Heisann!
Vi holder på å brygge en klon av Nøgne Ø sin Imperial Stout der vi endte opp med å bruke WLP099 Super High Gravity Ale Yeast i stedet for WLP007 Dry English Ale (Vesbrygg var utsolgt).
I følge White Labs, så skal WLP099 kunne gjære ut 80-100%, men hos oss så har den bare akkurat klart å komme seg opp i 80%. OG var på 1.078, og nå er SG nede i 1.015.
Vi som brygger ølet klarer ikke å bli enige om det sukkeret som er igjen i ølet er ufermenterbart, eller om det vil bli spist opp av gjæren når det kommer på flaske.
Om det sukkeret som er igjen i ølet nå er fermenterbart, så tilsvarer det akkurat så mye sukker som vi vanligvis tilsetter for å karbonere.
I vår brygget vi en kaffestout det vi var oppe i tilsvarende situasjon. Vi brukte en annen gjær, WLP013 London Ale, som skulle gjære ut 67-75%, men som hos oss bare gjæret ut 65%. Fordi vi ikke klarte å bli enige om karboneringen endte vi opp med at vi karbonerte som vanlig på 2/3 av flaskene, mens 1/3 bare ble tappet rett på flaske. De flaskene som hadde blitt tilsatt sukkerlake endte som flaskegeysirer etter et par måneder, mens de som ikke hadde blitt tilsatt sukker ble helt perfekt karbonert.
Siden gjæren vi har brukt er en gjær som kan gjære veldig godt ut, er jeg redd det er en stor sjanse for at den vil fortsette å gjære en god del etter at den er på flaske, og at vi ender opp med geysirer hvis vi tilsetter mye ekstra sukker, slik som med kaffestouten.
Det jeg lurer på er om det er "risikabelt" å flaskekarbonere med å tilsette mer sukker?!? Er det noen som kan dele erfaringer med WLP099?
Vi tenkte i utgangspunktet å karbonere tilsvarende 2,0 vol CO2, men hvis ølet inneholder mye ferneterbart sukker fortsatt, blir det uansett for mye. Hvir lite sukker er det lurt å satse på, i såfall?!?
Vi holder på å brygge en klon av Nøgne Ø sin Imperial Stout der vi endte opp med å bruke WLP099 Super High Gravity Ale Yeast i stedet for WLP007 Dry English Ale (Vesbrygg var utsolgt).
I følge White Labs, så skal WLP099 kunne gjære ut 80-100%, men hos oss så har den bare akkurat klart å komme seg opp i 80%. OG var på 1.078, og nå er SG nede i 1.015.
Vi som brygger ølet klarer ikke å bli enige om det sukkeret som er igjen i ølet er ufermenterbart, eller om det vil bli spist opp av gjæren når det kommer på flaske.
Om det sukkeret som er igjen i ølet nå er fermenterbart, så tilsvarer det akkurat så mye sukker som vi vanligvis tilsetter for å karbonere.
I vår brygget vi en kaffestout det vi var oppe i tilsvarende situasjon. Vi brukte en annen gjær, WLP013 London Ale, som skulle gjære ut 67-75%, men som hos oss bare gjæret ut 65%. Fordi vi ikke klarte å bli enige om karboneringen endte vi opp med at vi karbonerte som vanlig på 2/3 av flaskene, mens 1/3 bare ble tappet rett på flaske. De flaskene som hadde blitt tilsatt sukkerlake endte som flaskegeysirer etter et par måneder, mens de som ikke hadde blitt tilsatt sukker ble helt perfekt karbonert.
Siden gjæren vi har brukt er en gjær som kan gjære veldig godt ut, er jeg redd det er en stor sjanse for at den vil fortsette å gjære en god del etter at den er på flaske, og at vi ender opp med geysirer hvis vi tilsetter mye ekstra sukker, slik som med kaffestouten.
Det jeg lurer på er om det er "risikabelt" å flaskekarbonere med å tilsette mer sukker?!? Er det noen som kan dele erfaringer med WLP099?
Vi tenkte i utgangspunktet å karbonere tilsvarende 2,0 vol CO2, men hvis ølet inneholder mye ferneterbart sukker fortsatt, blir det uansett for mye. Hvir lite sukker er det lurt å satse på, i såfall?!?
