Flaskene i midten

Må først si at jeg ikke har kommet lenger enn å bli ekstraktbrygger. Det kan kanskje være diskvalifiserende blant «ekte» bryggere, men jeg synes kvaliteten på en del av ekstraktbryggene, for eksempel fra Mangrove Jack, er såpass bra, at en svært enkel bryggeprosess overgår det å stå med f.eks en standard Biab. Resultatet er selvsagt ikke heeelt det samme i de fleste tilfeller, såpass skjønner jeg, men det kjappe og relativt gode resultatet er likevel så bra at det foreløpig overgår gleden med å brygge på «normalmåten». (skal nok prøve meg etter hvert). Har ikke mer enn en håndfull batcher på samvittigheten, så er fortsatt en novise, men godt fornøyd så langt.

Men med en roasted stout fra nettopp Mangroves har jeg opplevd noe merkverdig.
Fikk 23 flasker 0,75 med patentkork ut av batch’en, og nummererte dem etter tapperekkefølge. Så langt har jeg drukket 16 av dem, alle, så nær som flaske 11 og 12 har vært helt fine. Fine på smak, perfekt skum, mild og fin på lukt. Det er nå ca to og en halv måned siden flasking, smakte på flaske nr 16 nå, helt fin. (smakte på flasker nr 11-16 i løpet av ei uke)

Prosessen har vært helt standard, topp rengjøring, unngått alle feil i boka (tror jeg). Tilsatte litt ekstra spraymalt og fikk drøye 6% ut av den. Ingenting uvanlig, kanskje utover en voldsom stormgjæring som blåste gjærlåsen tom to ganger?

Men flaske 11 og 12 var helt åpenbart ikke innafor. Luktet småsurt, smakte småsurt, det var ekstra mye futt under åpning. I tillegg denne ekle metalliske smaken man kjenner i bittet med en gang. Altså. Ingen sur papp, eller gress, eller maisboks eller noe annet. Men surt. Og "kjemisk" smak .Tenkte melkesyrebakterier, infeksjon, og at resten bare var å kaste, eller tvinge det i seg av ren trass. Stor var derfor overraskelsen da flaske 13, 14, 15 og 16 har vært helt fine.

Spørsmålet jeg sitter igjen med, er da: Hva er greia her? De svarene jeg har kommet opp med selv etter å lest på forumet er a) batchen er i bunn og grunn infisert, det er bare et tidsspørsmål før resten smaker høgg, b) de to berørte flaskene, eller korkene, har ikke vært rene nok, eller c) karboneringsdropsene fra Europris brukt i akkurat disse flaske har hatt basselusker på seg. Eller d) «Du har bare vært uheldig der».
Må legge til at tappingen ikke har vært gjort i luft som skulle innby til noe form for luftforurensing av brygget (type garasje eller noe), har brukt tappestav og hatt minimal lufttilgang.

Finnes det kanskje en annen og mer sannsynlig forklaring? Hva er greia når noen flasker blir dårlige midt i en batch og alt har gjennomgått samme grundige desinfisering og sanitering?
 
Sist redigert:
Må først si at jeg ikke har kommet lenger enn å bli ekstraktbrygger. Det kan kanskje være diskvalifiserende blant «ekte» bryggere, men jeg synes kvaliteten på en del av ekstraktbryggene, for eksempel fra Mangrove Jack, er såpass bra, at en svært enkel bryggeprosess overgår det å stå med f.eks en standard Biab. Resultatet er selvsagt ikke heeelt det samme i de fleste tilfeller, såpass skjønner jeg, men det kjappe og relativt gode resultatet er likevel så bra at det foreløpig overgår gleden med å brygge på «normalmåten». (skal nok prøve meg etter hvert). Har ikke mer enn en håndfull batcher på samvittigheten, så er fortsatt en novise, men godt fornøyd så langt.

Men med en roasted stout fra nettopp Mangroves har jeg opplevd noe merkverdig.
Fikk 23 flasker 0,75 med patentkork ut av batch’en, og nummererte dem etter tapperekkefølge. Så langt har jeg drukket 16 av dem, alle, så nær som flaske 11 og 12 har vært helt fine. Fine på smak, perfekt skum, mild og fin på lukt. Det er nå ca to og en halv måned siden flasking, smakte på flaske nr 16 nå, helt fin. (smakte på flasker nr 11-16 i løpet av ei uke)

Prosessen har vært helt standard, topp rengjøring, unngått alle feil i boka (tror jeg). Tilsatte litt ekstra spraymalt og fikk drøye 6% ut av den. Ingenting uvanlig, kanskje utover en voldsom stormgjæring som blåste gjærlåsen tom to ganger?

Men flaske 11 og 12 var helt åpenbart ikke innafor. Luktet småsurt, smakte småsurt, det var ekstra mye futt under åpning. I tillegg denne ekle metalliske smaken man kjenner i bittet med en gang. Altså. Ingen sur papp, eller gress, eller maisboks eller noe annet. Men surt. Og "kjemisk" smak .Tenkte melkesyrebakterier, infeksjon, og at resten bare var å kaste, eller tvinge det i seg av ren trass. Stor var derfor overraskelsen da flaske 13, 14, 15 og 16 har vært helt fine.

Spørsmålet jeg sitter igjen med, er da: Hva er greia her? De svarene jeg har kommet opp med selv etter å lest på forumet er a) batchen er i bunn og grunn infisert, det er bare et tidsspørsmål før resten smaker høgg, b) de to berørte flaskene, eller korkene, har ikke vært rene nok, eller c) karboneringsdropsene fra Europris brukt i akkurat disse flaske har hatt basselusker på seg. Eller d) «Du har bare vært uheldig der».
Må legge til at tappingen ikke har vært gjort i luft som skulle innby til noe form for luftforurensing av brygget (type garasje eller noe), har brukt tappestav og hatt minimal lufttilgang.

Finnes det kanskje en annen og mer sannsynlig forklaring? Hva er greia når noen flasker blir dårlige midt i en batch og alt har gjennomgått samme grundige desinfisering og sanitering?
Jeg kan ikke se noen annen rimelig forklaring enn at de to flaskene ikke har vært godt nok reingjort og desinfisert. At to enkeltdrops skulle være infisert, mens de andre ikke er det, er veldig lite trolig. Og om batchen var infisert, ville alle flaskene vandret til helvete i takt.
 
Ser at urene flasker er en plausibel forklaring, men dette var NYE flasker som ble skylt 4 ganger i svært varmt vann og gitt en god omgang med Star-san. Også patentkorkene lå 30 min i Star-san.
Noen andre som har opplevd at bare noen flasker i en batch har en småsur, kjemisk bismak?
 
Ser at urene flasker er en plausibel forklaring, men dette var NYE flasker som ble skylt 4 ganger i svært varmt vann og gitt en god omgang med Star-san. Også patentkorkene lå 30 min i Star-san.
Noen andre som har opplevd at bare noen flasker i en batch har en småsur, kjemisk bismak?
Kanskje en kjemikalierest, da?
 
Jeg har også veldig vanskelig for å tro at det er noe annet enn at du på et eller annet vis var uheldig med de to flaskene - et eller annet med håndteringen på et eller annet punkt - eller noe som datt nedi dem på noe vis mens de var åpne.

Men, bare for å ha sagt det å. Det er da ikke noe å skamme seg over å bruke ekstrakt. Alt du lærer deg med ekstraktbrygg (med unntak av å skvise mest mulig av ekstraktet ut av posen) trenger du om du noen gang begynner å brygge fra malt. Mange (undertegnede inkludert) begynner med ekstrakt og finner på et eller annet tidspunkt ut at man vil prøve fra malt i stedet, andre finner ut at de ikke har tid, plass eller andre innsatsfaktorer som trenges for å brygge fra malt.

Om enn, strengt tatt er "brygging" prosessen hvor man varmer malt for å få ut sukkeret, så når man bruker ekstrakt overlater man bryggingen til andre og gjærer ølen. :)
 
Bakterier kan komme fra mange kilder. Hender, generell håndtering av flaskefyller, korker, sukker(lake/tabletter), støv/maltstøv eller flasker.
 
Jeg lurer også fælt på hvor denne metallsmaken kommer fra. Har møtt på den flere ganger, både i hjemmebrygg, og ute i «feltet»:
0. Ringnes pils. Har aldri likt dette øllet. Prøvesmakte igjen for noen uker siden. Metallisk ettersmak.
1. Ekstraktbrygg, Mangrove Jack, tror jeg, (en av mine brygg). Golden pilsner. Brukte sukker og kaldt vann.
2. Tysk lager, (allgrain). Gaalaas malt, Saphir humle. Tappet i 11 l og 19 l fat. Samme usmak på begge.
3. Peroni (på tapp?) i Kristiandsand, italiensk restaurant.
Så ulike kilder … Så vidt jeg har lest meg til er det bare metall, (feks jern) som gir metallisk usmak (som også har lav flavor theshold)… samt at det påstås relatert til «sort» malt. Men ikke som usmak ved prosess, (DMS, diacetyl, acetyldehyd, svovel …). Og ikke fra bakterier. Kjemikaliesmak, ja, kan kanskje forveksles. Men jeg bruker bare Craftclean og Craftsan normalt sett, (pipeline og TSP er neppe fellesfaktor her).
 
Tilbake
Topp