Belgisk inspirert oppskrift

[Gahr]

Uten å ha fått lest framgangsmåten din nøye, er det en ting jeg la merke til. Med en såpass stor gjærstarter (3 liter) til 20-25 liter øl, vil starteren tynne ut selve brygget om du heller hele sulamitten oppi vørteren. Det du (i framtiden) bør gjøre, er å la starteren gjære helt ut (altså til aktiviteten har roet seg), sette den i kjøleskapet et par døgn slik at  gjæren legger seg skikkelig i bunnen av dunken/kolben/flasken, og så dekantere av mest mulig av væsken over gjærkaken før du tilsetter gjæren til brygget. Startervørteren er laget kun med tanke på å formere gjæren, ikke for at den skal smake godt, så det er lurt å holde mengden "starter-øl" som tilsettes brygget på et minimum. Med startere på 1-2 liter, pleier det ikke å bety så mye, men med større ting er det ikke tilrådelig å dumpe alt oppi.

 

[Øyvind R]

Du har bok rett i at det var langt i fra optimalt å tilsette hele gjærstarteren, men som sagt ble hele prosjektet litt hastverkpreget.

Uansett kjører jeg prosessen ferdig og håper på det beste hva resultatet angår 8)

Noen som vet hvor lenge en slikt brygg bør gjære?

...enig med HarryBelly, fruer bør ikke få påvirke menns hobbyer i for stor grad, og jeg har temmelig frie tøyler, helt til det kommer til grising og søling ;D

 

[Eduard]

Med en god starter så tar det vel litt under en uke, vil jeg påstå. Men man bør nok la brygget stå litt til slik at det blir utfelling og dermed klarere øl, før omstikking, fating eller flasking.

 

[Øyvind R]

Er litt bekymret for gjæringen. Fra å ploppe som besatt i gjærlåsen plopper det nå etter 3 dager kun hvert 10-12 sekund.
Noen som vet om dette tyder på at gjæringen stopper opp, eller er det bare å la den ta den tiden den trenger?

takker for svar

 

[Gahr]

Det er helt normalt. Den mest aktive delen av gjæringen tar gjerne bare et par døgn. Så bruker gjæren litt tid på å gjære ut helt, og på å "reske opp" en del uønskede smaksstoffer. La det stå 10-14 dager totalt. Tapp det så på fat eller flasker.

 

[Øyvind R]

Fortsatt er det nokså hyppig aktivitet i gjærlåsen. Dette betyr vel at jeg bør vente med tappingen i allefall til helgen. På fredag har brygget stått i 2 uker. Gjæringstiden tyder vel på at brygget vi gjære ganske langt ned.
Nå fikk jeg dessverre ikke målt OG, så verdiene blir ren gjetning.

Anbefales det å stikke om brygget til en annen gjæringsdunk, eller er det like greit å flaske det med en gang? Er litt usikker på om jeg skal stikke om og tilsette sukkerlake, eller bruke sukkerbiter rett i flaska.
Innbilder meg at infeksjonsfaren øker betydelig med en ekstra omstikking.

Noen som har synspunkter på dette?

 

[Gahr]

Infeksjonsfaren øker garantert mer om du bare tilsetter ukokt sukker rett i flaska. Vask en dunk med det middelet du bruker (husk å skylle godt hvis du bruker klorin, gi den gjerne en skyll med kokende vann til slutt, hell sukkerlaken (som bør kokes i 15 min.) i dunken og stikk om. Om du er nøye, er det lite problematisk. Overflaten på sukkerbitene vil være fulle av bakterier som potensielt kan skalde ølet ditt.

 

[Øyvind R]

Takker for svar.

Men hvor lenge bør ølet stå med sukkerlaken før tapping til flasker? Bør dette gjøres umiddelbart eller trenger laken tid til å blande seg skikkelig med øllet? Evt røre kraftig?

 

[Gahr]

Tapp ølet på flasker umiddelbart. Hvis du heller sukkerlaken i den rene dunken før du stikker om ølet, vil bevegelsen i ølet når du stikker om gjøre at det blir godt blandet.

 

[Øyvind R]

phuuu....der var brygget endelig tappet på flasker. Litt av en jobb med flaskevask, tapping og korking. Det pluppet ca en gang hvert 2,5 minutt, så jeg satset på at brygget var gjæret ut.
Jeg kokte opp 150 g sukker(er dette passe?) og litt vann og helte direkte i en ren dunk. Deretter stakk jeg om brygget til sukkerlakedunken og begynte umiddelbart etterpå å tappe på flasker. Ble 50 0,33 ølflasker og noen 1 1/2 og 1/2 liters plastflasker.
Må si smaken etter "hevertslurken" virket lovende på dette stadiet, så hvis jeg har klart å unngå infeksjoner så kan dette blie bra.

Spørsmålet blir: Det var mye gjærrester igjen i hoveddunken. Ikke bare på bunnen og toppen, men det lå et fint lag på sidene også. Brygget på flaskene
er derfor temmelig uklare. Er det normalt med såpass mye gjærrester?

En liten arbeidslykke oppsto. Jeg klarte å velte ei 1 1/2 liters flaske utover kjøkkengulvet og i panikken som oppsto sprutet heverten øl i alle retninger til min samboers betydelige frustrasjon. Tenker derfor å dedikere øllet til henne og kalle det noe i duren "Angry wife dubbel" ;D

 

[Gahr]

Det høres greit og normalt ut. Litt søling blir det som regel i innkjøringsfasen!

Men: ploppingen i gjærlåsen er ikke nødvendigvis et godt mål på om gjæringen er over eller ikke. Jeg pleier som regel ikke ha plopping i det hele tatt når jeg er klar for tapping, men jeg har heller ingen garanti for at dunken er tett... Noen ganger plopper det videre selv om gjæringen faktisk er over. Hvis temperaturen i rommet stiger, vil mer kullsyre slippe ut av dunken, og det vil ploppe selv om gjærnigen er over. Det er ikke så mye annet å si om temaet enn at gjæringen er ferdig når den er ferdig... Et greit alternativ dersom du vil ha med deg litt mindre gjær, er å bruke et klaringsmiddel (f. eks. isinglass) i ølet en eller to dager før du skal tappe det.

Et annet spørsmål: Målte du OG og FG i ølet?

 

[Øyvind R]

Takker for feedback...

Jeg fikk dessverre ikke målt OG og FG. Jeg har utstyret i orden nå, så det kommer definitivt til å skje ved neste korsvei. Uansett hadde brygget gjæret i 16 dager i romtemperatur, så jeg satset ut i fra
tidsperspektivet på at brygget var ferdig gjæret. Hvis det mot formodning ikke skulle være ferdig, er det fare for at flaskene eksploderer? Har det stor betydning for sluttresultatet om brygget inneholder litt gjær?
Mener å ha lest at et klarnet brygg forsinker ettergjæringen betydelig. Planen vidre er uansett å la flaskene stå i romtemperatur i en uke, for deretter å plassere dem i kjellerboden som holder ca 12-15 grader i en uke.
Deretter er det rett i kjøleskap. Høres dette fornuftig ut?

 

[Gahr]

Jeg tror det går greit. Det skal en del til før flaskene eksploderer! Likevel vil jeg råde deg til å sjekke OG og FG hver gang du brygger (nå som du har muligheten).

Hvis du ikke filtrerer ølet ditt, vil det alltid inneholde noe gjær. Du trenger uansett noe gjær tilo ettergjæringen på fat/flaske, hvis du ikke skal tilsette kullsyre kunstig. Belgiske spesialøl er som oftest ettergjæret på flaske, så du har gått helt etter boka i så måste. Problemet om du har for mye gjær med, er først og fremst det smaks- og utseendemessige. For mye gjær kan gi, ja, nettopp, gjærsmak i ølet, og om man helst vil ha klart øl er det jo også best å ikke få for mye. Om ølet skal lagres svært lenge, kan det også dannes usmaker med for mye gjær, men det ville jeg ikke tenkt for mye på. Jeg antar at du skal konsumere det relativt raskt?

Jeg ville ha åpnet en flaske etter en uke i romtemperatur for å sjekke om kullsyren er på plass. Hvis det var godt med futt og ikke smakte for søtt, ville jeg ha satt det i kjelleren. Om det fortsatt var flatt eller om du fortsatt kan smake primingsukkeret, ville jeg ha latt det stå en uke til i romtemperatur.

Du kan også måle FG nå. Hvis du poster den nøyaktige oppskriften (mengde ingredienser og sluttvolum etter koking), kan man prøve å anslå OG.

 

[Lars]

Gahr: Hva inkluderer du i sluttvolum til slik beregning?
Tar du med trub også, eller kun det som tappes over på gjæringsfat?
Kan jo bli noen små liter forskjell..

 

[Øyvind R]

Om øllet blir drikkanes så er ikke planen å lagre det over veldig lang tid nei... :skaal2: Men selv om det er en del gjærrester i flaskene, vil ikke disse synke til bunns med tiden?

Oppskriften er som følger:

2,5 kg lys spraymalt
1 kg medium spraymalt
0,5 kg crystal malt
600 g hvitt sukker

30 g Northern brewer pellets - 60 min
10 g Brewers gold pellets - 60 min
10 g Brewers gold pellets - 5 min

Wyest 1388 - Belgian strong ale
1/2 teskje gjærnæring

Tilsammen 26 liter vørter gjæret i 16 dager før flasking.

Er det mulig å beregne ca OG og FG av dette sier du? Hvilken alkoholstyrke kan jeg forvente å sitte igjen med?

Takker for svar

 

[Bo Pedersen]

Prøv at leke litt med www.beercalc.dk  greit hjelpemiddel til oss hjemmebryggere....

Der vil du kunne legge inn alle ingredienserne du bruker og få et overblikk over OG & FG (ikke dermed sagt at det du får deri er korrekt, men det vil give et ca.)

I tillegg kan man jo bruke flere av oppskrifterne derinne som inspiration til fremtidige brygg...  evt. kan du prøve programmet Beersmith som kan hentes i prøveversion på www.beersmith.com

 

[Gahr]

Jeg pleier å regne ut fra væsken som er igjen i gryta etter endt koking. Humlen utgjør noe volum, men det overser jeg for enkelhets skyld.

Med oppskriften over ville jeg ha anslått en OG på ca. 1058, dette inkluderer 150 g frain til priming. Jeg har da antatt følgende:

1. At 1 kg spraymalt/sukker i en løsning (med vann) på 1 liter gir en SG på 1.375. 3,6 kg spraymalt/sukker vil da tilføre vørteren omtrent 52 oechslegrader, primingen 2 oechslegrader.
2. At man ved å trekke krystallmalt i en silpose vil få en utnyttelsesgrad på ca 85 % og at 1 kg krystallmalt i en løsning på 1 liter gir en SG på 1.268. 500 g vil da gi tilføre omtrent 4 oechslegrader til vørteren. Noe som etter mine beregninger altså tilsammen.

Disse utregningene stemmer relativt godt overens med mine erfaringer fra ekstraktbrygging. (Jeg brygger ikke på ekstrakt selv, men har noen kompiser som gjør det, og da er det som regel jeg som lager oppskriftene og gjør utregninger.) FG kan man ikke beregne, men det er jo bare å måle med en oechslevekt. Hell litt av ølet i en målesylinder, vent til det meste av kullsyren har forsvunnet (la sylinderen stå et par timer, rist lett innimellom) og mål i vei. Sjekk at oechslevekta viser 1000 i vann på 20 °C. Om det er avvik, justerer du tilsvarende i den avleste verdien på ølet. (Om f. eks. vekta viser +2 i vann, trekker du fra 2 på målingen i ølet.) Husk dog at det viktigste er smaken! Liker du ølet er alt vel.

Jeg er kanskje gammeldags som gjør disse utregningene for hånd, men det stemmer godt med observasjonene mine, og det har lært meg en god del om hva slags utbytte jeg kan forvente av ulike ingredienser, så jeg vil nok fortsette med steinaldermetoden!

 

[Øyvind R]

Da ble FG målt til 1012

Jeg hadde en halv halvlitersflaske med tanke på testing. FLaska var i dag etter kun 2 dagers ettergjæring steinhard. I tillegg hadde det allerede samlet seg en del gjærrester i bunnen av flaska, selv om brygget var langt i fra klart. Den skummet noe helt vanvittig da jeg åpnet den. Er dette tegn på at jeg brukte alt for mye sukker til ettergjæring? Høres dette normalt ut? Ble litt småbekymret nå.

Takker for svar

 

[Gahr]

Du brukte nok i utgangspunktet ikke for mye sukker til ettergjæring, men om gjæringen ikke var helt ferdig, kan det ha vært mye. Muligens kan skummingen også skyldes at temperaturen i ølet ikke var særlig lav (jeg antar det stod ved romtemperatur?). Stod skummet ut av flaska? Kanskje spiller det også en rolle at den ikke var fylt helt. Fjernet du mest mulig kullsyre fra ølet før du målte det? Ellers kan oechslevekten fort vise litt høy verdi.

Når det er sagt, så hadde jeg kanskje forventet noe lavere FG i ølet med den oppskriften og såpass stor starter som du brukte... Åpne en flaske til om noen dager og sjekk forholdene igjen. Husk dog å måle oechslen i øl ved romtemperatur, eller juster om det er kaldt.

 

[Øyvind R]

Skummet hadde nok stått ut av flaska om den hadde vært full. Jepp, det var i romtemperatur. Var nok litt mye kullsyre i øllet ved første måling. FG nå viser 1010
Prøver igjen om noen dager, smakte litt nå, smakte litt søtt, men får håpe den balanserer seg med tiden...