Godt spørsmål - som sikkert fortjener et bedre svar enn jeg kan hoste opp nå
. Men dette er nå det jeg kommer på i farta:
Det blir jo øl, uansett
. Det blir det med alle gjærtyper. Det vil jeg tru er én grunn.
At det ikke har etbalert seg noen tradisjon for å gi kveik tilskudd, skyldes vel ellers at man ikke fikk noen erfaring for at det kunne lønne seg å slenge oppi litt magnesium, eller gi litt ekstra nitrogen. Hvordan skulle man fått det? Den kunnskapen vi har tilgang på nå om hva som kan være gunstig, er et resultat av avansert vitenskap. Og som et resulat brygges det nok stort sett vesentlig mye bedre øl nå enn for bare 50 år sida. "Bonden er en listig rev, tar poteten opp med grev", står det i den gamle studentervisa som hyller akevitten. Men det er grenser for hva man kan vente at han skulle komme på
.
Men kveiken var jo nødt til å tilpasse seg ekstreme former for mishandling. De typene som har overlevd, er jo virkelig "overlevere"
. Kanskje ligger det noe der? Men når det gjelder evolusjonære betraktninger, kan det jo like gjerne være slik at man vente seg til å like det ølet man fikk - i mangel på alternativer. Jeg er ikke spesielt glad i de smakene kveiken produserer, og har ingen planer om å prøve meg på å brygge med kveik. (Men jeg har smakt tradisjonsøl som jeg ikke kan si er ille - om jeg aldri så gjerne ville
.)
Kveik er forøvrig en av de gjærtypene som forbruker mest nitrogen, og som sånn sett bør tjene på å få ei ekstra forsyning
.