(Jeg har så deja-vu nå, har jeg skrevet om dette før mon tro? Klarte ikke å finne noe i søkeresultatene, så da trår jeg til 
)
Et visst mantra er blitt etablert i hjemmebryggermiljøet: Hveteølgjær trenger å stresses litt for å gi den gode hveteølsmaken. Jeg hørte det selv første gang av Dave Logston fra Wyeast på NM for fire år siden. Jeg har selv gått ut og messet det samme mantraet: mindre gjær, mindre oksygen gir et bedre hveteøl. Ikke minst sto det svart på hvitt på oppskriftene jeg delte ut på NM i fjor.
Dette er jeg nå overbevist om at er tull.
Første gang jeg begynte å skjønne at noe var galt, var da jeg smakte min weizen og en Paulaner side om side. Jeg var knallfornøyd med min da jeg drakk den alene, men side om side med Paulaneren kom det tydelig fram at min var tyngre i rumpa og hadde mer alkoholsmak. Mer uelegant. Jeg begynte å øke gjærmengde suksessivt på de neste weizenbryggene, fram til nå. Nå brukte jeg en helt vanlig 1 liter starter på magnetrøreren, og tilsatte luft med akvariumspumpe som vanlig (riktignok bare 15 minutter på luftpumpa, hvilket er halvparten av det jeg vanligvis bruker). Sammenlignet med Paulaner for noen dager siden, og konklusjonen er klar: Dette er det beste hveteølet jeg har brygget. Så er det synd at det eneste hveteølet vi får på polet, står langt ned på favorittlista mi, men det er nå engang det som er det eneste kalibreringsølet jeg har jevn tilgang på.
Dave Logston fra Wyeast sa i foredraget sitt at de hadde kjørt blindtester på hveteøl som hadde blitt behandlet på ulike måter, og at ølet som var brygget med stresset gjær, var det de fleste likte. Av dette kan jeg kun konkludere med at amerikanere ikke vet hvordan hveteøl skal smake
)Et visst mantra er blitt etablert i hjemmebryggermiljøet: Hveteølgjær trenger å stresses litt for å gi den gode hveteølsmaken. Jeg hørte det selv første gang av Dave Logston fra Wyeast på NM for fire år siden. Jeg har selv gått ut og messet det samme mantraet: mindre gjær, mindre oksygen gir et bedre hveteøl. Ikke minst sto det svart på hvitt på oppskriftene jeg delte ut på NM i fjor.
Dette er jeg nå overbevist om at er tull.
Første gang jeg begynte å skjønne at noe var galt, var da jeg smakte min weizen og en Paulaner side om side. Jeg var knallfornøyd med min da jeg drakk den alene, men side om side med Paulaneren kom det tydelig fram at min var tyngre i rumpa og hadde mer alkoholsmak. Mer uelegant. Jeg begynte å øke gjærmengde suksessivt på de neste weizenbryggene, fram til nå. Nå brukte jeg en helt vanlig 1 liter starter på magnetrøreren, og tilsatte luft med akvariumspumpe som vanlig (riktignok bare 15 minutter på luftpumpa, hvilket er halvparten av det jeg vanligvis bruker). Sammenlignet med Paulaner for noen dager siden, og konklusjonen er klar: Dette er det beste hveteølet jeg har brygget. Så er det synd at det eneste hveteølet vi får på polet, står langt ned på favorittlista mi, men det er nå engang det som er det eneste kalibreringsølet jeg har jevn tilgang på.
Dave Logston fra Wyeast sa i foredraget sitt at de hadde kjørt blindtester på hveteøl som hadde blitt behandlet på ulike måter, og at ølet som var brygget med stresset gjær, var det de fleste likte. Av dette kan jeg kun konkludere med at amerikanere ikke vet hvordan hveteøl skal smake
