Tja, det er vel når man graver seg ned i nitti gritti detaljer på et eller annet kunnskapsområde som hvermansen ikke bryr seg noe som helst om, iaffal ikke på det detaljnivået. Og hvor man driter fullstendig i at det ikke er interessant for hvermannsen. Kjempegøy! Gjør livet verdt å leve!Det blir antakelig ofte oppfatta sånn, i alle fall hvis du tenker på hva en som driver med nerding, kalles. En nerd, altså. Hva ser du for deg da?
Kunnskap: https://no.wikipedia.org/wiki/Nerd
. Men jeg insisterer på at bryggenerding, helt uavhengig av hvordan man tolker begrepet, er i bryggerallmenhetas interesse. Og den som mener det finnes unyttig kunnskap, skal jobbe hardt for å overbevise meg.
Selvsagt er nerding i allmenhetens interesse! Både her og andre steder.jaja - jeg får vel gi meg, da
Har faktisk litt vanskelig for å tenke meg at det kan være så sort/hvitt i ytterste konsekvens. Jeg har både drauflasset og kveikbrølt med drøye underpitcher uten at jeg kan skylde på gjæra for at det blei dårligere øl enn forventet.
Sånn jeg trur du brygger, vil du neppe få problemer pga. mangler som kunne avhjelpes med gjærnæring. Det måtte være om du brygga med mye sukker/umalta kornprodukter, og kanskje i sterke øl.Har faktisk litt vanskelig for å tenke meg at det kan være så sort/hvitt i ytterste konsekvens. Jeg har både drauflasset og kveikbrølt med drøye underpitcher uten at jeg kan skylde på gjæra for at det blei dårligere øl enn forventet.
Oksidering ved tapping til fat har vært min fiende over en periode før jeg fant ut at det har vært luftboble i butterfly ventilen og falskluft i sprukken ballock og litt sånn stæsj.
Men, jeg gjenbruker gjær sjeldent mer enn en gang og kveiken er supergjær så den fikser nærmest uansett god utgjæring uten utilsiktede usmaker. Får vel skrive det sånn siden ikke alle liker kveik.
. (Sjekk diagrammene her: https://escarpmentlabs.com/blogs/resources/fan-its-what-beer-yeast-craves)
Tja, forrige med Skare fikk ti gram frossen gjær. Fikk en halvfull liters ziplock pose med tørket topphøstet gjær. Cirka hundre gram. Reproduserte seg godt den.Kveik er forresten blant de gjærtypene som har størst behov for nitrogen. Du kunne jo teste å hive oppi litt gjærnæring
FAN bunnfelles vel ikke, så det er vrient å si noe om den erfaringa. Sier du det blei godt øl, så blei det jo godt ølTja, forrige med Skare fikk ti gram frossen gjær. Fikk en halvfull liters ziplock pose med tørket topphøstet gjær. Cirka hundre gram. Reproduserte seg godt den.
Samme med Raftevold Gård bare at den bunnhøstes. Lot vørteren bunnfelle i kjelen før tapping så hva den fikk spise seg feit på var ganske klar vørter og jeg er da trygg på at det er bare gjær jeg har tørka og ikke cold break.
..
Men, jeg gjenbruker gjær sjeldent mer enn en gang og kveiken er supergjær så den fikser nærmest uansett god utgjæring uten utilsiktede usmaker. Får vel skrive det sånn siden ikke alle liker kveik.
Du hadde nok kanskje blitt overrasket hvor godt noen øl kan bli med rett gjærsort. Det brygges jaggu mye skvip rundt om på Sunnmøre, men også mye som er ganske bra.Hvis man i utgangspunktet brygger øl med usmaker spiller det vel liten rolle
Godt spørsmål - som sikkert fortjener et bedre svar enn jeg kan hoste opp nå
. Men dette er nå det jeg kommer på i farta:. Det blir det med alle gjærtyper. Det vil jeg tru er én grunn... Kanskje ligger det noe der? Men når det gjelder evolusjonære betraktninger, kan det jo like gjerne være slik at man vente seg til å like det ølet man fikk - i mangel på alternativer. Jeg er ikke spesielt glad i de smakene kveiken produserer, og har ingen planer om å prøve meg på å brygge med kveik. (Men jeg har smakt tradisjonsøl som jeg ikke kan si er ille - om jeg aldri så gjerne ville.).Jeg leser fra escarpmentlabs.com som du lenker til over: "Å få nok gjærnæring/FAN til gjær, er spesielt viktig for noen av de mest aromatiske gjærtypene, som: Saison, Belgiske og Kveik - alle med høye FAN-krav, og som vil produsere dempet, svovelholdig øl hvis de ikke får nok FAN.Godt spørsmål - som sikkert fortjener et bedre svar enn jeg kan hoste opp nå
Det blir jo øl, uansett
At det ikke har etbalert seg noen tradisjon for å gi kveik tilskudd, skyldes vel ellers at man ikke fikk noen erfaring for at det kunne lønne seg å slenge oppi litt magnesium, eller gi litt ekstra nitrogen. Hvordan skulle man fått det? Den kunnskapen vi har tilgang på nå om hva som kan være gunstig, er et resultat av avansert vitenskap. Og som et resulat brygges det nok stort sett vesentlig mye bedre øl nå enn for bare 50 år sida. "Bonden er en listig rev, tar poteten opp med grev", står det i den gamle studentervisa som hyller akevitten. Men det er grenser for hva man kan vente at han skulle komme på
Men kveiken var jo nødt til å tilpasse seg ekstreme former for mishandling. De typene som har overlevd, er jo virkelig "overlevere"
Kveik er forøvrig en av de gjærtypene som forbruker mest nitrogen, og som sånn sett bør tjene på å få ei ekstra forsyning
Det har vel kanskje mere med pris og alkohol å gjøre enn god smak? ;-)
nja - det er vel stort sett ikke munkene som brygger. Det må bare være en munk sånn noenlunde i nærheten
. Hvilket er vanskelig å unngå all den stund bryggeriet må ligge i klosteret for at det skal kunne kalles trappistøl.
