "biokjemi" ikke var noe vanlig begrep, så om det rett og slett var en praktisk anlagt russer som brukte støren sin, eller en eksperimenterende (kvasi)vitenskapskapsmann som gjorde oppdagelsen, nei det vet jeg ikke. Men Wikipedia nevner en brite ved navn William Murdoch som i 1795 klarte å lage en billigere isinglass av svømmmeblæren fra torsk. Så sjelden som støren er nå (jfr. prisen på russisk kaviar) vil jeg tro at det er torsk og slikt som sørger for mesteparten av råstoffet til isinglass-produksjon i dag. Men du, hva slags fisk er hyssing? En ny krysning av hyse og hvitting? :skitbra:
Gahr
Norbrygg-medlem
Det at man bruker forskjellige deler av dyr til nyttige formål samt ideen om at man skal spise eller drikke ting som er delvis råtnet/gjæret, må vel være det virkelige beviset på både menneskets genialitet og galskap (to egenskaper som jo ofte går hånd i hånd...). Hvor fantastisk er det ikke at man bruker involler fra fisk og dyr i fremstillingen av to av de ALLER beste ting i livet, øl og pølser.
Isinglass er forøvrig et utrolig hendig hjempemiddel (det regnes forøvrig ikke som en ingrediens, siden det ikke bidrar til smak i ølet, snarere som en "process aid").
Isinglass er forøvrig et utrolig hendig hjempemiddel (det regnes forøvrig ikke som en ingrediens, siden det ikke bidrar til smak i ølet, snarere som en "process aid").
Fettern skrev:
Skulle vel ikke ha noen betydning for karboneringen? Binder seg vel til de bestanddelene i ølet som synker ned som bunnfall? Vi har imidlertid ikke brukt isinglass selv, bare Irish Moss og Klar Urt (sistnevnte er vel utvunnet av hovedbestanddelen i Irish Moss), disse har ihvertfall ingen negativ betydning for karboneringen på flaske. Men Irish Moss er altså ingen tørket mose (selv om det kanskje kan se slik ut), det er utvunnet av sjøalger. Så i likhet med isinglass, men fra planteriket denne gang: Det er mye nyttig som kommer fra havet!
Gahr skrev:
Dette kan tyde på at gjæren trekkes ut av suspensjon, og at man derfor ikke får mere gjæring, og derfor karbonering, på flasken. På den annen side: Hvis ølet ditt skal stå i ro i 2 uker for flaskemodning så vil jo det meste grums og graps synke til bunns uansett.
Jeg gjetter derfor på at Isinglass kun bør brukes ved kunstig karbonering, men at det også kun er ved kunstig karbonering man har behov for det.
Sitat wiki:
Isinglass finings are widely used as a processing aid in the British brewing industry to accelerate the fining, or clarification, of beer. They are used particularly in the production of cask-conditioned beers, known as real ale, although there are a few cask ales available which are not fined using isinglass. The finings flocculate the live yeast in the beer into a jelly-like mass, which settles to the bottom of the cask. Left to itself, beer will clear naturally; however, the use of isinglass finings accelerates the process. Isinglass is sometimes used with an auxiliary fining, which further accelerates the process of sedimentation.
Non-cask beers which are destined for kegs, cans or bottles are often pasteurized and filtered. The yeast in these beers tends to settle to the base of the storage tank naturally, so the sediment from these beers can often be filtered without using isinglass.[citation needed] However, some breweries still use isinglass finings for non-cask beers, especially when attempting to repair bad batches.
Altså er det i hovedsak brukt ved naturlig karbonering. Dette var meget overraskende. Det vil si at jeg absolutt ikke har bruk for dette middelet da mitt øl vanligvis klarner iløpet av en uke eller to
Isinglass finings are widely used as a processing aid in the British brewing industry to accelerate the fining, or clarification, of beer. They are used particularly in the production of cask-conditioned beers, known as real ale, although there are a few cask ales available which are not fined using isinglass. The finings flocculate the live yeast in the beer into a jelly-like mass, which settles to the bottom of the cask. Left to itself, beer will clear naturally; however, the use of isinglass finings accelerates the process. Isinglass is sometimes used with an auxiliary fining, which further accelerates the process of sedimentation.
Non-cask beers which are destined for kegs, cans or bottles are often pasteurized and filtered. The yeast in these beers tends to settle to the base of the storage tank naturally, so the sediment from these beers can often be filtered without using isinglass.[citation needed] However, some breweries still use isinglass finings for non-cask beers, especially when attempting to repair bad batches.
Altså er det i hovedsak brukt ved naturlig karbonering. Dette var meget overraskende. Det vil si at jeg absolutt ikke har bruk for dette middelet da mitt øl vanligvis klarner iløpet av en uke eller to
Gahr
Norbrygg-medlem
Gjæren vil gjøre jobben uansett. Isinglass dreper ikke gjære, bare fåt den til å klumepe seg og bunnfelle. Det vil også være en del gjær igjen i suspensjon.
Det at et øl klarner i løpet av et par uker, er gjerne for lang tid i en situasjon der puber serverer cask-øl (isinglass er standard i cask-øl). Hvis man ikke har stor lagringskapasitet, er det praktisk om ølet klarner på enn dag eller to. I tillegg gjør isinglassen at gjæren klumper seg slik at man ved tapping av de par første glassene med øl får med seg noen gjærklumper i et ellers klart øl, mens restan av det man serverer blir helt klart. Uten klarningsmiddel vil man ofte kunne suge opp bunnfall under tapping slik at alt ølet som blir servert er uklart, selv om ølet inni fatet faktisk er klart. Isinglass er en genial ting. Amen.
Det at et øl klarner i løpet av et par uker, er gjerne for lang tid i en situasjon der puber serverer cask-øl (isinglass er standard i cask-øl). Hvis man ikke har stor lagringskapasitet, er det praktisk om ølet klarner på enn dag eller to. I tillegg gjør isinglassen at gjæren klumper seg slik at man ved tapping av de par første glassene med øl får med seg noen gjærklumper i et ellers klart øl, mens restan av det man serverer blir helt klart. Uten klarningsmiddel vil man ofte kunne suge opp bunnfall under tapping slik at alt ølet som blir servert er uklart, selv om ølet inni fatet faktisk er klart. Isinglass er en genial ting. Amen.
