Ingen aktivitet i gjæringskaret

i går satte jeg ett brygg med IPA maltekstrakt. Kom hjem fra jobb nå å ser at det ikke bobler i gjæringslåsen:eek:
Det er nå 18 timer siden jeg satte det til gjæring.

Jeg rørte gjøret inn godt og ristet i gjæringskaret.

Gjort noe galt, eller må jeg smøre meg med tålmodighet?

Jeg målte 23 grader i gjæringskaret

Alex
 
Sist redigert:
Ups. Etter jeg hadde i humle i gjæringskaret i går har det stoppet å piple i gjærlåsen igjen:( jeg la i humlen 2 dager etter oppskriften i følge det settet fra europris. Hva kan grunnen være? Kan det vært "tomt" med gjær?
 
Ups. Etter jeg hadde i humle i gjæringskaret i går har det stoppet å piple i gjærlåsen igjen:( jeg la i humlen 2 dager etter oppskriften i følge det settet fra europris. Hva kan grunnen være? Kan det vært "tomt" med gjær?

Har du tatt målinger av sg? Du må ikke ta hensyn til hva oppskriftene sier om når du skal gjøre dette og hint. At oppskrifter sier sånt i det hele tatt, uten å ta forbehold, viser at de ikke er seriøse. Det er kunnskap om hvor langt i den konkrete gjæringsprosessen ølet er kommet, som skal styre, og den kan du bare skaffe deg gjennom å måle sg.

Og du skal ikke måle sg i karet, av mange grunner - og en av dem er at det er vaskelig å lese av hydrometeret nøyaktig i karet. Tapp en liten prøve gjennom krana, og desinfiser den med starsan etter hver gang. (Spruteflaske og ei lita skål til å holde under. Sprut både inni og utenpå.)

Det viktigste er å konstatere når gjæringsprosessen er ferdig. Du skal (helst) ikke tørrhumle så lenge den pågår, fordi CO2, som produseres under gjæringen, tar med seg en del av aromastoffene ut av ølet. Det er også en fordel om mye av gjæren har fått lagt seg til ro. Ploppingen i gjærlåsen skal du ikke bry deg så mye om - i alle fall ikke hvis den ikke viser en helt jevnt avtakende utvikling. Og sjøl da kan du ikke stole på den. I ditt tilfelle nå mistenker jeg at lokket rett og slett ikke tetter ordentlig. Så du må måle - i alle fall over et par dager. Så lenge du ikke får samme måling som forrige gang, kan du ikke stole på at gjæringen er over.

Når det gjelder når du skal tappe opp, bør du la humla ligge i i minst fem dager før du gjør det. Det råder ellers mye uenighet om dette, men fem dager er veldig trygt; garantert hverken for kort eller for lang tid. Hvis du så har forsikret deg om at gjæringen var ferdig før du hadde i humla, kan du nøye deg med å ta en siste måling når du tapper. Det bør du gjøre, for det kan hende at humlinga har trigget litt ekstra aktivitet. Jeg har i alle fall opplevd det. Og du må vite hva sg - som da kalles FG, final gravity - var til slutt for å kunne beregne alkoholinnholdet.

Hvis du ikke skal tørrhumle, bør du gi ølet noen dager etter at gjæringa ser ut til å være over. Det foregår fremdeles viktig aktivitet i dunken. Ta en måling et par dager etter at du mistenker at gjæringen er over, vent tre dager og ta en til - og om de er like, kan du tappe, hvis ølet ser rolig og noenlunde klart ut. Er det grumsete og skummer friskt i prøvesylinderen pga mye kullsyre, synes jeg du skal la det få mer tid. Det haster ikke, ølet har ikke vondt av å tilbringe både tre og fire uker i dunken.

Altså: Hiv oppskrifta og sett fram hydrometeret. La ølet sjøl bestemme når det er klart for tørrhumling, og når det er klart for å tappes:).
 
Ikke noe å bekymre seg for.. La det stå ut tiden og mål OG...

Er vel litt seint;)?

Jeg vet at du kan dette, men vi må ikke forvirre ungdommen, så for å være litt pedagogisk pirkete: Det vi måler er alltid egenvekta til vørteren eller ølet, på engelsk specific gravity, derav forkortelsen SG. Men ved to av de målingene vi foretar, døper vi om egenvekta fordi disse målingene har en bestemt og viktig funksjon, og dermed opererer vi forvirrende nok med tre ulike forkortelser for egenvekt.

Den målingen vi tar etter at vørteren er kokt, altså når vi starter gjæringen, er det vi på norsk kunne kalle ølets startegenvekt, eller på engelsk original gravity, OG. Den andre spesielt viktige målingen er målingen av den endelige egenvekta til ølet, som vi kanskje kunne kalt sluttegenvekt på norsk. På engelsk heter det final gravity, FG. Det er viktig å måle SG minst to ganger med en dag i mellom for å kunne fastlå at gjæringa er slutt. Først når to sånne målinger er like, kan vi være sikre på at den er det, og da kan vi døpe om den verdien vi får ved den siste målinga, til FG.

Når vi har OG og FG, kan vi regne ut alkoholinnhold og utgjæringsprosent. Hvis vi er litt late, hvilket vi er, bruker vi en av de kalkulatorene som ligger på nettet, f.eks. denne.

Beklager hvis jeg forteller deg noe du allerede skjønner godt, @Alexander89, men det er faktisk mye surr med disse forkortelsene - og litt repetisjon skader aldri (sa den gamle læreren enda en gang, og myste ut over klassen over kanten på brilleglassene, mens elevene så oppgitt opp i taket og stønnet:p.)
 
Sist redigert:
Er vel litt seint;)?

Jeg vet at du kan dette, men vi må ikke forvirre ungdommen, så for å være litt pedagogisk pirkete: Det vi måler er alltid egenvekta til vørteren eller ølet, på engelsk spesific gravity, derav forkortelsen SG. Men ved to av de målingene vi foretar, døper vi om egenvekta fordi disse målingene har en bestemt og viktig funksjon, og dermed opererer vi forvirrende nok med tre ulike forkortelser.

Den målingen vi tar etter at vørteren er kokt, altså når vi starter gjæringen, er det vi på norsk kunne kalle ølets startegenvekt, eller på engelsk original gravity, OG. Den andre spesielt viktige målingen er målingen av den endelige egenvekta til ølet, som vi kanskje kunne kalt sluttegenvekt på norsk. På engelsk heter det final gravity, FG. Det er viktig å måle SG minst to ganger med en dag i mellom for å kunne fastlå at gjæringa er slutt. Først når to sånne målinger er like, kan vi være sikre på at den er det, og da kan vi døpe om den verdien vi får ved den siste målinga, til FG.

Når vi har OG og FG, kan vi regne ut alkoholinnhold og utgjæringsprosent. Hvis vi er litt late, hvilket vi er, bruker vi en av de kalkulatorene som ligger på nettet, f.eks. denne.

Beklager hvis jeg forteller deg noe du allerede skjønner godt, @Alexander89, men det er faktisk mye surr med disse forkortelsene - og litt repetisjon skader aldri (sa den gamle læreren enda en gang, og myste ut over klassen over kanten på brilleglassene, mens elevene så oppgitt opp i taket og stønnet:p.)

Men noen satt helt fremst på stolen og noterte flittig fordi de visste at når lektor Finn snakket varmt om noe som ikke var språk eller historie, da gjaldt det å følge nøye med.

Sent via Tapatalk
 
Finn berger, dette er absolutt ikke noe jeg skjønner godt, så takk for kanon nyttig og godt forklart informasjon:) dette tar jeg med meg videre:) tusen takk:)

Ett spørsmål: er det ikke slik at gjæringen ikke bør være helt ferdig når man flasker? Siden sukkerlaken som blandes inn rett før flasking skal bli spist av gjær for å lage kullsyre?
 
Finn berger, dette er absolutt ikke noe jeg skjønner godt, så takk for kanon nyttig og godt forklart informasjon:) dette tar jeg med meg videre:) tusen takk:)

Ett spørsmål: er det ikke slik at gjæringen ikke bør være helt ferdig når man flasker? Siden sukkerlaken som blandes inn rett før flasking skal bli spist av gjær for å lage kullsyre?

Au, det var bra du spurte! Det der er en oppskrift på flaskebomber. Gjæringen være ferdig - med mindre du er helt sikker på hvor mye gjærbart sukker som er igjen, slik at du kan beregne det kullsyretrykket du ender opp med. Og da skal du være relativt avansert. (Det er fullt mulig, men det er bare i et par tilfeller man gjør det. Og "man" er helst bryggerier.)

Gjæren slutter å spise når det ikke er mer sukker igjen som den kan spise. Da foregår det ikke lenger noen gjæring, altså omdanning av sukker til alkohol og CO2. Men gjæren tar ikke helt kvelden med en gang av den grunn; den har en del annet å holde på med, og som den bør få litt tid på, for det er samfunnsgavnlig aktivitet. Så når du noen dager etter at gjæringen er ferdig, tilsetter sukkerlake, er det masse gjær som svømmer omkring, og de hiver seg med stor appetitt over sukkeret du gir dem. Not to worry.
 
Au, det var bra du spurte! Det der er en oppskrift på flaskebomber. Gjæringen være ferdig - med mindre du er helt sikker på hvor mye gjærbart sukker som er igjen, slik at du kan beregne det kullsyretrykket du ender opp med. Og da skal du være relativt avansert. (Det er fullt mulig, men det er bare i et par tilfeller man gjør det. Og "man" er helst bryggerier.)

Gjæren slutter å spise når det ikke er mer sukker igjen som den kan spise. Da foregår det ikke lenger noen gjæring, altså omdanning av sukker til alkohol og CO2. Men gjæren tar ikke helt kvelden med en gang av den grunn; den har en del annet å holde på med, og som den bør få litt tid på, for det er samfunnsgavnlig aktivitet. Så når du noen dager etter at gjæringen er ferdig, tilsetter sukkerlake, er det masse gjær som svømmer omkring, og de hiver seg med stor appetitt over sukkeret du gir dem. Not to worry.
Nå fikk jeg egentlig svar på hvorfor det forriget brygget hadde en tuch av gjærsmak! Fantastisk. Slik jeg tolker dette nå, så er det viktig med tolmodighet i gjæringsprosessen, å at det er bedre att det står litt for lenge enn litt for kort tid? Igjen takk for nyttig informasjon jeg tar med videre!:)
 
@Alexander89
Gir du Fanden lillefingeren ... :).

Litt utfylling av det med egenvekta:
Sukkerlake - og vørteren vi lager er i prinsippet sukkerlake - er tyngre enn vann pga. det oppløste sukkeret, det har høyere "egenvekt". Derfor flyter hydrometeret høyere i sukkerlaken enn i vann. Men hva skjer når gjæren går løs på sukkeret? Jo, sukkeret spaltes til CO2 og alkoholer (og så skjer det en masse annet, også, som jeg ikke skjønner så mye av:(). Dermed forsvinner mye av sukkeret opp i lufta gjennom gjærlåsen. Og vekta - altså "egenvekta" - på det som var vørter, men som blir øl, synker stadig mens gjæren spiser stadig mer sukker. Og etter hvert som egenvekta synker, synker også hydrometeret dypere og dypere.

Til slutt kan det faktisk ende opp med å flyte dypere enn det gjør i vann, fordi alkohol er lettere enn vann. Men da skal så å si alt sukkeret være omdannet til akohol, og det skjer ikke når vi bruker vanlig ølgjær. Vi lager nemlig sukker av mange slag når vi mesker, og det er bare de "enkle" sukkerartene - det er de som faktisk smaker søtt - som gjæren spiser. De "komplekse" sukkerartene - dextriner, som ikke smaker søtt, men som gir fylde ("munnfølelse") til ølet - klarer ikke gjæren å gjøre noe med. Derfor ender egenvekta alltid over 1.000 - som altså er egenvekta til vann. ( Skalaen på hydrometeret er slik at det gir 1.000 ved måling av vann ved 20 grader. Så du kan sjekke om hydrometeret ditt er riktig ved å se om det faktisk viser 1.000 når du måler vann som holder 20 grader.)

En spesiell variant av ølgjæren vår - egentlig en villgjær - som har tilleggsnavnet "diastaticus", eter så å si alle sukkerartene, så med den kan du komme under 1.000. Jeg har opplevd å få 0.998 med den. Det er en belgisk tørrgjær som heter Belle Saison. (Jeg anbefaler å ligge unna den, i alle fall til å begynne med. Den kan oppføre seg som en infeksjon i bryggeriet ditt, og kan være vanskelig å blli kvitt.)

Altså: Når vi tar målinger av SG i løpet av gjæringsprosessen, følger vi med på hvor mye av sukkeret som er spist av gjæren, og altså omdannet til alkohol og CO2. Ulike gjærtyper har litt ulik evne til å spise sukker, og vi kan danne oss en ide om hvor langt ned egenvekta vil gå ut fra kunnskap om den gjæren vi bruker, og ut fra kunnskap om temperaturen under meskinga, siden den bestemmer hvor mye enkle og komplekse sukkerarter vi får. (Vi kan også kjøre en test, som kan være ganske nyttig: Når vi har tilsatt gjæren til vørteren, og blandet alt godt, kan vi tappe av litt, og sette det til gjæring på et godt og varmt sted, og passe på å riste den godt så ofte vi kan. Dermed vil den gjære ut fort og grundig, i løpet av et døgn eller to. Når vi så måler FG på denne testen, vet vi hvor langt ned ølet vårt kan gå i egenvekt. Sannsynligvis vil det ende et poeng eller to over.)

Her er arbeidsinstruksen til gjæren: C6H12O6 → 2 C2H5OH + 2 CO2 Ganske artig å tenke på at de små krypene faktisk kan lese det der;).
 
Sist redigert:
Nå fikk jeg egentlig svar på hvorfor det forriget brygget hadde en tuch av gjærsmak! Fantastisk. Slik jeg tolker dette nå, så er det viktig med tolmodighet i gjæringsprosessen, å at det er bedre att det står litt for lenge enn litt for kort tid? Igjen takk for nyttig informasjon jeg tar med videre!:)

Det stemmer. Det er som sagt gjæren som gjør jobben; det du kan bidra med, er først og fremst tålmodighet;). Og det skal mye til å ødelegge ølet ved å la det stå for lenge. Jeg hadde en gang en stout stående i gjæringsdunken i garasjen gjennom mye av sommerferien (og lærere har jo ganske lang ferie:).) Det gikk helt fint, det - men jeg vil vel ikke anbefale det som standardframgangsmåte.
 
Her var det mye heavy info å ta imot, men GOD info!:D har ett spørsmål til, sånn for å mase litt mere;p hvordan vet jeg når det ikke er mere gjær igjen, å gjæringen er ferdig og klar til flasking? Når hydrometeret viser 1.000 betyr det at den er utgjæret da?
 
Her var det mye heavy info å ta imot, men GOD info!:D har ett spørsmål til, sånn for å mase litt mere;p hvordan vet jeg når det ikke er mere gjær igjen, å gjæringen er ferdig og klar til flasking? Når hydrometeret viser 1.000 betyr det at den er utgjæret da?
Når hydrometeret viser det samme tre dager på rad. Antakelig godt over 1.000.
 
Tilbake
Topp