Hadde planer om å brygge i dag eller i morgen. Jeg laget en gjærstarter med Wyeast 2042 Danish Lager (dato november 2009) mandag ( dvs for to dager siden) som jeg satte på kjøl i dag. Jeg rekker ikke å brygge i dag eller denne uken slik jeg hadde tenkt og må vente til mandag eller tirsdag neste uke. Den gjæret altså først i romtemperatur og så satt på kjøl med 4 grader Celsius. Kan jeg da bruke denne starteren, som da blir en uke gammel, eller må jeg begynne på nytt, og da kanskje med en nyere gjærpakke.
Gjærstarter igjen
- Trådstarter Per Skaug
- Startdato
Hei,
jeg ønsker ikke å kapre tråden, men klarer ikke å la være.
Jeg skal på Lørdag brygge med samme gjær, men fra desember 2009. Boken moderne hjemmebrygging sier at jeg skal sette igang gjæringspakken en dag per måned etter stemplingsdato, før jeg begynner å brygge. samt at starteren må stå i 24 timer før jeg heller hele greia i gjæringskarret. Men, på pakka står det at jeg kan helle det hele over samme dag, men at jeg må påregne lenger tid om gjæren er eldre enn seks måneder.
Jeg blir også litt forvirret, og skulle ønske om noen kunne verifisere, eller korrigere, følgende prosedyre (gitt at jeg skal brygge på lørdag:
1. Jeg setter idag igang gjærpakken (torsdag)
2. Jeg lar denne stå i romtemperatur til i morgen
3. I morgen (fredag) lager jeg et minibrygg og tilsetter gjæren
4. Jeg lar starteren stå i romtemperatur 24 til neste dag (lørdag)
4. I overimorgen (lørdag), så tilsetter jeg hele starteren det endelige gjæringskarret/brygget
Ideellt sett burde jeg slik jeg forstår det startet gjærpakken tirsdag eller onsdag? Vil dette ha noen konsekvenser for meg?
Jeg tenkte jeg forøvrig skulle bruke Moss Maltekstrakt. Jeg leser at den ikke lenger er like godt egnet til brygging, men at den til en starter fungerer helt utmerket. Stemmer dette?
Beklager trådkapringen, men jeg tenkte at spørsmålet var så nærliggende trådstarters spørsmål at den kan være oppklarende også for ham.
jeg ønsker ikke å kapre tråden, men klarer ikke å la være.
Jeg skal på Lørdag brygge med samme gjær, men fra desember 2009. Boken moderne hjemmebrygging sier at jeg skal sette igang gjæringspakken en dag per måned etter stemplingsdato, før jeg begynner å brygge. samt at starteren må stå i 24 timer før jeg heller hele greia i gjæringskarret. Men, på pakka står det at jeg kan helle det hele over samme dag, men at jeg må påregne lenger tid om gjæren er eldre enn seks måneder.
Jeg blir også litt forvirret, og skulle ønske om noen kunne verifisere, eller korrigere, følgende prosedyre (gitt at jeg skal brygge på lørdag:
1. Jeg setter idag igang gjærpakken (torsdag)
2. Jeg lar denne stå i romtemperatur til i morgen
3. I morgen (fredag) lager jeg et minibrygg og tilsetter gjæren
4. Jeg lar starteren stå i romtemperatur 24 til neste dag (lørdag)
4. I overimorgen (lørdag), så tilsetter jeg hele starteren det endelige gjæringskarret/brygget
Ideellt sett burde jeg slik jeg forstår det startet gjærpakken tirsdag eller onsdag? Vil dette ha noen konsekvenser for meg?
Jeg tenkte jeg forøvrig skulle bruke Moss Maltekstrakt. Jeg leser at den ikke lenger er like godt egnet til brygging, men at den til en starter fungerer helt utmerket. Stemmer dette?
Beklager trådkapringen, men jeg tenkte at spørsmålet var så nærliggende trådstarters spørsmål at den kan være oppklarende også for ham.
Beant
Norbrygg-medlem
Formålet med en gjærstarter er ikke å vekke gjæra til live, men å bygge opp tilstrekkelig gjær til å få god utgjæring samt rett smak på ølet. Det ligger et par gode artikler om gjærstartere under mdlemsseksjonen her på forumet. Anbefaler deg å melde deg inn i Norbrygg og lese disse.
Generelt sett så bør du beregne lengre tid på oppbygginga enn du har til rådighet. Min erfaring er at 1-2 dager er normaltid for å få en starter til å gå ut. Deretter trengs det ca 2 dager i kjøleskap før den kan dekanderes. Dette siste er spesiellt viktig for lagergjær. På ei såpass gammel gjær så trengs det vanligvis flere oppbygginger for å få nok gjær, så minst ei uke må du beregne synes jeg.
På 25 liter lager med OG 1050 trengs det 460 miliarder celler (ideelt). Dette tilsvarer 7 pakker av den gjæra du har med samme produksjonsdato (3 måneder gammel).
MVH
Børge
Generelt sett så bør du beregne lengre tid på oppbygginga enn du har til rådighet. Min erfaring er at 1-2 dager er normaltid for å få en starter til å gå ut. Deretter trengs det ca 2 dager i kjøleskap før den kan dekanderes. Dette siste er spesiellt viktig for lagergjær. På ei såpass gammel gjær så trengs det vanligvis flere oppbygginger for å få nok gjær, så minst ei uke må du beregne synes jeg.
På 25 liter lager med OG 1050 trengs det 460 miliarder celler (ideelt). Dette tilsvarer 7 pakker av den gjæra du har med samme produksjonsdato (3 måneder gammel).
MVH
Børge
Da har jegt meldt meg inn- dette var jo en fin anledning.
Ellers så blir jeg litt forvirret rundt dette med gjærstartere. På Wyeast pakken sier den at den er klar til å pitches umiddelbart om man ønsker dette (kan godt vente minst tre timer på at inkubasjonen skal ha startet i pakken), noe som også gjentas i FAQ'en på nettsidene deres. På nettsidene til Wyeast sier de at en pakke er god for en vørter på 5 gallon (ca 18 liter), men at dersom pakken nærmer seg seks måneder, så kan man trenge to pakker, eller lage en gjærstarter. De sier videre at man feks ved lager trenger to pakker eller gjærstarter for samme volum. Her snakker vi om tre måneder gammel gjær og et lager-brygg på 25 liter. 7 pakker gjær høres for meg svært mye ut, og jeg synes at selv fire pakker må være mye - og det selv om man ikke har noen gjærstarter overhodet og bare tenker å pitche direkte.
På Porter's howtobrew.com så sier han at moderne smack packs av denne typen (han sier 175 ml, men jeg mener å huske at pakken faktisk er 125 ml) har tettere cellekonsentrasjon og at det derfor ikke er behov for starter, men at det aldri kan skade. Derimot tar han visse forbehold om alder på gjæren, osv.
Hva gjelder dekantering leser jeg her på forumet at noen mener at gevinsten ved dette ikke er så stor når volumet utgjør såpass lite. Dette må jeg også lese mer om.
Jeg forstår nå at det er mye jeg ikke forstår, og at jeg derfor bør legge mitt pilotbrygg i helgen på is til jeg har satt meg mer inn i dette. Synd, for jeg har gått og gledet meg i flere uker til denne helgen, og neste anledning byr seg først til påske. Jeg gleder meg derfor til å få tilgang til underforumet i Norbrygg slik at jeg kan få mer innsikt i dette med gjær og gjærstartere, og kanskje helgardere meg med å kjøpe mer gjær enn kun en pakke. Siden jeg ikke har gjort dette før, og det er såpass mye arbeid og venting knyttet til brygging, så vil jeg vel heller at oddsen for et velykket brygg skal være så gode som mulig - jeg vet at skuffelsen blir stor om jeg etter tre måneder ender med å helle allt i vasken.
Takker for opplysningen
Ellers så blir jeg litt forvirret rundt dette med gjærstartere. På Wyeast pakken sier den at den er klar til å pitches umiddelbart om man ønsker dette (kan godt vente minst tre timer på at inkubasjonen skal ha startet i pakken), noe som også gjentas i FAQ'en på nettsidene deres. På nettsidene til Wyeast sier de at en pakke er god for en vørter på 5 gallon (ca 18 liter), men at dersom pakken nærmer seg seks måneder, så kan man trenge to pakker, eller lage en gjærstarter. De sier videre at man feks ved lager trenger to pakker eller gjærstarter for samme volum. Her snakker vi om tre måneder gammel gjær og et lager-brygg på 25 liter. 7 pakker gjær høres for meg svært mye ut, og jeg synes at selv fire pakker må være mye - og det selv om man ikke har noen gjærstarter overhodet og bare tenker å pitche direkte.
På Porter's howtobrew.com så sier han at moderne smack packs av denne typen (han sier 175 ml, men jeg mener å huske at pakken faktisk er 125 ml) har tettere cellekonsentrasjon og at det derfor ikke er behov for starter, men at det aldri kan skade. Derimot tar han visse forbehold om alder på gjæren, osv.
Hva gjelder dekantering leser jeg her på forumet at noen mener at gevinsten ved dette ikke er så stor når volumet utgjør såpass lite. Dette må jeg også lese mer om.
Jeg forstår nå at det er mye jeg ikke forstår, og at jeg derfor bør legge mitt pilotbrygg i helgen på is til jeg har satt meg mer inn i dette. Synd, for jeg har gått og gledet meg i flere uker til denne helgen, og neste anledning byr seg først til påske. Jeg gleder meg derfor til å få tilgang til underforumet i Norbrygg slik at jeg kan få mer innsikt i dette med gjær og gjærstartere, og kanskje helgardere meg med å kjøpe mer gjær enn kun en pakke. Siden jeg ikke har gjort dette før, og det er såpass mye arbeid og venting knyttet til brygging, så vil jeg vel heller at oddsen for et velykket brygg skal være så gode som mulig - jeg vet at skuffelsen blir stor om jeg etter tre måneder ender med å helle allt i vasken.
Takker for opplysningen
Har man kontroll på det sanitære bør man alltid lage en starter, om ikke annet for å vekke gjæra til live igjen. Selv om man har rett gjærmengde. Vi har sjelden helt fersk gjær og med en starter sikrer vi at de er våkne og klare. Har gjæra stått en uke i kjøleskap er man kanskje i grenseland. Starter man bryggedagen med å lage en starter, bør gjæra være i form til pitching på ettermidagen.
Må man dyrke fram mer gjær til en ale, bør nok starteren stå minst 18 timer. Skal man brygge en lager eller sterk ale og det er snakk om startervolum på 3-4 liter eller mer bør det gjæres helt ut, kanskje opp mot 2 døgn. Sett i kjøleskap og hell av klar væske før pitching. Så dette krever litt planlegging. ( For 25 liters brygg).
Har du magnetrører er det enkelt. Eller bruk akvariepumpe eller rist så ofte som mulig. Dekk åpning med aluminiumsfolie. Romtemperatur er greit for alle brygg.
janh
Må man dyrke fram mer gjær til en ale, bør nok starteren stå minst 18 timer. Skal man brygge en lager eller sterk ale og det er snakk om startervolum på 3-4 liter eller mer bør det gjæres helt ut, kanskje opp mot 2 døgn. Sett i kjøleskap og hell av klar væske før pitching. Så dette krever litt planlegging. ( For 25 liters brygg).
Har du magnetrører er det enkelt. Eller bruk akvariepumpe eller rist så ofte som mulig. Dekk åpning med aluminiumsfolie. Romtemperatur er greit for alle brygg.
janh
Beant
Norbrygg-medlem
Jeg gjorde en liten tastefeil da jeg beregnet sist. Det er enda verre en jeg skrev, du trenger faktisk 13 pakker av denne gamle gjæra for å få nok. Jeg forutsetter hele tiden at det er lager du skal brygge, for ale er det litt mindre gjær som trengs. Dette er optimale gjærmengder som industribryggerier bruker. For en hjemmebrygger er det anbefalt å prøve å komme opp mot dette.
Et lite regneforsøk viser at du ved å bruke 1 slik pakke i 4 liter starter og ved bruk av magnetrører oppnår ca halvparten av denne gjærmengden.
Wyeast oppgir på sine sider et minimum på 12 milioner celler per ml vørter for lager ved OG 1050. Dette gir 300 miliarder celler i 25 liter og tilsvarer 3 nye pakker gjær. Det som står på pakkene er i mine øyne noe tull som en eller annen i markedsføringsavdelingen har fått presset inn
Wyeast sine tall er altså minimum, mens det anbefalte tallet ligger litt høyere (460 miliarder celler).
MVH
Børge
Et lite regneforsøk viser at du ved å bruke 1 slik pakke i 4 liter starter og ved bruk av magnetrører oppnår ca halvparten av denne gjærmengden.
Wyeast oppgir på sine sider et minimum på 12 milioner celler per ml vørter for lager ved OG 1050. Dette gir 300 miliarder celler i 25 liter og tilsvarer 3 nye pakker gjær. Det som står på pakkene er i mine øyne noe tull som en eller annen i markedsføringsavdelingen har fått presset inn
Wyeast sine tall er altså minimum, mens det anbefalte tallet ligger litt høyere (460 miliarder celler).MVH
Børge
Men skal jeg ha så mange pakker begynner fort kostnadene å bli vel store - de koster 79,-/stykk. Det kan da ikke være vanlig å bruke mer enn en pakke eller to når man brygger 25L? Nå er det viktigere for meg å brygge et godt øl enn et billig et, og jeg betaler gjerne en god del ekstra for å være på den sikre siden - men jeg ønsker jo ikke være helt stupid på pengebruken heller... råd mottas med åpne armer.
Det virker nå soleklart at jeg definitivt må ha en starter - men også i forhold til størrelsen er litteraturen uenig. Noen sier 1L, noen sier 2L, og her nevnes det 4L. Jeg ser jo ikke at det vil være noe større problem å lage 4l enn 1L om dette sikrer bedre gjæring - men om det er 4L begynner jo mengden å bli relativt stor. Om jeg da skal lage et 25L maltbrygg og bruker 4L ekstraktbrygg/starter så må jo dette påvirke smaken? Da tror jeg nok at dekantering som nevnes her er en fornuftig vei å gå - det kan jo ikke være så komplisert? Bare å helle ut det som ligger på toppen, eventuelt med hevert? Men, jeg har jo aldri sett en slik starter før - hvor stor andel av starteren kan dekanteres vekk? 10%? 50% 90%???
Hvor mange pakker gjær trenger man til å lage en starter til 25L lager, gitt feks 1, 2, 3, 4, 5 og 6 måneder gammel gjær? Hvor stor bør starteren være? hvor lang tid i forveien av at man picher starteren bør pakkene aktiveres, og hvor lang tid i forveien bør starteren lages gitt forutsetningene over? Hvor kan jeg eventuelt finne ut av hvordan jeg regner meg frem til dette?
Selv om dette nå fremstår enda mer komplisert enn før, så er det jo også dette som gjør det så spennende - det er lissom ikke bare å blande saft dette her.
og, et siste spørsmål. Jeg har en 5L e-kolbe med silikonkork med hull for gjærlås. Vil det ikke være bedre å bruke gjærlås fremfor aluminiumsfolie? jeg tenker da at det er mindre risiko for at urenheter kommer inn i starteren - eller tenker jeg helt feil?
Jeg vet nå at jeg ber om bli matet med t-skje - men jeg har ikke lykkes å finne ut av dette. Håper derfor at dere kan hjelpe meg over denne kneika.
Det virker nå soleklart at jeg definitivt må ha en starter - men også i forhold til størrelsen er litteraturen uenig. Noen sier 1L, noen sier 2L, og her nevnes det 4L. Jeg ser jo ikke at det vil være noe større problem å lage 4l enn 1L om dette sikrer bedre gjæring - men om det er 4L begynner jo mengden å bli relativt stor. Om jeg da skal lage et 25L maltbrygg og bruker 4L ekstraktbrygg/starter så må jo dette påvirke smaken? Da tror jeg nok at dekantering som nevnes her er en fornuftig vei å gå - det kan jo ikke være så komplisert? Bare å helle ut det som ligger på toppen, eventuelt med hevert? Men, jeg har jo aldri sett en slik starter før - hvor stor andel av starteren kan dekanteres vekk? 10%? 50% 90%???
Hvor mange pakker gjær trenger man til å lage en starter til 25L lager, gitt feks 1, 2, 3, 4, 5 og 6 måneder gammel gjær? Hvor stor bør starteren være? hvor lang tid i forveien av at man picher starteren bør pakkene aktiveres, og hvor lang tid i forveien bør starteren lages gitt forutsetningene over? Hvor kan jeg eventuelt finne ut av hvordan jeg regner meg frem til dette?
Selv om dette nå fremstår enda mer komplisert enn før, så er det jo også dette som gjør det så spennende - det er lissom ikke bare å blande saft dette her.
og, et siste spørsmål. Jeg har en 5L e-kolbe med silikonkork med hull for gjærlås. Vil det ikke være bedre å bruke gjærlås fremfor aluminiumsfolie? jeg tenker da at det er mindre risiko for at urenheter kommer inn i starteren - eller tenker jeg helt feil?
Jeg vet nå at jeg ber om bli matet med t-skje - men jeg har ikke lykkes å finne ut av dette. Håper derfor at dere kan hjelpe meg over denne kneika.
Alle dine spørsmål er besvart i tidligere tråder på dette forumet eller på Ølportalen.
Jeg kan i det minste svare deg på hvordan en starter ser ut før og etter nedkjøling. Bildene taler for seg selv. Slå av det overflødige. Hell på evt. litt sterilt vatn (fås på apoteket) for å løse opp gjærkaka i bunnen av koben.
Jeg kan i det minste svare deg på hvordan en starter ser ut før og etter nedkjøling. Bildene taler for seg selv. Slå av det overflødige. Hell på evt. litt sterilt vatn (fås på apoteket) for å løse opp gjærkaka i bunnen av koben.
Vedlegg
Beant
Norbrygg-medlem
Joachim G skrev:
Det som er saken er at du har en såpass gammel pakke at mesteparten av cellene er døde. Ved bruk av en ny pakke trenger du forholdsvis mindre startere. Eksemplet med 4 liter var bare for å illustrere behovet for en starter, du er mye bedre tjent med å sette en liten starter og så pitche denne opp. Det som er mest aktuellt for deg er å bygge den opp i flere trinn, der du feks etter 1. trinn sitter med gjær tilsvarende en ny pakke Wyeast, og etter 2. trinn har oppnådd nok gjær. Til dette bruker jeg 2 kalkulatorer som ligger på Wyeast sine sine sider, samt på www.mrmalty.com.
Ang. bruk av alu-folie så har dette vært diskutert i flere tråder. Det er stor uenighet i dette, men min oppfatning er at det er klart bedre å bruke alu-folie enn å bruke gjærlås.
Når du får registrert medlemsskapet ditt og tilgang til medlemssidene så besvares de fleste av spørsmålene dine.
Vi bruker aldri mere enn 2 pakker når vi lager startere, selv på lagerbrygg på over 100 liter.
MVH
Børge
EDIT: Flotte og velkjente bilder :yes:
Beant
Norbrygg-medlem
Slik jeg ville gjort det i ditt tilfelle:
Sett en starter på 1 liter, la den gå ut og dekander. Du sitter da med 143 miliarder celler.
Dette tilsettes mere vørter opp til 2,5 liter (250 gram maltekstrakt og vann til det totale volumet blir 2,5 liter). Etter at denne er utgått og dekandert sitter du med 470 miliarder celler som er passe for ditt øl på 25 liter og OG 1050.
MVH
Børge
Sett en starter på 1 liter, la den gå ut og dekander. Du sitter da med 143 miliarder celler.
Dette tilsettes mere vørter opp til 2,5 liter (250 gram maltekstrakt og vann til det totale volumet blir 2,5 liter). Etter at denne er utgått og dekandert sitter du med 470 miliarder celler som er passe for ditt øl på 25 liter og OG 1050.
MVH
Børge
Glimrende informasjon!
jeg klarte forøvrig å søke frem Gahr sin artikkel på dette området ( http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,2176.0.html ), og jeg tror jeg ble klokere - må nå sette meg ned å leke med kalkulatorene.
Men, det dukket opp tre nye spørsmål når jeg leste artikkelen:
1) Når man skal pitche starteren på nytt, så skriver Gahr følgende: "For å bygge opp starteren for andre gang tilsetter jeg 500g spraymalt, men sørger for at totalvolumet etter at jeg har jeg har tilsatt denne blir 5 liter. Det vil si at jeg kan ha for eksempel 1 liter igjen i kolben etter at jeg har helt ut brukt vørter, og trenger da å tilsette 4 liter." Med dette antar jeg at han mener at jeg ikke bare skal tilsetter 500g spraymalt rett fra pakken og rett i starteren, men at man koker en ny starter med spraymalt og blander denne med den esksisterende starteren med gjæren så snart disse har nådd samme temperatur. Har jeg antatt korrekt, eller forholder det seg annerledes? Er det noen spesielle tips som er verdt å få med seg?
2) Videre så har jeg kun anledning til å brygge i helgene, og timing er derfor avgjørende. Med så mange variabler så er dette noe som begynner å gi meg hodepine. Jeg vil helst ikke misse på dette lille vinduet (helgen) ved at starteren ikke er klar. Spørsmålet mitt er derfor hvor lenge jeg kan lagre starteren etter at den er ferdig, hvordan den helst bør lagres, og om det er noe jeg må tenke på før jeg pitcher en starter som har vært lagret en stund. Kan jeg feks lagre starteren to uker i kjøleskapet?
3) Jeg har forstått det slik at man kan ha for lite gjær - men er det noe som heter for mye gjær (innenfor rimelighetens grenser vel og merke)? Kan jeg feks lage tre ganger så mye gjær som jeg trenger uten at det har noen nevneverdig negativ effekt på sluttproduktet? Jeg tenker som så at når gjæren ikke har noe mer å spise, så går den i dvale. Og, at når man har nådd en viss mengde gjær så vil ikke enda mer gjær påvirke hverken alkoholmengde eller karbonering... annet enn feks at celledeling, alkoholomdannelse og karbonering, kanskje går fortere i begynnelsen av gjæringsprosessen og tregere etterhvert som sukkeret fortæres, og at man til syvende og sist ender opp med mer eller mindre samme mengde alkohol, karbonering, gjær i bunnslammet, smak, etc. Er jeg på villspor?
jeg klarte forøvrig å søke frem Gahr sin artikkel på dette området ( http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,2176.0.html ), og jeg tror jeg ble klokere - må nå sette meg ned å leke med kalkulatorene.
Men, det dukket opp tre nye spørsmål når jeg leste artikkelen:
1) Når man skal pitche starteren på nytt, så skriver Gahr følgende: "For å bygge opp starteren for andre gang tilsetter jeg 500g spraymalt, men sørger for at totalvolumet etter at jeg har jeg har tilsatt denne blir 5 liter. Det vil si at jeg kan ha for eksempel 1 liter igjen i kolben etter at jeg har helt ut brukt vørter, og trenger da å tilsette 4 liter." Med dette antar jeg at han mener at jeg ikke bare skal tilsetter 500g spraymalt rett fra pakken og rett i starteren, men at man koker en ny starter med spraymalt og blander denne med den esksisterende starteren med gjæren så snart disse har nådd samme temperatur. Har jeg antatt korrekt, eller forholder det seg annerledes? Er det noen spesielle tips som er verdt å få med seg?
2) Videre så har jeg kun anledning til å brygge i helgene, og timing er derfor avgjørende. Med så mange variabler så er dette noe som begynner å gi meg hodepine. Jeg vil helst ikke misse på dette lille vinduet (helgen) ved at starteren ikke er klar. Spørsmålet mitt er derfor hvor lenge jeg kan lagre starteren etter at den er ferdig, hvordan den helst bør lagres, og om det er noe jeg må tenke på før jeg pitcher en starter som har vært lagret en stund. Kan jeg feks lagre starteren to uker i kjøleskapet?
3) Jeg har forstått det slik at man kan ha for lite gjær - men er det noe som heter for mye gjær (innenfor rimelighetens grenser vel og merke)? Kan jeg feks lage tre ganger så mye gjær som jeg trenger uten at det har noen nevneverdig negativ effekt på sluttproduktet? Jeg tenker som så at når gjæren ikke har noe mer å spise, så går den i dvale. Og, at når man har nådd en viss mengde gjær så vil ikke enda mer gjær påvirke hverken alkoholmengde eller karbonering... annet enn feks at celledeling, alkoholomdannelse og karbonering, kanskje går fortere i begynnelsen av gjæringsprosessen og tregere etterhvert som sukkeret fortæres, og at man til syvende og sist ender opp med mer eller mindre samme mengde alkohol, karbonering, gjær i bunnslammet, smak, etc. Er jeg på villspor?
Oddvar Demmo
Norbrygg-medlem
Jeg er ikke noen gjærekspert men kan trøste litt siden det ser vandkelig ut, det forsåvidt forsåvidt jeg og etter 10 år
Men som trøst, det første ølet jeg brygget var 25 liter pils, hvor jeg tilsatte 1 pk. Wyeast direkte i vørten, det ble godt øl, så godt at alt forsvandt på en kveld med 4-5 personer.
Et juleøl ble brygget på samme måte og ble også godt.
Siden har jeg brygget 60-100 liter i slengen med 1 pk. Wyeast og små startere, det har også godt bra.
Det eneste som har ødelagt for meg er høy mesketemperatur pga. ødelagt termometer, da snakker vi om temperatur langt oppe på 70 tallet, men det skjedde ikke annet enn at OG endte noe oppe på 20 tallet.
Høy OG har alltid vert pga. høy mesketemperatu, bevist (juleøl) eller ubevist.
Resyme:
Du har lite og bekymre deg voldsomt for.
EDIT:
Jeg glemte ifeksjoner, men det er noe helt annet.
Men som trøst, det første ølet jeg brygget var 25 liter pils, hvor jeg tilsatte 1 pk. Wyeast direkte i vørten, det ble godt øl, så godt at alt forsvandt på en kveld med 4-5 personer.
Et juleøl ble brygget på samme måte og ble også godt.
Siden har jeg brygget 60-100 liter i slengen med 1 pk. Wyeast og små startere, det har også godt bra.
Det eneste som har ødelagt for meg er høy mesketemperatur pga. ødelagt termometer, da snakker vi om temperatur langt oppe på 70 tallet, men det skjedde ikke annet enn at OG endte noe oppe på 20 tallet.
Høy OG har alltid vert pga. høy mesketemperatu, bevist (juleøl) eller ubevist.
Resyme:
Du har lite og bekymre deg voldsomt for.
EDIT:
Jeg glemte ifeksjoner, men det er noe helt annet.
Gahr
Norbrygg-medlem
Spm. 1: Du bør koke og kjøle ned alt, ja. (Det var forøvrig Beant som skrev akkurat den delen av artikkelen.)
Spm. 2: To uker i kjøleskapet er ikke ideelt, men det bør gå. Jeg ville beregnet ca. 5-7 dager til starterproduksjonen, og satt den i kjøleskap når den er utgjæret. Bunnfellingen skjer relativt raskt, så et døgn i kjøleskapet er som regel nok.
Spm. 3: For mye gjær kan resultere i økt fuselproduksjon og/eller svært nøytralt øl. Det skal dog litt til at man merker slik effekt. det er langt kjipere med for lite.
En kommentar til Oddvars innlegg: Det er klart at det kan går helt fint å lage godt øl uten ideelle gjæringsforhold. Jeg vil likevel påstå at det er nettopp i gjæringen hjemmebryggere bør strebe etter å optimalisere bryggingen sin. Gjæringen er uten tvil den delen av bryggerprosessen som gir størst utslag rent smaksmessig. I de fleste hjemmebrygg som viser feil eller mangler, er det nettopp feil i gjæringen som er grunnen til problemene. Men likevel: Det er ikke allverden å bekymre seg over. Lag en starter og tilsett denne i brygget. Sjansen er stor for at resultatet blir bra uansett! Ikke la det at man ikke gjør alt helt optimalt i første brygg stoppe deg fra å brygge øl!
Spm. 2: To uker i kjøleskapet er ikke ideelt, men det bør gå. Jeg ville beregnet ca. 5-7 dager til starterproduksjonen, og satt den i kjøleskap når den er utgjæret. Bunnfellingen skjer relativt raskt, så et døgn i kjøleskapet er som regel nok.
Spm. 3: For mye gjær kan resultere i økt fuselproduksjon og/eller svært nøytralt øl. Det skal dog litt til at man merker slik effekt. det er langt kjipere med for lite.
En kommentar til Oddvars innlegg: Det er klart at det kan går helt fint å lage godt øl uten ideelle gjæringsforhold. Jeg vil likevel påstå at det er nettopp i gjæringen hjemmebryggere bør strebe etter å optimalisere bryggingen sin. Gjæringen er uten tvil den delen av bryggerprosessen som gir størst utslag rent smaksmessig. I de fleste hjemmebrygg som viser feil eller mangler, er det nettopp feil i gjæringen som er grunnen til problemene. Men likevel: Det er ikke allverden å bekymre seg over. Lag en starter og tilsett denne i brygget. Sjansen er stor for at resultatet blir bra uansett! Ikke la det at man ikke gjør alt helt optimalt i første brygg stoppe deg fra å brygge øl!
Beant
Norbrygg-medlem
Enig med Oddvar; Infeksjon er noe som man skal være veldig opptatt av. Ellers så er det nok mange som har fått øl av å pitche en pakke Wyeast rett i 25 liter vørter, men det er nok ofte snakk om litt ferskere gjær enn det du har. Et godt argument for å lage store startere er å få høy og lik utgjæring hver gang.
Det som menes under punkt 1 er: Etter at du har helt av brukt vørter så sitter du igjen med en del væske/gjær i kolben. Dette kan være feks. 1 liter. Du koker da opp 500 gram maltekstrakt og vann som tilsammen blir 4 liter. Dette får også koke i 15 minutter og kjøles ned. Når dette er kaldt tilsettes det i kolben og du sitter igjen med 5 liter.
Punkt 2. Dette går mye på erfaring du tilegner deg med de forskjellige gjærtypene samt alder på gjæra. Sånn generelt så kan du regne 2 døgn før 1. oppbygging er utgått. Deretter 2 døgn i kjøleskap, så 1,5 døgn før neste runde er utgått så 2 døgn i kjøleskap. Dette gir 7,5 døgn, men det kan gå litt fortere eller langsommere. Dersom du bruker en smack-pack så kan denne aktiveres kvelden i forveien eller om morgenen dersom starteren settes på ettermiddagen. Dersom du da planlegger å brygge en lørdag og trenger å bygge opp starteren i 2 steg (det er ikke hver gang dette er nødvendig) så kan det være lurt å begynne med starteren torsdag/fredag uka i forveien.
Punkt 3: Gjær er med på å sette smak på ølet så å bevege seg langt fra anbefalt mengde, begge veier, vil farge smaksbildet på det ferdige produktet. Det er med andre ord ikke anbefalt å bruke alt for mye gjær heller. Dette er ei problemstilling som du møter når det er snakk om gjenbruk av gjær. Etter at ølet er ferdiggjæret er det lønnsomt å bruke gjæra på nytt, men det er vanligvis mange ganger mere gjær tilstede enn man trenger. Vi har gjort dette flere ganger, og første gangen tilsatte vi bare ny vørter rett på gjærkaka. Syntes ikke resuktatet ble så bra som forventet, så etter dette har vi benyttet en oppmålt gjengde slurry når vi gjenbruker.
MVH
Børge
EDIT: Gahr var visst før meg
Det som menes under punkt 1 er: Etter at du har helt av brukt vørter så sitter du igjen med en del væske/gjær i kolben. Dette kan være feks. 1 liter. Du koker da opp 500 gram maltekstrakt og vann som tilsammen blir 4 liter. Dette får også koke i 15 minutter og kjøles ned. Når dette er kaldt tilsettes det i kolben og du sitter igjen med 5 liter.
Punkt 2. Dette går mye på erfaring du tilegner deg med de forskjellige gjærtypene samt alder på gjæra. Sånn generelt så kan du regne 2 døgn før 1. oppbygging er utgått. Deretter 2 døgn i kjøleskap, så 1,5 døgn før neste runde er utgått så 2 døgn i kjøleskap. Dette gir 7,5 døgn, men det kan gå litt fortere eller langsommere. Dersom du bruker en smack-pack så kan denne aktiveres kvelden i forveien eller om morgenen dersom starteren settes på ettermiddagen. Dersom du da planlegger å brygge en lørdag og trenger å bygge opp starteren i 2 steg (det er ikke hver gang dette er nødvendig) så kan det være lurt å begynne med starteren torsdag/fredag uka i forveien.
Punkt 3: Gjær er med på å sette smak på ølet så å bevege seg langt fra anbefalt mengde, begge veier, vil farge smaksbildet på det ferdige produktet. Det er med andre ord ikke anbefalt å bruke alt for mye gjær heller. Dette er ei problemstilling som du møter når det er snakk om gjenbruk av gjær. Etter at ølet er ferdiggjæret er det lønnsomt å bruke gjæra på nytt, men det er vanligvis mange ganger mere gjær tilstede enn man trenger. Vi har gjort dette flere ganger, og første gangen tilsatte vi bare ny vørter rett på gjærkaka. Syntes ikke resuktatet ble så bra som forventet, så etter dette har vi benyttet en oppmålt gjengde slurry når vi gjenbruker.
MVH
Børge
EDIT: Gahr var visst før meg
Takk for trøsten oddvar - den trengte jeg. Det begynte å demre for meg at det kanskje lå noe i å gå gradene likevel, å begynne med ølsett, så gå over på ekstrakt, og så over på malt, og med ale før lager... å ikke hoppe over grunnskolen og gå rett på universitetet - jeg er bare så fordømt utolmodig. Men nå har jeg gjenvunnet noe av fatningen. Og, med inputen fra beant og artikkelen til Gahr, og med litt leking med kalkulatorene, så begynner dette å flaske seg tror jeg.
Fint likevel om en av kan ta en kvalitetssjekk om jeg er på rett spor med følgende slutning:
Jeg ønsker å prøve meg på Bragebrygg (OG 1042). Wyeast pakken min er fra 7. desember 2009. Utifra MR Malty's Pitching Calculator så er det kun 30% av gjærsellene som har overlevd (dvs at jeg har 0.3 pakker med gjær). Mr Malty's forteller meg også at jeg for et 25L lagerbrygg trenger 391 milliarder celler. Wyeast Pitching Calculator forteller meg så at 2 en starter på 2 liter vil gi meg 1.26 milliarder celler (tilsvasrende en og en kvart pakke gjær). Siden jeg trenger mer gjær lager jeg en ny starter som sammen med den dekanterte gjæren vil utgjøre 4 liter (etter at gjæren har lagt seg på bunn etter en dag eller to i kjøleskapet). Dette skulle i følge kalkulatoren gi meg 386 milliarder celler - så og si bullseye. Så tenker jeg at om jeg rister litt på starteren i ny og ne, så skaffer jeg meg en ekstra sikkerhetsmargin - korrekt? Det hele tar ca en uke, og om timingen ikke er helt god, kan jeg godt lagre starteren i kjøleskapet til uka etter uten at dette skulle bety så mye.
Om det forholder seg slik, virker ikke dette i teorien så umulig likevel... men det er jo i teroien...
Nå som neste bryggemulighet er till påske har jeg litt tid på meg til å skaffe mer gjær samt brygge en skikkelig starter. Tenkte meg derfor at jeg skulle bestille opp en ekstragjærpakke til da jeg ikke vet hvordan den jeg allerede har er blitt behandlet, samt at til påske er den jeg har enda eldre - bare sånn for sikkerhetsskyld.
Fint likevel om en av kan ta en kvalitetssjekk om jeg er på rett spor med følgende slutning:
Jeg ønsker å prøve meg på Bragebrygg (OG 1042). Wyeast pakken min er fra 7. desember 2009. Utifra MR Malty's Pitching Calculator så er det kun 30% av gjærsellene som har overlevd (dvs at jeg har 0.3 pakker med gjær). Mr Malty's forteller meg også at jeg for et 25L lagerbrygg trenger 391 milliarder celler. Wyeast Pitching Calculator forteller meg så at 2 en starter på 2 liter vil gi meg 1.26 milliarder celler (tilsvasrende en og en kvart pakke gjær). Siden jeg trenger mer gjær lager jeg en ny starter som sammen med den dekanterte gjæren vil utgjøre 4 liter (etter at gjæren har lagt seg på bunn etter en dag eller to i kjøleskapet). Dette skulle i følge kalkulatoren gi meg 386 milliarder celler - så og si bullseye. Så tenker jeg at om jeg rister litt på starteren i ny og ne, så skaffer jeg meg en ekstra sikkerhetsmargin - korrekt? Det hele tar ca en uke, og om timingen ikke er helt god, kan jeg godt lagre starteren i kjøleskapet til uka etter uten at dette skulle bety så mye.
Om det forholder seg slik, virker ikke dette i teorien så umulig likevel... men det er jo i teroien...
Nå som neste bryggemulighet er till påske har jeg litt tid på meg til å skaffe mer gjær samt brygge en skikkelig starter. Tenkte meg derfor at jeg skulle bestille opp en ekstragjærpakke til da jeg ikke vet hvordan den jeg allerede har er blitt behandlet, samt at til påske er den jeg har enda eldre - bare sånn for sikkerhetsskyld.
Skulle til å si:
Men det er jo dårlig gjort når du ikke har noe.
(Ikke si det til noen, men 1 pose tørrgjær til ca 20 kroner er også mulig å bruke på 25 liter øl! Det har vist seg at det kan gi gull i NM :yes: Så kan mal alltids lese og fordype seg og planlegge detaljer om milliarder celler senere. Tørrgjæren blandes elegant opp i kokt og avkjølt vann, f.eks ristes i et systetøyglass med lokk, sånn ca 15 minutter før du skal bruke den. Null planlegging. Jeg har kolbe til 5 liters starter, men har også et par poser Safale S04 og US05 på lur i kjøleskapet.)
Men det er jo dårlig gjort når du ikke har noe.
(Ikke si det til noen, men 1 pose tørrgjær til ca 20 kroner er også mulig å bruke på 25 liter øl! Det har vist seg at det kan gi gull i NM :yes: Så kan mal alltids lese og fordype seg og planlegge detaljer om milliarder celler senere. Tørrgjæren blandes elegant opp i kokt og avkjølt vann, f.eks ristes i et systetøyglass med lokk, sånn ca 15 minutter før du skal bruke den. Null planlegging. Jeg har kolbe til 5 liters starter, men har også et par poser Safale S04 og US05 på lur i kjøleskapet.)
Beant
Norbrygg-medlem
Enig med Mojo, tørrgjær er absolutt en mulighet. I alle fall som en backup hvis det går galt med starteroppbyggingen :yes:
Ellers så tror jeg du har lagt en grei slagplan med tanke på oppbygginga. Rist starteren så ofte som mulig (dersom du ikke har magnetrører) og det skulle forundre meg mye om det ikke ble gjær av det :biersmile:
Det viktigste i ølbrygging er uansett renslighet. Når du håndterer gjærstarteren må du være helt fanatisk med rensligheta, hvis ikke er det fort gjort å ødelegge brygget (vi mener å aldri ha opplevd det, men det kan ha vært små infeksjoner uten at vi la merke til det)
Lykke til :skitbra:
Børge
Ellers så tror jeg du har lagt en grei slagplan med tanke på oppbygginga. Rist starteren så ofte som mulig (dersom du ikke har magnetrører) og det skulle forundre meg mye om det ikke ble gjær av det :biersmile:
Det viktigste i ølbrygging er uansett renslighet. Når du håndterer gjærstarteren må du være helt fanatisk med rensligheta, hvis ikke er det fort gjort å ødelegge brygget (vi mener å aldri ha opplevd det, men det kan ha vært små infeksjoner uten at vi la merke til det)
Lykke til :skitbra:
Børge
Oddvar Demmo
Norbrygg-medlem
Gahr og Beant:
Jeg prøver ikke å motstride dere, jeg er som sagt ingen gjærekspert, i motsetning til dere.
Men det er ikke nødvendig å være gjærekspert for å gjære ut 25 liter vørt, men nå har han en plan som ser bra ut (ifølge gjærelsperter )
Jeg prøver bare å mote litt opp
Jeg prøver ikke å motstride dere, jeg er som sagt ingen gjærekspert, i motsetning til dere.
Men det er ikke nødvendig å være gjærekspert for å gjære ut 25 liter vørt, men nå har han en plan som ser bra ut (ifølge gjærelsperter
)Jeg prøver bare å mote litt opp
Gahr
Norbrygg-medlem
Oddvar Demmo skrev:Gahr og Beant:
Jeg prøver ikke å motstride dere, jeg er som sagt ingen gjærekspert, i motsetning til dere.
Men det er ikke nødvendig å være gjærekspert for å gjære ut 25 liter vørt, men nå har han en plan som ser bra ut (ifølge gjærelsperter
Jeg prøver bare å mote litt opp
Skjønner selvsagt det!
Men jeg synes likevel det er viktig å poengtere at gjæringen faktisk er svært viktig for å oppnå et optimalt resultat.
