Det er godt bevist og kjent vitenskap at gjæring under trykk (co2) reduserer produksjon av estere og høyere alkoholer (fusel).
Som jab skriver over, kommersielle bryggerier opererer nok likevel ikke med romtemperatur.
Artig nok er det ingen som hevder at fermentering som avviker fra tradisjonell lagerbrygging (hurtig lager,fermentering under trykk etc.) produserer bedre øl, i beste fall et øl som oppleves som like godt som tradisjonell gjæring gir.
Det man er på jakt etter i kommersiell brygging er prosedyrer og teknikker som gir raskere omløpstid ved lagerbrygging og framdeles et godt nok resultat.
Gjæring under trykk er altså ikke bare bambus, men krever større kontroll under fermenteringen, men bra resultat ved romtemperatur er nok også avhengig av gjærstamme og muligens den som skal bedømme ølet

F.eks kan et gjæringsregime være å gjære uten trykk inntil gjæren har formert seg ferdig, øke til 0.3 bar inntil 50% attenuasjon er nådd, øke til 1.5 bar og holde det ut gjæringsforløpet. Gjærhelse og formering er grunnen til ikke å starte med høyt trykk. Gjæren skal visstnok heller ikke egne seg for gjenbruk etter dette.
Her er en gjærtype spesielt egnet til formålet, ved romtemperatur 17-20 grader
https://www.whitelabs.com/yeast-bank/wlp925-high-pressure-lager-yeast
Største fordelen ved fermentasaurus trykksetting virker for meg å være mulighet for ferdigkarbonert øl og overføringer til fat med minimalt oksygenopptak.
Men har en ikke mulighet for kjøling til tradisjonell lager gjæringstemperatur eller føler seg lysten på å eksperimentere så er det et alternativ å prøve ut.